Equinor – Gullfaks C – materialhåndtering og logistikk

Planlegging og tilrettelegging av arbeid i forbindelse med materialhåndtering

Beskrivelse

Ved planlegging av materialhåndtering synes det ikke sikret at viktige bidragsytere til risiko ble holdt under kontroll. Arbeidsgiver synes ikke å ha sikret at arbeidet ble lagt til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske belastninger kunne unngås for den enkelte arbeidstakeren og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kunne føre til fare- og ulykkessituasjoner ble redusert.

Begrunnelse

Gullfaks C er en gammel innretning og vi så flere eksempler på forhold som bidrog til å øke risikoen i forbindelse med materialhåndtering:

• Det var ikke tilrettelagt for sikker materialhåndtering under vedlikehold i anleggene i forbindelse med demontering og montering av utstyr. Under vedlikehold ble det derfor brukt mye rigging. Det var ikke etablert materialhåndteringsplaner som sikret at risikoen i forbindelse med disse operasjonene var identifisert for en omforent og sikker håndtering. Vi ble fortalt at de enkelte skiftene laget forskjellige planer for hver enkelt arbeidspakke.
• Det var flere trange landingsdekk om bord. For eksempel lastedekk på C14, der det var foreslått utbedring for å lette arbeidet med å lagre flere lastbærere.
• Vi så under befaring at det var mange blindsoner for kranfører, og ble fortalt at opptil 70% av landingsområdene var blindsoner.
• Det var døgnkontinuerlig drift og høyt aktivitetsnivå i forbindelse med både boring og båtanløp. Særlig på natten var det høy belastning på logistikkpersonellet i forbindelse med løfteoperasjoner som krevde ekstra personell (blindløft eller flytting av lastbærer for å rydde landingsplasser)
• Vi ble fortalt at det ofte var mangelfull styring av logistikk mellom land og hav. Dette ga utfordringer med mellomlagring og lagerplass om bord, og medførte unødvendig mange forflytning av lastbærere i trange områder og til forsyningsfartøy. Det kom også fram i flere intervju at det var så knapt med lagerplass for lastbærere at én ny lastbærer kunne medføre flere ekstra forflytninger og rydding for å få plass. Dette førte til ytterligere belastning på logistikkpersonellet.
• Det kom fram i intervju at det var tungvint å flytte materiell om bord uten kran. Vi ble fortalt at det for eksempel ikke var mulig å transportere europaller gjennom flere døråpninger i transportruter, og at det var flere trapper og nivåforskjeller i forbindelse med materialhåndtering i anlegget. Dette medførte mye manuell håndtering og ergonomiske utfordringer.
• Det var 4 offshorekraner om bord. Det var flere turbineksosutløp i nærheten av kran 1, 2 og 3. Disse kunne, i uheldige vindretninger gi både turbineksos og utfordringer med varmepåvirkning til kranene. Det kom fram i intervju at kran 3 av og til fikk alarmer når den lå parkert grunnet varmepåkjenning. Dette påvirket både tilgjengeligheten til kranene og også beredskapsfunksjoner, og var med på å øke risikoen i forbindelse med materialhåndtering om bord.
• Det var ikke identifisert en egen stilling som hadde operasjonelt ansvar på natt, operasjonelt ansvarlig på dagtid skulle også være tilgjengelig om natten ved behov.

Det var imidlertid innført operasjonelle kompenserende tiltak for å redusere risikoen. Disse bestod blant annet i:

• Det var innført en midlertidig ekstra stilling i logistikklaget. Denne var aktivitetsstyrt, og det var ikke besluttet om den skulle være permanent.
• Mye av personellet som jobbet i logistikklaget hadde lang erfaring og fartstid om bord.
• Det var bevissthet fra ledelsen med god overlapp mellom gammelt og nytt personell i forbindelse med personellavgang for erfaringsoverføring.
• Det ble praktisert daglige koordineringsmøter ved behov.

Se også avvik 5.1.1 om slangetromler og mangelfull beskyttelse for operatør

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 29 - Planlegging

  (sist endret: 01.01.2011)

  , første ledd

• Aktivitetsforskriften § 33 - Tilrettelegging av arbeid

  (sist endret: 01.02.2019)

  jf. andre ledd