Systematisk beredskapstrening
Beskrivelse
Det var mangler i systemet som skal sikre tilrettelegging og oppfølging av trening av beredskapsorganisasjonen om bord på Askepott
Begrunnelse
Relevant personell skal istandsettes til å håndtere feil, fare og ulykkessituasjoner. Det skal som del av barrierestyringen settes ytelseskrav til barrierelementer, og gjennomføres verifikasjon av ytelse.
I intervjuene og ved dokumentasjonsgjennomgang ble følgende avdekket:
- Trening og øvelser for personell som utgjorde operasjonelle- og organisatoriske barriereelementer var ikke ivaretatt.
- Brønnsikringslaget trente hver tur. 3. part ble involvert, men deltakelse av 3.parts selskap ble ikke dokumentert. 3. part har en viktig rolle i brønnsikring og ble ikke fulgt opp og registrert på samme måte som KCAD personell. Trening knyttet til brønnkontroll sikret ikke at alt relevant personell fikk øve på å håndtere operasjonelle forstyrrelser og feil, fare- og ulykkessituasjoner.
- Det er utfordrende for en del beredskapslag å få beredskapstrening gjennomført i arbeidstiden. Bårelag og redningslag (redning i høyden) var bemannet av personell som det var utfordrende å få samlet og trent samtidig. Eksempelvis hadde en av redningslagsmedlemmene kun to praktiske øvelser i 2018. Redningslaget er det tekniske mest krevende laget og de hadde ikke noen fagpersoner eller treningsmateriale som kunne rettlede dem. Dette ble oppfattet som utfordrende og førte til at utbytte av treningene ble begrenset.
- Det var ingen prosess for håndtering av avvik eller frafall fra treningene i forbindelse med sykdom, operasjonelle hensyn eller andre årsaker.
- Det var manglende oppfølging av førstehjelpskompetanse. Det var ikke system for oppfølging av frafall fra førstehjelpstrening. En av førstehjelperne om bord hadde et kurs datert april 2014 og kun 3 registrerte moduler i 2018.
- Det var vanskelig å få en oversikt over MOB treninger og øvelser som innebar at båten faktisk var på sjø. En visste heller ikke hvem av deltakerne som faktisk hadde vært i MOB og fått reell trening på bruk av MOB båt.
- Trening og prosedyrer knyttet til evakuering med livbåt hadde lite fokus på utsetting i ekstremvær eller oppfølging av hva en skulle gjøre når en først var i båten, redning og overlevelsesfasene.
Hjemmel
Kjemisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Det var mangelfull systematisk styring av kjemisk arbeidsmiljø på Askepott
Begrunnelse
Flere forhold på riggen var forbundet med kjemisk eksponeringsfare og helserisiko, særlig ved boreoperasjoner med høye slamtemperaturer og ved enkelte vær- og vindforhold ute på dekk. Det ble under tilsynet avdekket flere eksempler på mangelfull styring av kjemisk arbeidsmiljø:
- Kartlegging og risikovurderinger:
- Det ble opplyst at eksos på dekk og i boreområder opplevdes som svært sjenerende ved enkelte vær- og driftsforhold. Særlig gjaldt dette i perioder med behov for kjøring av mer enn to dieselgeneratorer. Helserisiko var ikke kartlagt eller risikovurdert.
- Kjemisk arbeidsmiljø for 3. part var ikke kartlagt eller risikovurdert. Eksempelvis hadde Baker FES ansvar for kakshåndtering om bord. Kakshåndteringsanlegget var plassert i et område på innretningen ved atmosfæriske ventpunkter fra mudpitter. Helseskadelig kjemisk eksponering var dermed en potensiell risiko både ved håndtering av kaks og ved opphold i nærheten av ventpunkten
- Avvikshåndtering og risikoreduserende tiltak:
- Atmosfæriske ventpunkter fra shakerne var lokalisert rett ved gangvei og arbeidsområde på rørdekk. Kartlegging utført i august 2018 av oljetåke og oljedamp konkluderte med at personell ved enkelte værforhold i verste fall kunne eksponeres for konsentrasjoner langt over grenseverdi for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Det ble påpekt i rapporten at tekniske tiltak var nødvendig og at det i mellomtiden burde foreligge kollektive organisatoriske løsninger, som skriftlige instrukser med akseptkriterier. Vi fikk opplyst at tekniske tiltak for utbedring av både atmosfæriske ventpunkter og slamkjøler var under behandling. Det forelå imidlertid ingen tidfestet plan for gjennomføring av tiltakene. Under tilsynet kom det også fram at organisatoriske løsninger ikke var etablert og at det i stor grad var opp til den enkelte å vurdere risiko og behov for vernetiltak.
- I drillerbua var det installert kullfilter som teknisk tiltak for å redusere den opplevde eksponeringen. Det var imidlertid ikke etablert vedlikeholdsprogram for kullfilteret og under tilsynet kom det fram at det var lite kjennskap til filterets begrensninger
- Personlig verneutstyr:
- Ved enkelte arbeidsoppgaver var det nødvendig å bruke åndedrettsvern. Filterbaserte halv- og helmasker var tilgjengelig for personell generelt. Vifteassistert åndedrettsvern var kun tilgjengelig for sveiser. KCAD hadde ikke utført individuell tetthetstesting av åndedrettsvern der de kunne dokumentere at den enkelte bruker hadde fått tilpasset maske som ga forsvarlig tetning. I intervju framkom det også at personell hadde lite kjennskap til ulike faktorer som kunne påvirke tetningen mellom maske og ansikt, eksempelvis at skjeggstubber ville medføre lekkasje. KCADs prosedyre «Krav til personlig verneutstyr og arbeidsbekledning» hadde lite spesifikk informasjon om filtertyper og filterbytte, eksempelvis: «filterbytte skal utføres i god tid før metning, og senest ved luktfornemmelse (kontrolleres i ikke luftforurenset område)». Luktfornemmelse anses som lite egnet sensor for filterbytte.
- Det var ikke etablert periodisk vedlikeholdsprogram med service på vifteenhetene til sveisers åndedrettsvern for å sikre drift av viftene.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15 om bruk av personlig verneutstyr
Hørselsskadelig støy
Beskrivelse
Det var mangelfull oversikt og kontroll på støyeksponering for støyutsatte grupper om bord
Begrunnelse
- Det var flere områder med høyt støynivå på innretningen og enkelte områder med oppholdstidsbegrensninger. Vi fikk opplyst under tilsynet at det nylig var utført personbårne støydosimetrier av ulike personellgrupper om bord, men at måleresultatene enda ikke var sammenstilt, rapportert og formidlet til aktuelt personell.
- Det var manglende system for, samt mangelfull kunnskap blant personell om bord om hvordan eksponeringstider skulle beregnes ved arbeid i flere områder med risiko for eksponering for hørselsskadelige støynivå.
- I intervjuer framkom det at det var mangelfulle kunnskaper om begrensninger knyttet til bruk av hørselsvern, samt varierende praksis for vedlikehold av hørselsvern om bord.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15 om bruk av personlig verneutstyr
Ergonomiske forhold
Beskrivelse
Det var mangelfull kartlegging av ergonomiske forhold for personell om bord på Askepott
Begrunnelse
KCAD: Det ble i juni 2018 gjennomført en generell helserisikovurdering innen arbeidsmiljø for KCAD personell som omhandlet støy, kjemikalier/støv, belysning, stråling/felt, biologiske faktorer, klima, vibrasjoner og ergonomi. Dette var en grovkartlegging som innen ergonomi baserte seg på faglig skjønn uten bruk av anerkjente og validerte metoder, og det var ikke gjort en samlet vurdering av belastningen for grupper av personell.
KCAD hadde ikke planlagt en nærmere gjennomgang av ergonomiske forhold i 2019. Dette til tross for at grovkartleggingen blant annet viste til at den ergonomiske eksponeringen for stillingskategorien boredekksarbeider var «særlig betydningsfull», og at denne gruppen hadde oppgaver som innebar høy risiko.
I kartleggingen av hvilke oppgaver de ulike stillingskategoriene utførte, var enkelte forhold ikke identifisert og heller ikke risikovurdert.
Eksempel:
- Gassflasker på inntil ca. 80 kg ble fraktet til og fra sveiseverkstedet. Disse måtte løftes manuelt ut og inn av container. Selv om man var to om oppgaven, ble dette opplevd som tungt. Dette lå også langt over 25 kg grense for løft under optimale forhold, som på Arbeidstilsynets hjemmesider frarådes.
- 37 kg gassflasker ble fraktet manuelt opp 2-3 trappetrinn inn til ferskvannsgeneratorrom.
- Funn fra helserisikovurderingen var ikke sammenstilt med psykososiale faktorer for å gi et helhetlig bilde av risiko for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
ESS: ESS hadde gjennomført en ergonomisk kartlegging på Askeladden datert september 2017. Denne tok kun for seg fysisk tilrettelegging uten å vurdere enkeltvis eller samlet risiko for muskel- og skjelettplager for grupper av personell knyttet til utførelsen av oppgaver. Det var ikke benyttet anerkjente og validerte metoder i vurderingene. Ergonomiske risikofaktorer var ikke vurdert i sammenheng med psykososiale faktorer for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager, til tross for at det blant annet kom fram i intervju at forpleiningspersonellet opplevde svært høy arbeidsbelastning. Mangelfull kartlegging av ergonomiske forhold gav et svakt beslutningsgrunnlag for prioritering og implementering av tiltak.
Hjemmel
Psykososiale forhold
Beskrivelse
Det var manglende kartlegging av risiko knyttet til psykososialt arbeidsmiljø for personell på Askepott
Begrunnelse
Det var ikke gjennomført risikovurderinger eller kartlegginger av psykososialt arbeidsmiljø om bord på Askepott, verken for KCAD eller ESS personell. Generell helserisikovurdering utført i juni 2018 omhandlet ikke psykososiale faktorer. Under tilsynet kom det fram at dette var et tema de fleste ledere og verneombud hadde lite kunnskap om. Det kom videre fram at det ikke var gjort tiltak fra KCADs side for å skaffe seg oversikt over psykososiale risikofaktorer på en systematisk måte. En psykososial undersøkelse var planlagt gjennomført i august 2019 for KCAD-personell. ESS-ansatte om bord kjente ikke til at det var planlagt en slik kartlegging for dem, til tross for at det kom fram i intervju at de opplevde at arbeidsbelastningen var svært høy. Under intervju ble det for eksempel hevdet at verneombudet i ESS hadde liten tid til å utøve vervet på en tilfredsstillende måte, og at det var svært vanskelig å tilrettelegge for arbeidstakere som slet med helseplager. Dette gjaldt spesielt når POB oversteg 120. Forpleiningsleder måtte da jobbe som kokk på heltid og utføre lederoppgaver etter endt normalarbeidstid.
På tilsynstidspunktet forelå det dermed ikke oversikt over psykososiale faktorer som kunne være medvirkende til økt helserisiko.
Hjemmel
Felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU)
Beskrivelse
FS-AMU fungerte ikke i samsvar med kravene i regelverket
Begrunnelse
- Flere saker som skulle vært behandlet i FS-AMU hadde ikke vært behandlet. Dette gjaldt for eksempel plan for oppdrag for bedriftshelsetjenesten, ergonomirapport for ESS-ansatte og KHMS-planen. Flere saker som var relevante for FS-AMU var behandlet i MODU AMU, hvor 3. part og forpleiningsselskapet ikke var representert. Dette gjaldt blant annet sak om overmadrasser. FS-AMU hadde ikke deltatt i å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet om bord på Askepott.
- Det manglet tre varamedlemmer på arbeidstakersiden i FS-AMU.
- BHT var ikke invitert til møtet i FS-AMU 15.6.2018, og de var heller ikke til stede under møtet 7.9.2018.
- I møtereferatene fra de to møtene i FS-AMU som var avholdt kom det ikke klart fram hvem som var hhv. arbeidstakerrepresentanter og arbeidsgiverrepresentanter. I ett av møtereferatene manglet også selskapstilhørighet, hvem som hhv. var til stede eller hadde meldt frafall. I intervju kom det fram at 3. part ikke var representert i noen av møtene i FS-AMU.
- Enkelte punkter var uklare i (KCAD-MVK-02) «Retningslinjer for arbeidsmiljøutvalget (AMU)», rev. 14, eksempelvis:
- Under pkt. 5.2 «Arbeidsmiljøutvalget og dets aktivitet» var det ingen beskrivelse av FS-AMU sine oppgaver.
- Det var uklart hva som menes med KCADs «ordinære AMU», pkt. 5.3.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 2-3 om arbeidsmiljøutvalgets oppgaver, bokstav a), 3-7 om arbeidsmiljøutvalg, siste ledd og 3-11 om stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer
Avvikshåndtering
Beskrivelse
Det var mangelfull håndtering av avvik på Askepott
Begrunnelse
- Korrigering av avvik etter flere observasjoner som ble gjort allerede før Cat-J riggene forlot verftet i Korea i 2017 var ennå ikke utført på Askepott og kompenserende tiltak manglet (se våre rapporter etter tilsyn på Askeladden 7.3.2017 i Korea og ved Coast Center Base (CCB) i Bergen 8.1.2018). I boligkvarteret gjenstod blant annet kjeledressoppheng i vaskeriet og nye stoler i messa for å lette arbeidet til renholdspersonellet. En rekke støvfeller ble observert før riggene forlot Korea. Disse ble kartlagt mens riggene lå ved CCB. I tilbakemelding til oss den 17.7.2018 ble vi informert om at kun et mindretall av støvfellene skulle utbedres. Videre ble vi informert om at KCAD i samarbeid med operatør ville finne frem til en ordning der et eget team skulle sendes ut til riggen for å vaske ned støv-/fettfellene dersom det skulle vise seg nødvendig. I siste tilbakemelding til oss fra KCAD 6.11.2018 sto saken om støvfeller som «lukket». Forpleiningen som var om bord under tilsynet kjente ikke til ordningen. Det var uklart for oss om ESS hadde vært involvert i vurderingen av behovet for et nedvaskteam.
- Avvikshåndtering i forbindelse med ventpunkter var mangelfull. Se avvik 5.1.2, kulepunkt to om avvikshåndtering og risikoreduserende tiltak.
Hjemmel