Ergonomisk utforming
Beskrivelse
Det var mangelfull ergonomisk utforming av flere arbeidsplasser
Begrunnelse
Det ble under befaringen i boligkvarteret observert en rekke støvfeller:
- Det var åpning mellom skap/reoler og tak. Dette var gjennomgående i hele boligkvarteret. Det ble opplyst at alle skap og reoler skulle forlenges opp til taket.
- I hele boligkvarteret var det lister på gulv og rekkverk som måtte rengjøres daglig.
- I vaskeriet var vaskemaskiner og tørketromler ikke bygd inn.
- Små objekter som f.eks. kontakter og temperaturregulatorer var ikke innfelt i vegg.
Oppvaskrom:
- Det var trange forhold og terskler som gjorde at ren oppvask måtte bæres både fra oppvaskbenk til tralle og fra tralle og ut i messeområdet.
- Luka fra messe og inn til oppvask var smal. Det var kun plass til 2 kurver, noe som medførte unødig mye manuell håndtering av dekketøy. Dette var ikke vurdert.
- Det fantes ikke kasserolleoppvaskmaskin med eget rom til dette. Det medførte merarbeid ved at kasseroller måtte skrubbes manuelt før de kunne settes inn i oppvaskmaskinen.
Byssa:
- Kun i deler av byssa var det hev-/senkefunksjon på arbeidsbenker.
- Vaskevann fra stekepanner kunne ikke tømmes direkte i avløpet, men måtte tømmes i en beholder med hjul som deretter måtte trilles til avløp.
- For å fylle vann i stekepanna, måtte en slange fra en slangetrommel et par meter unna benyttes. Det fantes ingen kran som var lett tilgjengelig.
- Forpleiningspersonellet måtte bære mat fra bysse til messe pga. høy terskel tilhørende branndør. Terskelen medførte økt belastning for forpleiningspersonellet.
- Avtrekkssystemet over kjøkkenøya hadde ikke selvrensfunksjon.
Fra uteområde og inn til proviantlagre:
- En høy terskel utenfor proviantlagrene representerte en utfordring med tanke på provianthåndtering fra uteområdet og inn til proviantlagre. Det var ikke besluttet hvilke tiltak som skulle gjennomføres. Det var også hindringer på transportveien mellom planlagt heis og dør inn til proviantlagrene.
Vaskeri:
- Det var to rom med vaskemaskiner og tørketromler med et bretterom imellom. Mellom rommene og ut til gangen var det høye terskler (til sammen 4 terskler). Dette var et område med høyfrekvent transport med traller.
- Kjeledressopphenget var høyt montert og ville medføre repetitivt arbeid i uheldig arbeidshøyde. En utbedring var under diskusjon, men det var ikke tatt noen beslutning.
Lugarer:
- Det var store, tunge sofaer i alle lugarer. Under disse samles støv og skitt. Det var ikke mulig å rengjøre under disse uten å innta ugunstige arbeidsstillinger.
På broen:
- Her hadde det vært diskutert om det skulle anskaffes en gulv-vaskemaskin, men dette var ikke besluttet.
Uteområder:
- Det manglet hev-/senkbare arbeidsbenker i verksteder. Dette var identifisert av AKOFS, men tiltak var ikke besluttet.
- Mange terskler hindret en god og effektiv materialhåndtering i uteområdene, særlig inn og ut av verkstedene. Det fantes flere relativt små verksteder. Kun ett av verkstedene hadde tilgjengelig løftehjelpemiddel.
- Materialhåndteringsplanen forelå ikke, og det var uklart hva man ville gjøre av tiltak. Det var også uklart om man planla en systematisk vurdering av hvorvidt bratte, smale trapper var et arbeidsmiljøproblem med hensyn til objekter som eventuelt skulle fraktes opp og ned trapper.
- Åpningskraft på dører var ikke målt verken i uteområder eller i boligkvarter. Dette var planlagt utført etter balansering av HVAC-anlegget, enten sent i prosjektet eller tidlig i operasjon.
Dette er faktorer som for grupper av personell samlet sett vil representere en vesentlig risiko for muskel- og skjelettplager. Noen av faktorene var identifisert, men for kun et fåtall var det tatt beslutninger om tiltak. Man hadde i stor grad involvert brukere, men personell med spesiell kompetanse innen ergonomi var ikke benyttet i prosjektet.
Hjemmel
Ergonomisk vurdering
Beskrivelse
Mangelfull ergonomisk vurdering av arbeidsplasser
Begrunnelse
Fagkompetanse innen ergonomi hadde ikke vært brukt i prosjektet, med unntak av en ergonomisk kartlegging utført for forpleiningspersonell i november 2019 (se nedenfor). For øvrig var bruk av ergonomikompetanse planlagt først i drift, 3. kvartal 2020.
I arbeidsmiljøinspeksjoner og WEHRAer var det ikke brukt ergonomisk fagkompetanse. I arbeidsmiljøprogrammet (Working Environment (WE) Programme LWI2020), punkt 3.7 sto det at identifikasjon og vurdering av potensielle problemområder ved utforming av arbeidsplasser som kan føre til muskel- og skjelettplager, skulle dekkes i WEHRAer for ulike personellgrupper. I WEHRAene hadde imidlertid ikke AKOFS benyttet ergonomikompetanse, slik WEHRA veiledningen «WEHRA - Working Environment Health Risk Assessment», punkt 3.4, anbefaler. I veiledningen står det også at fagpersonell skal samle inn data i forkant av workshopen, jf. punkt 3.2.2.
Det hadde vært utført en ergonomisk risikovurdering for cateringpersonell. Det vises til «Ergonomisk kartlegging rapport 2019, Catering personell ansatt ved AKOFS Seafarer», datert 13.11.2019. En rekke oppgaver er vurdert, og det er brukt formålstjenlige metoder som KIM og Ergorisk. Imidlertid bidrar flere forhold til å svekke rapporten som beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak:
- Det refereres innledningsvis blant annet til NORSOK-standardene S-002, C-001 og C-002, samt innretningsforskriften, men det er ikke gjort en systematisk gjennomgang opp mot krav i standardene.
- Det er ikke ved hjelp av formålstjenlige metoder vurdert hva høye terskler, i for eksempel vaskeriet og i bysse/oppvask/messe-området, har å si for risiko for muskel- og skjelettplager.
- Ergorisk er en av metodene som er brukt for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager. Her gjøres vurderinger per kroppsdel, samt en totalvurdering som baserer seg på disse vurderingene. I totalvurderingen «forsvinner» eksponering på enkeltvise kroppsdeler vurdert som rød fordi de blir «blandet med» grønne og gule vurderinger når det i rapporten kun refereres til totalvurderingene for hver arbeidsoppgave. Det betyr at flere oppgaver, for eksempel oppgaven mottak av proviant (s. 14), framstår som gul, til tross for at risikonivået for både rygg og skulder er vurdert som rødt. Rødt betyr her «høy risiko hvor endring vil være nødvendig og tiltak skal prioriteres» (s. 12).
- Mange av oppgavene, eksempelvis «Daglig vask av lugar» (s. 32) består av flere deloppgaver; støvtørking, vask av toalett og gulvvask. Det kommer ikke fram hvilke av deloppgavene som er vurdert med Ergorisk.
- Det står i rapporten (s. 8) at Ergorisk også inkluderer evaluering av psykososiale faktorer. Dette er misvisende siden Ergorisk kun inneholder to spørsmål til arbeidstaker vedrørende opplevelse av stress og arbeidstempo. Det framkommer heller ikke hvor mange arbeidstakere som er spurt.
Hjemmel
Belysning
Beskrivelse
Mangelfull kartlegging og verifikasjon av belysningsnivå
Begrunnelse
Det var gjennomført kartlegging av belysningsstyrke, der rapporten konkluderte med at mange områder hadde for lave nivå. Det pågikk arbeid med å utbedre belysningsforholdene om bord. Det forelå imidlertid ikke planer for verifiserende kartlegginger i etterkant av utbedringene.
AKOFS kunne ikke dokumentere at områder med behov for ekstra arbeidsplassbelysning var kartlagt. Ved befaring om bord observerte vi flere arbeidsområder med lite lys, eksempelvis ved område for styring av ventiler ved slangestasjonen akterut.
Hjemmel
Lagring av kjemikalier
Beskrivelse
Det var ikke vurdert om kjemikalier som ble lagret i kjemikalielageret kunne reagere med hverandre
Begrunnelse
I hovedkjemikalielageret ble syrer og baser lagret i trehyller på hver sin side av rommet. AKOFS kunne ikke vise til vurderinger på at kjemikaliene som ble lagret, ikke kunne reagere med hverandre ved ulike hendelser og dermed utgjøre en risiko, f.eks. ved lekkasje eller brann. Dette gjaldt både hensyn til egnetheten til å lagre kjemikalier i trehyller, samt vurdering av om kjemikalier som kunne reagere med hverandre var tilstrekkelig adskilt.
Hjemmel
Utforming av malerverkstedet
Beskrivelse
Mangelfull utforming av malerverkstedet
Begrunnelse
Malerverkstedet var utformet både som lager og arbeidsplass for blanding av maling. Det var installert avtrekksskap, men dette var kun egnet til blanding av små malingsspann. En del blandingsarbeid måtte derfor gjøres på dørken. Utformingen av arbeidsplassen beskyttet ikke i tilstrekkelig grad personell mot helseskadelig kjemisk eksponering og var ikke ergonomisk tilrettelagt.
Hjemmel
Kjemisk arbeidsmiljø i byssa
Beskrivelse
Mangelfull utforming og vurdering av byssa med hensyn til kjemisk arbeidsmiljø
Begrunnelse
Utforming av steke- og bakeområdet i byssa bidro potensielt til økt kjemisk eksponering for kokk:
- Byssa hadde 2 stekepanner som var plassert på kjøkkenøya. Én stekepanne manglet luftgardin og én var plassert i enden av kjøkkenøya uten at det var montert sidevegg. Dette kunne bidra til spredning av stekeos ut i byssa. Det var heller ikke kartlagt om avtrekkshetta over stekeområdet hadde tilstrekkelig kapasitet til å fjerne stekeos.
- Det ble daglig bakt brød og andre bakevarer om bord. Eltemaskinen og bakeområdet var plassert sentralt i byssa uten at det var gjort tiltak for å hindre spredning av melstøv. Det var eksempelvis ikke installert avtrekk over bakebenken.
Kjemisk eksponering for kokk var på tilsynstidspunktet ikke risikovurdert eller kartlagt.
Hjemmel
Styrende dokumenter
Beskrivelse
Mangelfullt utarbeidede styrende dokumenter innen arbeidsmiljø i AKOFS sitt styringssystem
Begrunnelse
Det var flere eksempler på mangelfullt utarbeidede styrende dokumenter:
- I stillingsbeskrivelsen til sykepleier, Safety & Training Coach og mellomledere var deres hovedoppgave innen arbeidsmiljøoppfølging beskrevet slik: «Arrange for a good WE and good interpersonal relationships in the workplace». Det var ikke videre utdypet hva dette innebar.
- I intervju kom det fram at i kontrakten som var inngått med Offshore Health Service (OHS) at sykepleier skulle ha en rekke oppgaver knyttet til oppfølging av arbeidsmiljø. AKOFS stillingsbeskrivelse for sykepleier samsvarte ikke med dette. Det var ikke satt kompetansekrav innen arbeidsmiljø.
- I intervju kom det fram at det var uklart om det var laget en opplæringsplan for Safety & Training Coach. Det var heller ikke samsvar mellom forventede arbeidsoppgaver og det som stod i stillingsbeskrivelsen når det gjaldt oppfølging av arbeidsmiljø (jf. kulepunkt 1).
- Det var utarbeidet en AKOFS People Survey Procedure. Denne vises det til i Working Environment Manual. Det framkom ikke hvordan undersøkelsen skulle brukes til å forstå psykososial risiko enkeltvis og samlet, og opp mot andre arbeidsmiljøfaktorer, eksempelvis ergonomi. Det vises i AKOFS People Survey Procedure til at negative tilbakemeldinger presenteres for ledelsen og arbeidstakerrepresentanter. HR hadde ansvar for utførelsen og analyse av resultater fra undersøkelsen og hadde ansvar for å ta initiativ til tiltak. I Working Environment Manual kap. 6.4 Reporting and Follow up vises det til at sykepleier offshore skulle følge opp tiltaksplaner og sørge for statusrapporter til OIM. Det var uklart hvilket eierskap ledelsen skulle ha til resultater og oppfølging etter undersøkelsen, og deres ansvar i oppfølgingsarbeidet var ikke beskrevet.
- Det var uklart hvordan «Manual handling» prosedyre skulle tas i bruk og virke etter hensikten; «provide guidance on correct planning and precaution when manual handling a load». Det sto bl.a. ikke hvem prosedyren rettet seg mot, og det var uklart hvordan man skulle forholde seg til de ulike angivelsene av gjennomsnittlig løftekapasitet i pkt. 2.1. Det framgikk for eksempel ikke tydelig når løftehjelpemidler skulle tas i bruk.
- Det fantes ikke en prosedyre for varsling i AKOFS sitt styringssystem. Det var utarbeidet en brosjyre for varsling som blant annet beskrev hvordan man skulle gå fram for å varsle, og i intervju kom det fram at det var en godt synlig lenke til framgangsmåte for varsling på intranettet til AKOFS. Det var også synlig materiell om bord: poster utenfor messe, plakat på informasjons-tavle utenfor messe og plakat på VO-tavle på maindeck. Det framkom imidlertid ikke om framgangsmåten for varsling også gjaldt innleid personell. Og så vidt vi kunne se, forelå ikke noe av det utarbeidete materiellet på norsk.
- Prosedyren «Safety delegate and Working Environment Committee (WEC) Norway» hadde enkelte mangler. For eksempel nevnes:
- Det var ikke tydelig at forpleiningsselskapet skulle ha representanter i AMU (punkt 4.1.1).
- Det var uklart hvorvidt det skulle være ett hovedverneombud (HVO) per skift eller ett for alle skift, se pkt. 2.1.
- Det var uklart i hvor stor grad arbeidstakerrepresentanter hadde deltatt i utarbeidelsen av styrende dokumenter.
- WE Manual ble ansett som det viktigste dokumentet for arbeidsmiljøstyring. Dette var ikke er ferdig utarbeidet.
Hjemmel
Godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT)
Beskrivelse
AKOFS hadde ikke knyttet til seg godkjent BHT
Begrunnelse
AKOFS hadde inngått kontrakt med leverandør av offshore helsetjenester, Offshore Health Services (OHS). OHS var imidlertid ikke godkjent BHT ifølge Arbeidstilsynets godkjenningsordning. I tilsynet kom det frem at Spir Helse (Spir), som var en offentlig godkjent BHT, skulle levere BHT-tjenester til AKOFS gjennom OHS. Spir var lokalisert i Sandnes, mens OHS var lokalisert i Trondheim. Kontaktpersonen i OHS var bindeleddet til AKOFS når det gjaldt BHT-tjenester.
I regelverket fremkommer det implisitt at selskapet plikter å knytte seg direkte til en godkjent BHT. Ordningen med bistand fra Spir gjennom OHS gir ikke tilstrekkelig nærhet til AKOFS til at Spir kan bistå slik regelverket krever. AKOFS hadde dermed ikke knyttet til seg godkjent BHT etter intensjonen i regelverket.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten
Normgrunnlag ved samsvarsmåling i boligkvarteret
Beskrivelse
Mangelfullt normgrunnlag ved samsvarsmåling i boligkvarteret
Begrunnelse
Veiledningen til innretningsforskriften § 58 angir at standardene NORSOK C-001 og C-002 (C-standardene) anbefales brukt, men at maritimt regelverk til en viss grad kan benyttes for å oppfylle krav til boligkvarteret. De aktuelle paragrafene i Sjøfartsdirektoratets forskrift kan kun brukes som alternativ norm til C-standardene på de spesifikke forhold angitt i den enkelte paragraf. I SUT-søknaden refereres det til at C-standardene skal brukes i tillegg til krav fra maritimt regelverk.
Ved gjennomgang av AKOFS sine gap-vurderinger av innretningen mot C-standardene fremgikk det at AKOFS hadde sett bort ifra krav i C-standardene for forhold hvor veiledningen til innretningsforskriften § 58 åpner opp for at maritimt regelverk til en viss grad kan benyttes. Dette ble også bekreftet i møter og intervjuer i tilsynet.
I tilsynet foretok vi stikkprøver i AKOFS sitt register for identifiserte avvik (Deviation and action tracker) og fant eksempler på forhold i C-standardene som likevel var identifisert som avvik til tross for mangelfullt normgrunnlag.
Hjemmel