System for barrierestyring for Tambar
Beskrivelse
Manglende sammenheng mellom identifiserte farer, strategier og spesifikke ytelseskrav for definerte barrierer.
Begrunnelse
Aker BP har basert seg på at relevant informasjon er tilgjengelig som en del av eksisterende designdokumentasjon for Tambar. Eksisterende designdokumentasjon viser imidlertid ikke i tilstrekkelig grad en konsistent, synlig og klar overgang fra risikoanalyser, via barrierestrategi og videre til spesifikke ytelseskrav til barriereelementer.
Sentrale barrierestyringsdokumenter som risikoanalysen (TRA), «Fire, explosion, escape and evacuation strategy (FEEES)», «Design accidental load specification» og ytelsesstandardene, er utgitt i perioden fra 2001 til 2016. Dokumentene har mangler og det er manglende sammenheng mellom dokumentene. Aker BP har i barrierekartleggingen som ble gjennomført høsten 2016 selv identifisert behov for å oppdatere flere av dokumentene.
Vår vurdering er basert på følgende observasjoner:
- FEEES og «Design accidental load specification» er ikke oppdatert etter at MPP-modulen ble installert. Blant annet har Aker BP i sin egen barrierekartlegging avdekket at det ikke er samsvar mellom FEEES og «Cause & effect» - diagram (PS 3A F4.1) og at «Design accidental load specification» ikke er oppdatert med nye laster for fallende laster som følge av MPP (PS 2 F 2.7).
- FEEES er utarbeidet i forbindelse med design og framstår ikke som en beskrivelse av det som faktisk er installert. Se for eksempel kapittel 6.1.
- Ifølge barrierekartleggingen (PS 1, F.1.8) er det uklart om batterirom skal ha over- eller undertrykk, dette er ikke beskrevet i barrierestrategien.
- «Design accidental load specification» refererer til andre designlaster enn det som oppgis i gjeldende QRA fra 2016.
- Eksempler på mangler ved ytelsesstandarder:
- PS 8 – Active fire protection
- PS-en inneholder krav til hovedringledning (F1) som ikke eksisterer på Tambar.
- Det er ikke samsvar mellom PS 8 (F.2) og FEEES (14.2.1) når det gjelder kapasitet til kombinert sjøvann- og brannvannspumpe.
- PS 9 – Passive fire protection
- MPP HVAC/LER har A-0 skille, ikke A-60 som det står i PS (kap. 13).
- I oppstartsmøte på land ble det opplyst at det ikke er fullstendig samsvar mellom PS-er og FV-program når det gjelder vedlikeholdsintervall.
Et tilsvarende avvik ble påpekt i forbindelse med tilsyn på Valhall i 2015. BP Norge (BPN) brukte den gang lang tid på å komme fram til en løsning for å lukke avviket. Den skisserte løsningen baserte seg på eksisterende verktøy og dokumentstruktur. «Risk assessment tool» (RAT) ble da beskrevet som et sentralt verktøy for å synliggjøre sammenhengene mellom risiko, strategi og ytelseskrav.
Etter sammenslåingen av BPN og Det norske er RAT erstattet av PIMS. Aker BP har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig at PIMS skal erstatte den rollen som RAT var tiltenkt, et verktøy som synliggjør den røde tråden i barrierestyringen.
Vi har blitt informert om at det er allokert ressurser til å utarbeide felles metodikk, struktur og oppsett for barrierestrategier og ytelseskrav, og at dette arbeidet pågår. Vi er ikke forelagt en konkret plan for når dette arbeidet skal være ferdig. Vi er heller ikke forelagt en plan for å gjennomføre det konkrete forbedringsarbeidet dette medfører på Tambar.
Høsten 2016 ble det gjennomført en barrierekartlegging på Tambar. Det er vårt inntrykk at kartleggingen er et godt utgangspunkt for å avklare og utbedre potensielle mangler i barrierene på Tambar, men at flere av funnene burde vært bedre kjent i offshoreorganisasjonen, ref. kap. 5.1.2. Det er etablert et system for oppfølging og lukking av funnene, men mange av de definerte tiltakene er å vurdere hva som må gjøres for å kunne lukke funnene. Vi kan derfor ikke se at Aker BP har etablert en konkret og realistisk plan for å lukke de funn som innebærer avvik mot regelverket.
Hjemmel
Innretningsspesifikk informasjon for håndtering av feil, fare- og ulykkessituasjoner
Beskrivelse
Mangelfull formidling av nødvendig informasjon for å sikre at personellet har tilstrekkelig innretningsspesifikk kompetanse til å håndtere feil- fare og ulykkessituasjoner.
Begrunnelse
Barrierekartleggingen fra høsten 2016 og gjeldende totalrisikoanalyse (TRA) for Tambar inneholder informasjon om innretningsspesifikke detaljer som har betydning for håndtering av feil, fare- og ulykkessituasjoner. Flere av disse var ikke reflektert i operasjonelle rutiner eller kjent blant relevant personell offshore.
Eksempelvis:
- Ula forsyner Tambar med strøm via en kabel som kommer inn på innretningen i brønnhodeområdet. Denne er potensielt utsatt for laster fra hydrokarbonhendelser.
- Brannvannpumpen på Tambar stopper ved bortfall av strøm og ved aktivering av ESDII.
- Vi ble informert om at betegnelsen på ESD nivåene er ulike på Tambar og de ubemannede innretningene på Valhall. Det er det samme personellet som bemanner Tambar og Flankene på Valhall. Dette kan derfor være en kilde til misforståelse ved manuell initiering av ESD.
- Logikken ved gassdeteksjon er forskjellig på Tambar og Ula. På Tambar tas det ikke hensyn til detektorer ute av drift. For områder der det kun er to detektorer vil en dermed ikke få bekreftet gassdeteksjon med påfølgende nedstengning dersom en av detektorene er ute av drift. Dette er ikke tilstrekkelig kjent i beredskapsledelsen offshore.
- Gjeldende TRA for Tambar opplyser at det er stor usikkerhet knyttet til grunnlaget for vurderingen om at verste prosessbrann (WCPF) ikke vil kunne eskalere til eksportstigerør. Relevant personell i offshoreorganisasjonen (personell i beredskapsledelsen) var ikke informert om denne usikkerheten i designet.
Mangelfull innretningsspesifikk informasjon som nevnt over øker muligheten for eskalering i en feil, fare- eller ulykkessituasjon.
Gjennom intervjuer ble det også avdekket at denne type informasjon ikke er belyst i beredskapstrening og øvelser. Vårt inntrykk fra ulike intervjuer var at plattformspesifikke øvelser og treninger i stor grad baseres på en generell DFU-beskrivelse samt generell kunnskap om innretninger og aktiviteter ombord. Det fremkom at innretningsspesifikk informasjon fra risiko- og beredskapsanalyser, barrierekartlegging etc. i liten grad benyttes ved utarbeidelse av spesifikke øvelsesscenarier, «tabletops» og treninger på innretningen.
Hjemmel
Beredskapsplan
Beskrivelse
Beredskapsplanen for Tambar inneholder flere konkrete feil og mangler.
Begrunnelse
Beredskapsplanen beskriver at formålet med planen er å gi personell på Ula/Tambar feltet klare retningslinjer å handle etter og å hjelpe disse til å reagere effektivt i en beredskapssituasjon. En gjennomgang av planen viser imidlertid at den inneholder flere konkrete feil, eksempelvis:
- For DFU 31 «Mann over bord ved arbeid over sjø» beskrives Tambars MOB båt. Tambar har imidlertid ikke egen MOB båt.
- Petroleumstilsynet vil overta ledelsen ved DFU 51 «Kriminell handling/trussel». Dette er ikke riktig.
- Kontaktinformasjon og rapporteringsstruktur mot land er ikke oppdatert i etterkant av selskapssammenslåingen.
- Beskrevne områderessurser reflekterer ikke dagens situasjon.
Aksjonsplanene for beredskap er av generell karakter og inneholder mangelfull informasjon om innretningsspesifikke detaljer som har betydning for håndtering av feil, fare- og ulykkessituasjoner, ref. kap. 5.1.2.
Hjemmel