Equinor – Kvitebjørn – materialhåndtering

Nødkjøringsystem på offshorekraner med personelløft

Beskrivelse

Løfteoperasjoner med offshorekranene kunne ikke utføres på en forsvarlig måte i situasjoner der hovedkraftsystemet falt ut. Det var ikke identifisert risikoreduserende tiltak i forbindelse med dette.

Begrunnelse

Kranene på Kvitebjørn var sertifisert og godkjent for personelløft. De inngikk i beredskapen i forbindelse med løft av MOB båt, og kunne også brukes for løft av personell med annet utstyr. De var konstruert med systemer for både nødkjøring og nødlåring. Nødkjøringsystemet skulle operere alle kranens bevegelser, mens nødlåringsystemet skulle senke lasten vertikalt. Kranene på Kvitebjørn var fra innretningen var ny, med oppstart i 2004, og plassert nord og sør på plattformen. For nyere kraner som er levert etter 2013 skal nødkjøringsystemet være utformet etter gjeldende EN 13852-1 Cranes — Offshore cranes Part 1: General-purpose offshore cranes. Det skal blant annet være mulig å aktivere nødkjøringsystemet uten forsinkelse, og operere det fra krankabinen. Den nye standarden er ikke lagt til grunn for kranene på Kvitebjørn.

Både nødkjøring- og nødlåringsystemene på kranene hadde mangler knyttet til å sikre personell eller last som hang i kroken hvis kranenes hovedkraftsystem falt ut.

• Systemet for nødkjøring var tidkrevende å aktivere, og det medførte sannsynlighet for feil ved aktivering. Mellom 15 til 20 ventiler måtte manuelt opereres i kranens maskinrom for å koble systemet om i nødkjøringsmodus. Vi ble fortalt at denne prosessen kunne ta opptil 15 minutter.
• Ved aktivering av systemet måtte en person ned i kranens pidestall for å koble til elektrisk strøm. For å komme ned i pidestallen måtte det åpnes en tilkomstluke, og personen måtte klatre ned en stige, anslagsvis tre meter. Pidestallen var et lukket rom uten ventilasjon. I samme rommet var også kranens slepering. Selskapet hadde ingen rutiner for entring i forbindelse med å klatre ned i pidestallen med tanke på pusteluft.
• På vei ut og inn gjennom luken var det heller ikke tilrettelagt med egnede håndtak som kunne gripes fatt i.
• Ved operering av nødkjøringsystemet måtte kranfører være plassert i maskinrommet, da det var her operatørspakene var plassert. Det var kun mulig å se kranens last gjennom en luke som ble åpnet i veggen i maskinrommet. Kranfører fortalte at de aldri opererte systemet uten å være to personer
• Selskapet kunne ikke legge frem en analyse der de hadde vurdert risikoreduserende tiltak.
• Det var bemerket i servicerapporten som ekstern sakkyndig virksomhet la til grunn for sakkyndig kontroll i 2022 at ingen av kranene hadde et fungerende nødkjøringsystem. I servicerapporten beskrives at kranene stoppet opp under nødkjøringen og en måtte vente til systemenes akkumulatorer var fylt opp før en kunne kjøre videre.
• Videre kom det fram i rapportene til ekstern sakkyndig virksomhet for 2021 at det var gitt pålegg om at nødlåringsystemet heller ikke fungerte tilfredsstillende på sørkranen, og at årsaken måtte avklares og utbedres. Det var kun mulig å senke lasten 5-10 meter når en skulle nødlåre før bevegelsen stanset. Ekstern sakkyndig virksomhet kommenterte at det skulle være mulig å låre 30 meter ifølge leverandøren av kranen. Dette pålegget var lukket uten tiltak av Equinor sin egen sakkyndige virksomhet med henvisning til at kranen hadde et fungerende nødkjøringsystem. I ekstern sakkyndig virksomhet sin rapport for 2022 var det kommentert i servicerapporten at det for nordkranen ikke var mulig å nødlåre mer enn 13 meter. For sørkranen var det kun mulig å nødlåre 26,5 meter.

For observasjonen om nødlåring vises ellers til vårt tilsyn på Kvitebjørn med rapport datert 12. april 2012, vår sak 2011/1390 avvik nummer 5.1.3.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 92 - Løfteoperasjoner

  (sist endret: 01.01.2023)

  første ledd og styringsforskriften § 17 om risikoanalyser tredje ledd bokstav d