I perioden fra juni 2024 til juni 2025 var det flere hendelser på Equinors prosessanlegg Hammerfest LNG, der personell rapporterte om lukt og symptomer som ga mistanke om kjemisk eksponering.
Enkelte av hendelsene ble meldt til Havtil.
Hendelsene som ble gransket inntraff i forbindelse med omfattende anleggs- og byggeaktiviteter knyttet til Snøhvit Future prosjektet (SFP). Equinor er operatør for både HLNG og ansvarlig for SFP-prosjektet.
Basert på hendelsenes omfang, varighet og karakter besluttet Havtil 2. juni 2025 å gjennomføre en samlet gransking av forholdene.
Granskingen omfatter en rekke enkelthendelser, som strekker seg over ett år, fra juni 2024 til juni 2025. Flere av hendelsene fant sted innenfor et kortere tidsrom. Det var også lengre perioder uten registrerte hendelser.
Det totale antallet personer som har arbeidet i området under de ulike hendelsene anslås til 300.
Se intervju med granskingsleder Morten Lunde og Havtil-direktør Sigve Knudsen om granskingen:
Faktiske og potensielle konsekvenser
Majoriteten av de som arbeidet i området rapporterte ikke om symptomer, mens andre opplevde symptomer av varierende karakter og alvorlighetsgrad. For de fleste var symptomene lette og forbigående, mens enkelte ble sykemeldt, noen få over en lengre periode.
Det er ikke påvist varige helseskader knyttet til kjemiske eksponering alene, og det har ikke vært mulig å fastslå med sikkerhet hvilke stoffer eller eksponeringsnivåer personellet ble utsatt for.
Med utgangspunkt i resultater fra luftmålinger utført under og etter hendelsene er det utfordrende å forklare utfallet av hendelsene. Nivåene av forurensinger som ble kartlagt fremstår isolert sett som beskjedne.
Utløsende og bakenforliggende årsaker
Utfallet av hendelsene kan ikke forklares med én enkelt årsak, og granskningen konkluderer med at utfallet skyldes et samvirke av flere forhold.
Mulige eksponeringskilder inkluderer blant annet ventilering fra MEG-tanker (monoetylenglykol), men tilgjengelige målinger og analyser gir ikke et entydig svar. Det vurderes som sannsynlig at flere ulike kilder kan ha bidratt til hendelsene, men at eksponeringen i hovedsak har hatt et begrenset omfang.
Granskingen har avdekket svakheter i Equinors planlegging, risikostyring og oppfølging av kjemisk arbeidsmiljørisiko:
- Risikobildet knyttet til høy byggeaktivitet og samtidig drift var identifisert, men ble i liten grad fulgt opp med konkrete risikoreduserende tiltak.
- Manglende oversikt over potensielle eksponeringskilder og utilstrekkelig involvering av yrkeshygienisk fagkompetanse bidro til et svakt beslutningsgrunnlag.
- Granskingen har også vist at SFPs prosjektorganisasjon, inkludert plassorganisasjonen på HLNG, ikke var tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere at Equinor engasjerte en entreprenør med begrenset erfaring fra arbeid på petroleumsanlegg.
- Samtidig medførte prosjektet et stort antall arbeidstakere uten erfaring fra gassanlegg i drift, noe som økte kompleksiteten ytterligere.
- Oppfølgingen av hendelsene var preget av forsinket rapportering, mangelfull informasjonsflyt og begrenset systematikk i datainnsamling og vurderinger.
- Tiltakene som ble iverksatt var i stor grad basert på operative og menneskelige barrierer, som for eksempel bruk av BES-vakter (brann-, entring- og sikringsvakter) med måleutstyr og manuell ventilering av tanker. Disse tiltakene hadde begrenset evne til å avdekke og håndtere eksponeringsrisiko på en robust måte, og økte samtidig avhengigheten av korrekt samhandling og kommunikasjon mellom involverte aktører.
Granskingen peker også på utfordringer knyttet til det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet, herunder manglende fasiliteter, opplevd svak ledelse og redusert tillit til ledelse blant kontraktørpersonell. Disse forholdene antas å ha påvirket hvordan hendelsene ble opplevd og håndtert, og bidro til å forsterke symptombildet og usikkerheten knyttet til eksponeringene.
Samlet sett vurderes hendelsene å ha representert et utfall nær det realistiske skadepotensialet.
Mangelfull styring og oppfølging medførte økt risiko for både helseskade, samt tap av tillit blant personell. Granskingen konkluderer med at det er behov for styrket risikostyring, bedre tilgang på fagkompetanse, mer robuste tekniske løsninger og forbedret oppfølging av leverandører og arbeidsmiljøforhold.
Avvik
Granskingen har identifisert flere avvik hos Equinor. Dette omfatter:
- Mangelfull planlegging og etterlevelse av interne krav og forutsetninger gitt i PUD/PAD for Snøhvit Future-prosjektet
- Mangelfull tilrettelegging for psykososialt og fysisk arbeidsmiljø
- Mangelfull oversikt over eksponeringskilder på HLNG
- Manglende beslutningsgrunnlag for iverksettelse av tiltak
Hva skjer nå?
Havtils gransking er sluttført. Vi har bedt Equinor innen 29. september 2026 redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert.