System for barrierestyring
Beskrivelse
Mangler ved system og prosess for styring av barrierer.
Begrunnelse
Gina Krog-prosjektets intensjoner for barrierestyring er basert på generelle krav i selskapets styrende dokument TR1055 Performance Standards for Safety Systems and Barriers - Offshore. Sikkerhetsstrategien (Safety Strategies) /26/ for Gina Krog omfatter begge driftsmodi; - med og uten oppjekkbar borerigg. Sikkerhetsstrategien som ble lagt til grunn for tilsynet er datert 24.3.2016.
Sikkerhetstrategien omhandler så langt svært få ytelseskrav til operasjonelle og organisatoriske barriereelementer. Strategien beskriver eksempelvis manuell aktivering av brannskum uten at det fremgår spesifikke ytelseskrav til denne aksjonen.
Innledningsvis i sikkerhetsstrategien defineres Design Accidental Loads og Dimensjoning Accidental Load (DAL), men det er inkonsistens i bruken av begrepene videre ut i dokumentet, jamfør eksempelvis ytelsesstandarden PS10 for passiv brannbeskyttelse. Dokumentet Design Accidental Load Specification /21/ bruker også forkortelsen DAL for Design Accidental Load.
Gjennom samtaler og verifikasjoner om bord fremkom følgende eksempler på barriereelementer der rolle, formål og ytelseskrav ikke er inkludert i sikkerhetsstrategien:
- Kjøreruter for gaffeltruck hadde beskyttelse/barrierer mot eksempelvis hydrokarbonførende rør. Strategi og krav er ikke beskrevet i strategien.
- I ytelsesstandarden PS 10 for passiv brannbeskyttelse fremgår det at «fire rated doors is designed to have same fire rating as the division in which they are installed». Vi ble informert om at branndører inn til evakueringstunnelen ikke kunne motstå en potensiell jetbrann fra en bestemt vinkel, men forholdet var vurdert og funnet akseptabelt. Dette er ikke beskrevet/referert til i sikkerhetsstrategien.
- I veiledningen til innretningsforskriften § 37 om fastmonterte anlegg for brannbeskyttelse, bokstav c) i områder der det kan forekomme sterk vind, bør dette tas hensyn til ved dyseplassering og behov for økt kapasitet. I samtaler ble det bekreftet at dette er vurdert og tatt hensyn til. Dette er ikke beskrevet/referert til i sikkerhetsstrategien.
Hjemmel
Bruk av prosessnedstengningsventiler som seksjonaliseringsventiler
Beskrivelse
Mangler ved seksjonalisering av brannområdene på innretningen.
Begrunnelse
Basert på informasjon mottatt i tilsynet er det uklart om det er installert et tilstrekkelig antall nødavstengningsventiler i prosessanlegget for å sikre at brannbelastning ikke overskrider hovedområdets evne til å motstå brann.
Krav til seksjonering og trykkavlastning var et forbedringspunkt etter tilsynet på Gina Krog i 2014 (aktivitet 001029004). Statoil svarte da blant annet at ESD ventiler er også brukt for å dele opp prosessen i segmenter for å begrense lekkasje og varighet av brann.
I forbindelse med tilsynet ble det bekreftet at prosessnedstengningsventiler (PSD ventiler) er hensyntatt ved estimering av verste prosessbrann. I følge regelverket er det kun nødavstengningsventiler som skal krediteres. Dersom en intern eskalering i området kan oppstå, må dette volumet også medregnes i den totale brannbelastningen som området skal designes for. Statoil guideline, GL0282 rev.2, beskriver verste brann på følgende måte ; “The worst credible process fire (see reference TR1055) is defined as a fire from a leak in the segment that will give the worst exposure of structures and fire divisions with regards to duration, and heat load distribution. ESD valves and emergency depressurization valves can be assumed to function (PSD valves can not be credited). If the fire can lead to internal escalation to other process segments, this escalation must be taken into account”
Regelverket krever at hovedområdene på innretningen skal kunne motstå at hydrokarbonene fra segmentene avgrenset av nødavstengningsventiler (ESD ventiler) lekker ut med mest ugunstig lekkasjerate og brenner opp uten at det resulterer i eskalering ut av området. Dersom brann fra en lekkasje fra et segment kan resultere i spredning innenfor området, dvs lekkasje fra ytterligere segment i prosessanlegget, må dette tas hensyn til. De valgte designlastene må reflektere disse scenarioene.
Hjemmel
Kjølevannsystem og kontrollpanel tilhørende dieselgeneratoren for brannpumpene
Beskrivelse
Mangelfull robusthet mot potensielle kjølevannslekkasjer som kan sette dieselgeneratorens kontrollsystem ut av funksjon.
Begrunnelse
Under befaringen i dieselgenerator-rommet for brannpumpene observerte vi at dieselgeneratorens rørføring for kjølevann var utstyrt med et stort antall flenser og koblinger som i seg selv kan være potensielle lekkasjekilder. Dieselgeneratorens kontrollpanel med sensitive elektriske og elektroniske komponenter er plassert i umiddelbar nærhet til denne kjølevanns-rørføringen (1-1,5m). Slik som dette arrangementet foreligger per i dag kan en potensiell kjølevannslekkasje fra de nærliggende flenser og koblinger kunne sette kontrollsystemet ut av funksjon og medføre omfattende og tidkrevende reparasjonsarbeid.
Hjemmel