Analyse av arbeidsmiljøet
Beskrivelse
Equinor hadde ikke utført nødvendige analyser som sikret et forsvarlig arbeidsmiljø og ga beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger på Åsgard B.
Begrunnelse
- Working Environment Health Risk Assessment (WEHRA) er Equinors foretrukne verktøy for å identifisere, kartlegge og vurdere arbeidsmiljørisiko knyttet til ergonomi, kjemisk og fysisk arbeidsmiljø i Equinor. I GL0387 betegnes WEHRA som en grov workshop modell (Coarse workshop model) som bør suppleres med andre kartleggingsdata. I tilknytning til WEHRA-prosessen var det på Åsgard B utført enkelte detaljerte vurderinger av risiko for muskel- og skjelettplager, enten av ergonom eller av HMS-leder. Utover WEHRA-prosessen hadde imidlertid de ansvarlige for Åsgard B i liten grad involvert fagkompetanse innen henholdsvis ergonomi, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø til å utføre kartlegginger og risikovurderinger. Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kan bidra til utvikling av eller forverring av muskel- og skjelettplager, som for eksempel høy arbeidsbelastning eller oppgaver med høye krav og lav kontroll. Under tilsynet kom det frem at slike faktorer ikke systematisk var blitt inkludert i analyser og vurderinger av risiko for muskel- og skjelettplager.
- Det var ikke utført tilstrekkelige analyser av støyeksponeringsforhold (jf. avvik 5.1.6)
- Det var ikke utført tilstrekkelige analyser av kjemiske eksponeringsforhold (jf. avvik 5.1.7)
- Det var mangler knyttet til analyse av psykososialt arbeidsmiljø (ref. avvik 5.1.5)
Hjemmel
Ergonomiske forhold
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at arbeidet var lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering og arbeidsstilling.
Begrunnelse
- Under tilsynet kom det frem at personell omfattet av tilsynet hadde flere arbeidsoppgaver som innebar vanskelig tilkomst, uheldige arbeidsstillinger og tungt arbeid. Eksempler på dette var:
- forflytning og håndtering av gassflasker,
- tilkomst til pumper (boosterpumper),
- operering av manuelle ventiler (302 separator)
- og vedlikeholdsarbeid i maskinrom til kran.
- Dette var arbeidsoppgaver med potensiell risiko for muskel- og skjelettplager, men som var mangelfullt kartlagt eller ikke kartlagt eller risikovurdert i det hele tatt. Enkelte av arbeidsoppgavene med identifisert helserisiko hadde vært registrert i Equinors system for registrering og oppfølging av arbeidsmiljøavvik (Synergi WERisk) over lengre tid uten at det var blitt implementert korrigerende eller kompenserende tiltak.
- I 2018 ble det identifisert risiko for muskel- og skjelettplager i forbindelse med inspeksjon og vedlikehold i kranens maskinrom. I 2021 ble denne risikoen vurdert til oransje/høy risiko i WERisk, og at “tiltak må iverksettes”. Under tilsynet var dette ikke utbedret, men det var definert tiltak med frist i begynnelsen av 2022. Det har tatt lang tid å få på plass tiltak for å redusere den identifiserte risikoen, og personell har dermed utført disse arbeidsoppgavene under høy risiko for muskel- og skjelettplager siden 2018.
Hjemmel
Helserisiko knyttet til støy
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at eksponering for hørselskadelig støy ble unngått for alle arbeidstakere på Åsgard B.
Begrunnelse
- HWERO for Åsgard B 2021, konkluderte med at støy (områdestøy, impulsstøy og egenprodusert støy) var en betydelig risikofaktor, og ble vurdert til risiko oransje 4 på enhetens risikokart.
- Det var i løpet av de siste årene registrert åtte arbeidsrelaterte støyskader på Åsgard B.
- En rekke personellgrupper var vurdert til å ha arbeidsoppgaver i områder med støynivåer over 85 dBA, inkludert prosessoperatør, kranfører, dekksoperatør, elektriker, automatiker, mekaniker og kokk. Det kunne ikke fremlegges dokumentasjon på at eksponeringskartlegginger var gjennomført for personellgrupper som ble ansett for å ha høy støybelastning på Åsgard B
- Under tilsynet ble det presentert kun én støykartlegging (impulsstøy PSV-mekaniker) gjennomført i løpet av de siste fem årene. Ut over dette ble det ikke fremlagt noen faglige kartlegginger med tilhørende risikovurderinger av støyeksponeringsforhold på Åsgard B.
- Fremlagte eksponeringsberegninger for prosessoperatører og mekanikere var basert på opplysninger fra støykart og angitte oppholdstider i ulike områder. Beregningene tyder på at støyeksponeringsnivåene for disse gruppene hadde økt.
- I en oversikt over støyeksponeringsrisiko fra 2014 identifiserte beregninger at fire områder på Åsgard B hadde over 180 risikotimer knyttet til støy, med område M72 – EL 54000 som høyest med 1422 risikotimer. I følge Equinors GL0169 skal områder med over 180 risikotimer kategoriseres som høy risiko/rød, og undersøkelser gjennomføres. Det ble ikke fremlagt dokumentasjon på at slike undersøkelser var gjennomført for noen av de fire identifiserte områdene.
- Bruk av QuietPro var anbefalt i støyhefte og i Equinors GL 0169. HWERO for 2021 konkluderte med at QuietPro var lite i bruk med unntak av for helidekkpersonell. Det er kjent at leverandøren av QuietPro har avviklet produksjonen, og ikke lenger tilbyr vedlikehold av dette hørselsvernet.
- Under tilsynet ble det fremlagt eksempler på støyreduserende tiltak., Effekten av tiltak som hadde blitt gjennomført var imidlertid ikke verifisert, ut over utbedret klamring i U43 og U44, der det var oppnådd en støyreduksjon på 3-4 dBA. Det var heller ikke vurdert om tiltakene hadde medført en reduksjon av støyeksponeringsnivå for ulike stillingsgrupper om bord.
- Under tilsynet ble det i samtlige intervjuer påpekt at støy utgjorde den største arbeidsmiljø-utfordringen på Åsgard B.
- Kontroll av daglig støyeksponering og oppholdstider i støyende områder ble delvis styrt på grunnlag av støykart. Støykartene for Åsgard B hadde imidlertid revisjonsår 2011/2015. Equinors GL0169 anbefaler at støykart oppdateres minimum hvert sjette år. I flere intervjuer ble det bemerket at ulike driftsbetingelser kunne bidra til å påvirke områdestøynivåene. Dette var ikke reflektert i støykartene.
- I flere WE-risk-saker var det stilt spørsmål til om støynivåene indikert i støykartene reflekterte de faktiske støyforholdene (WE-Risk 1636844 og 1938373). Helse og arbeidsmiljø (HAM)-personell hadde ikke blitt engasjert for å avklare dette, eller oppdatere støykart
- Planlagte målinger og kartlegginger av støy hadde i flere tilfeller ikke blitt gjennomført eller hadde blitt utsatt med svak begrunnelse (WE-Risk 1636854 og 1638406). I WE-Risk 1636854 var blant annet frist for verifisering av støynivå utsatt fra 1.4.2021 til 28.2.2022, med begrunnelse at nye HMS-ledere skulle settes inn i saken.
- Støydosimetre var tilgjengelige på innretningen. Det var imidlertid uklart i hvilken grad disse ble benyttet og hvor eventuelle resultater ble loggført. Det var også uklart hvordan det ble sikret tilstrekkelig opplæring i bruk av støydosimetrene.
Hjemmel
Helserisiko knyttet til kjemisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Det var ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås.
Begrunnelse
Benzen
- I HWERO for 2021 var det angitt flere områder og aktiviteter på innretningen hvor eksponering for benzen kunne forekomme, bl.a. produsert-vannbehandlingsanlegg, åpning av hydrokarbonførende utstyr, drenering, prøvetakingspunkter og arbeid på ventiler i verksted.
- Benzen-eksponering var angitt som oransje risiko i HWERO. Det var imidlertid ikke gjennomført eksponeringsmålinger for benzen de siste fem år, og heller ikke planlagt for dette i 2022.
- Risiko ble delvis styrt på grunnlag av direktevisende målinger av benzen ved enkeltoppgaver, det manglet imidlertid en systematisk tilnærming til hva som initierte målinger/bruk av måleutstyr. Det var også uklart hvem som hadde ansvar for å utføre målingene og hvordan måleresultatene ble registrert og benyttet i det overordnede arbeidet med å kommunisere og redusere risiko.
- Hovedsakelig ble måleutstyret CUB benyttet for å styre eksponeringsrisiko for benzen. Dette instrumentet måler imidlertid ikke spesifikt på benzen. Det kunne ikke vises til underlag som begrunnet de angitte tiltaksnivåene/alarmgrensene for hvilket verneutstyr som skulle benyttes. Det var heller ikke spesifisert forventinger til handlingsmønster og registrering av hendelser dersom en fikk alarm på måleren.
- Logg over registrerte benzenmålinger fra perioden 2016-2018 viste at flere oppgaver hadde høyt eksponeringspotensial (opptil 10 ppm). Blant annet var det målt 8 ppm i pustesone ved åpning av LT/LST, der det ble anbefalt å benytte vifteassistert åndedrettsvern. Det var imidlertid ikke utført vurderinger knyttet til at anbefalt vifteassistert åndedrettsvern (turbo) har beregnet beskyttelsesfaktor 40 (opplysninger fra produsent). Ved bruk av SR500/SR580 vil man dermed kunne oppnå et benzennivå på innsiden av åndedrettsvernet som tilsvarer 12-timers grenseverdi ved bruk i arbeidsatmosfærer med 8 ppm benzen.
- Biologisk overvåking av S-PMA i urin ble til en viss grad benyttet for å kontrollere om implementerte barrierer hadde hatt tilstrekkelig effekt. Ny grenseverdi for benzen i arbeidsatmosfæren og begrensninger i følsomhet ved denne metoden, gjør imidlertid at S-PMA i urin ikke lenger er en egnet biologisk markør for benzeneksponering.
Kvikksølv
- I HWRO for 2021 var det identifisert flere oppgaver hvor kvikksølveksponering kunne forekomme, blant annet arbeid i aminanlegg, entring av tanker, klargjøring, splitting av utstyr, drenering og bytte av filter regenerert TEG.
- Det ble ikke funnet dokumentasjon på at målinger av kvikksølvdamp i arbeidsatmosfæren hadde blitt utført etter perioden 2013-2017.
- Oversikt over tidligere registrerte måleresultater viste at arbeid mot enkelte systemer kunne innebære høy risiko for kvikksølveksponering.
- Kvikksølvmåler var tilgjengelig om bord på innretningen. Det var imidlertid uklart hvem som hadde ansvar for å gjennomføre kvikksølvmålinger, og hvilken opplæring som var gitt med hensyn på bruk av måleinstrumentet.
- I dokumentet «Beste praksis for håndtering av kvikksølv på Åsgard B (2018)», var det identifisert behov for ytterligere kartlegginger basert på ny kunnskap. Tilsendt oversikt over utførte kartlegginger viste at dette ikke var gjennomført. Det forelå heller ingen planer om å gjennomføre slike kartlegginger.
Andre kjemiske faktorer og inneklima
- LRA var inkludert som faktor i HWERO for 2021, men eksponeringsrisiko ble betraktet som lav i Equinor. Dokumentasjon som støttet opp om at denne konklusjonen også var relevant for Åsgard B kunne ikke fremlegges under tilsynet.
- Det var få eksempler på gjennomførte tiltak for å redusere kjemisk helsefare ut over bruk av personlig verneutstyr.
- Det var et metanolanlegg på Åsgard B. Ved bruk av filtrerende åndedrettsvern som beskyttelse mot innånding av metanol, vil filtertype AX være påkrevd. Det kunne ikke bekreftes at dette var tilgjengelig om bord. Det ble uttalt at vifteassistert åndedrettsvern av type SR500EX (turbo) ble benyttet i forbindelse med arbeid på metanol-anlegget. Dette åndedrettsvernet er ikke EX-godkjent for arbeid i atmosfærer med gassblandinger som inneholder metanol. AX filter til SR500EX finnes derfor ikke.
- Inneklima: Under tilsynet fikk vi informasjon om at inneklima i kontoret som ble benyttet av logistikk/maritim leder ikke var tilfredsstillende. Dette forholdet hadde ikke blitt fulgt opp.
Hjemmel
Bemanning
Beskrivelse
Det var ikke sikret tilstrekkelig bemanning for enkelte personellgrupper på Åsgard B.
Begrunnelse
- Det var i perioder for høy arbeidsbelastning for SKR-operatører. Utfordringer knyttet til bemanning og arbeidsbelastning for SKR-operatørene hadde vært identifisert og kjent gjennom flere år uten at tilstrekkelige tiltak var gjennomført.
- I 2016 ble det etablert en arbeidsgruppe for å se på kapasitet for SKR-operatører ifm. ny driftsmodell DB 16-19. Redusert kontroll over arbeidet og økt bruk av overtid/ekstrautkall ble identifisert som potensiell risiko med redusert bemanning
- I WEHRA for SKR gjennomført i august 2019 ble det identifisert høy psykososial risiko knyttet til arbeidsbelastning for SKR-operatører. Det kom fram i WEHRA at SKR-operatørene arbeidet under forhold som i noen tilfeller førte til frykt for å skape en situasjon eller hendelse pga feilhandlinger. I WEHRA kom det også fram at dette var en kjent problemstilling som hadde blitt tatt opp internt/i selskapet i flere år.
- I WE-risk saken i 2019 om «Daglig overvåking/visuell overvåkning av optimalisering av prosess» står det under begrunnelsen for at psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø var satt som «oransje» dvs høy risiko: «Ifm DB 16-19 gikk bemanningen i SKR fra 3 til 2 operatører på dag, fortsatt 2 operatører på natt. En arbeidsgruppe utarbeidet i denne prosessen en liste med tiltak/forutsetninger som skulle gjennomføres i forbindelse med nedtrekk. Disse forutsetningene oppleves ofte å bli utfordret, og man opplever manglende respekt for prosessen som ble gjort – hvor enkelte tiltak som ble satt i gang enda ikke har en tilfredsstillende løsning. Det har vært mangel på tydelig kontinuitet i arbeidet med å følge opp denne prosessen over tid, og manglende evaluering av prosessen»
- Den 23.03.2021, nesten ett og et halvt år etter WEHRA, ble det gjennomført en «Nå-analyse» for SKR på Åsgard B. Her ble for stor arbeidsbelastning i SKR igjen trukket fram som en utfordring. Ifølge rapporten beskriver ledelsen på Åsgard B bemanningen i SKR som «ikke robust bemanning». Med det menes at bemanningen er tilstrekkelig for normal drift, men at det ikke skal mye variasjon til før oppgavene overskrider kapasiteten til operatørene. I Nå-analysen ble det beskrevet en rekke forhold som bidro til høy arbeidsbelastning med normal bemanning (altså uten ekstra ressurser fra Offshore fagsenter (OFS)). Det står i rapporten: «I perioder med mye aktivitet planlegges det vanligvis med en ekstra SKR operatør. Det er imidlertid nylige eksempler på at arbeid har blitt forsinket og at arbeidsbelastningen for SKR har kommet etter at den ekstra bemanningen har vært avsluttet».
- Knyttet til bruk av overtid står det i Nå-analysen: «Det rapporteres at det ofte er behov for at personer står utover de normale 14 dagene. Som regel står 1 – 2 personer fra hvert skift en uke ekstra, enten SKR eller uteoperatører. Samtlige SKR operatører vi snakket med hadde blitt spurt om å stå en uke ekstra på inneværende tur».
- Det ble bekreftet i intervju i dette tilsynet at SKR-operatørene i perioder opplevde for høy arbeidsbelastning
- Dokumentasjon mottatt i tilsynet bekrefter at det er mye bruk av utvidet oppholdsperiode og overtid for SKR-operatører på Asgard B.
Det er også indikasjoner på for lav kapasitet for andre grupper enn SKR-operatører:
- Det var mye bruk av utvidet oppholdsperioder og en del arbeid utover 12 timer for enkelte grupper på Åsgard B. Det kom fram i intervju og i dokumentasjon at enkeltpersoner kunne jobbe utvidet oppholdsperiode i stort omfang, og at dette ble opplevd som belastende.
- Vi ba i tilsynet om oversikter som også viste omfang av overtid/utvidet oppholdsperiode for innleide og ansatte i OFS. 21 av de 22 arbeidstakerne fra Semco, som var innleid til prosess, mekanisk og logistikk i 2020 og 2021, hadde hatt utvidet oppholdsperiode, men antall timer varierte betydelig mellom personer.
- Den viktigste grunnen for utvidet oppholdstid som ble oppgitt var at bemanningen ikke var robust nok til å tåle sykefravær eller uforutsette behov. Det ble sagt at tilgang til personell ifm. aktivitetstopper fra OFS/Semco har blitt bedre den senere tid, men at dette i liten grad hadde betydning mht. å dekke opp for korttidssykefravær og uforutsette behov. Personell fra OFS er hovedsakelig tenkt brukt dersom det er behov som strekker seg over lengre tid.
- Det kom fram i intervju at enkelte opplevde stor arbeidsbelastning og at det å ikke ha tid til å ivareta alle arbeidsoppgavene på en tilstrekkelig god måte var psykisk belastende.
- I intervju kom det også frem at det krevde ekstra kapasitet å lære opp nye og at dette bidro til høy arbeidsbelastning. Mye innleie, og liten forutsigbarhet og langsiktighet i personellsammensetning forsterket denne utfordringen.
- I listene vi har fått oversendt ser vi eksempler på at enkelte har arbeidet ut over maksimalt antall tillatte arbeidstimer pr år (se avvik 5.1.6).
Indikasjoner på for lav bemanning og for høy arbeidsbelastning på Åsgard B har også blitt påpekt i andre tilsyn som er utført i løpet av de to siste årene:
- I tilsynet med Åsgard B innen prosessikkerhet, teknisk sikkerhet, vedlikeholdsstyring og risikostyring (2019) står det i resultatdelen av rapporten at det ble sagt i intervjuer at endringene i bemanningen hadde ført til mindre tid til vernearbeid og korrigerende vedlikehold, økt grad av innleid personell og høyere arbeidsbelastning for de som arbeider om natten i prosessavdelingen.
- I tilsynet med Equinors risiko- og barrierestyring (2020) på Åsgard B fremkom det, på bakgrunn av oversendt dokumentasjon og informasjon, indikasjoner på noen utfordringer vedrørende kapasitet og kompetanse på Åsgard B over tid. Dokumentasjon tilsendt i forbindelse med tilsynet viste blant annet at det i perioden 2017 til 2020 hadde vært en høy bruk av utvidede arbeidsperioder. Samlet sett utgjorde utvidede oppholdsperioder/ekstrautkall 11395 timer i 2019 for driftspersonell på Åsgard B, noe som tilsvarer 7,8 stillinger i en 2/4 rotasjon. Enkeltpersoner hadde også arbeidet betydelig overtid ut over tolv timers skift.
Hjemmel
Arbeid ut over maksimalt antall tillatte arbeidstimer pr år
Beskrivelse
Tre personer har arbeidet utover maksimalgrensen for den samlede arbeidstiden til havs i løpet av ett år
Begrunnelse
I listene vi har fått oversendt ser vi eksempler på at enkelte har arbeidet ut over maksimalgrensen for den samlede arbeidstiden, dvs. 2177 timer i løpet av et år (som er summen av alminnelig arbeidstid beregnet på grunnlag av rammeforskriften § 37 andre ledd med tillegg av maksimal overtid etter § 41 tredje ledd for virksomhet som er bundet av tariffavtale). To personer innenfor Logistikk og SKR har jobbet 2198 og 2187 timer. Når det gjelder innleid personell fra Semco så vi et tilfelle der en innleid mekaniker, som var innleid i 9 måneder på Åsgard B i 2021, hadde et årstimeverk på 2194,5 timer.
Hjemmel
Styring av psykososialt arbeidsmiljø
Beskrivelse
Equinor har ikke sikret et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, velferd og trygghet.
Begrunnelse
- Kartleggingsverktøyet Global People Survey (GPS) / PRI bygger på standardiserte spørsmål der målgruppen er personell på globalt nivå. GPS/PRI vil derfor i liten grad være tilpasset de lokale risikoforhold i de enkelte enhetene – noe som betyr at man ikke nødvendigvis fanger opp lokale problemstillinger på Åsgard B.
- Denne begrensningen knyttet til GPS/PRI er synliggjort i Equinors GL 0429 om risikostyring av psykososialt arbeidsmiljø. Her står det at «PRI skåre ikke kan brukes som den eneste indikatoren, bare kombinert med andre data/informasjonskilder».
- Det har ikke blitt gjennomført mer detaljerte kartlegginger av psykososial risiko for mekanisk, prosess og logistikk. Disse gruppene utfører, så samme måte som SKR, arbeid der feilhandlinger kan få store konsekvenser.
- Under tilsynet fremkom det ikke at GPS/PRI ble sett i sammenheng med andre aktiviteter (f.eks. risikovurderinger) knyttet til psykososial og organisatorisk risiko når GPS/PRI ble fulgt opp lokalt.
- Oppfølging av GPS for 2020 på Åsgard B var mangelfull ved at det ikke ble spesifisert konkrete tiltak, og arbeidsbelastning ble ikke adressert.
- Equinor hadde ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp psykososial risiko knyttet til høy arbeidsbelastning og overtidsbruk/utvidet oppholdsperiode på Åsgard B (jf. forbedringspunkt 5.2.1).
- I tillegg til arbeidsbelastning hadde Nå-analysen utført for SKR negative observasjoner knyttet til blant annet teamsammensetning og ledelse. På tross av dette gikk det lang tid før kartleggingen ble fulgt opp. Analysen ble gjennomført 23.03.2021, men ble først lagt inn i Synergi 15. november 2021, rett før tilsynet.
Hjemmel