Teksten nedanfor er frå vårt likelydande brev av 16. januar 2007 og gjeld rett forståing og bruk av regelverket på dette området; kva det inneber for dei som er ansvarlege etter HMS-regelverket for petroleumsverksemda.
Forankring av flyttbare innretninger og regelverket – presisering, klargjøring og veiledning
Uønskede hendelser har avdekket mangelfull kunnskap om regelverket, så vi ser behov for å presisere og klargjøre regelverkets krav til forankring, her innretningsforskriften § 63 om forankring, fortøyning og posisjonering og rammeforskriften § 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten.
Jamfør også ordningen med samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger i rammeforskriften § 17 siste ledd og rammeforskriften § 29 om søknad om samtykke, da særlig entreprenørens (eier, reder og/eller den som skal stå for driften av en flyttbar innretning) og operatørens ansvar i den forbindelsen.
I tillegg gir vi veiledning om hva en samtykkesøknad etter opplysningspliktforskriften § 5 bokstav b og d bør inneholde om forankring, jamfør opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke. Innhenting av SUT er nødvendig i forbindelse med en konkret søknad om samtykke til petroleumsaktivitet der bruk av en flyttbar innretning inngår, jamfør ovenfor.
Denne søknaden vil da innholdsmessig bestå av to deler: Én del som omfatter de steds- og aktivitetsspesifikke forholdene (særlig operatørens ansvar), og én del som omfatter de innretningsspesifikke forholdene (særlig entreprenørens ansvar), det vil si teknisk tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem. Jamfør veiledningen til rammeforskriften § 29 om søknad om samtykke.
I de tilfellene det måtte være aktuelt å søke om unntak fra kravet til prøvebelastning av ankere, ser vi også et behov for veiledning om hva en slik unntakssøknad bør inneholde, jamfør veiledningen til rammeforskriften § 70 om unntak.
Vi ser også på kravene til vedlikehold, jamfør aktivitetsforskriften kapittel IX om vedlikehold, og sier noe om hvordan deler av disse kan oppfylles for forankringssystem.
Veiledningene som blir gitt, bør ellers følges når en skal oppfylle de kravene dette gjelder, men kravene må ikke oppfylles på denne måten. Se regelverksprinsippene for oppfylling av forskriftskrav i rammeforskriften § 26 om dokumentasjon med veiledning.
Rammeforskriften § 3
Velger en å bruke rammeforskriften § 3, skal forankringssystem dimensjoneres etter relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk slik det lyder etter endringene i 2003, med utfyllende klasseregler gitt av Det norske Veritas eller internasjonale flaggstatsregler med utfyllende klasseregler som gir samme sikkerhetsnivå, jamfør denne paragrafen første ledd. I tilfeller som her ligger altså bruken av Sjøfartsdirektoratets regelverk under vårt reguleringsregime.
Eksisterende dokumentasjon, deriblant maritime sertifikater som er utstedt av norsk eller fremmed flaggstatsmyndighet, kan ellers legges til grunn for å dokumentere oppfylling av krav som er gitt i eller i medhold av rammeforskriften, jamfør veiledningen til rammeforskriften § 3, jamfør rammeforskriften § 26 andre ledd.
Ved bruk av utfyllende klasseregler gitt av Det norske Veritas, skal fabrikasjon av ankerkjettinger minimum samsvare med DNV classification note 2.6 fra 1995. Kjettinger som er produsert etter tidligere regelverk, må samsvarsmåles og avviksbehandles på vanlig måte, jamfør styringsforskriften § 20 om avviksbehandling, jamfør SUT-ordningen.
Jamfør også samtykkeordningen (her særlig innretningsspesifikke forhold) og innretningsforskriften § 82 om ikrafttredelse med veiledning, der nest siste avsnitt i veiledningen sier at kravene i de nye forskriftene får anvendelse ved søknad om nytt samtykke.
For vurderinger av steds- og aktivitetsspesifikke forhold, jamfør samtykkeordningen, er innretningen i alle tilfeller (også når en velger å bruke rammeforskriften § 3) omfattet av innretningsforskriften § 63 om forankring, fortøyning og posisjonering.
Innretningsforskriften § 63
Paragrafen stiller krav om at flytende innretninger skal ha systemer for å kunne holde posisjonen til enhver tid og eventuelt kunne fjerne seg fra posisjonen i en fare- og ulykkessituasjon. Der paragrafen spesifiserer hvilket maritimt regelverk som skal brukes, er dette relatert til og underlagt vårtreguleringsregime, som ved all adopsjon av regelverk.
Veiledningen til innretningsforskriften § 63 åpner for å bruke ISO 19901-7:2000 i analyser av forankringssystemer i overlevelsestilstand. Forutsetninger som er lagt til grunn i forankringsanalysen for den aktuelle lokasjonen, eksempelvis justering av linestrekket, er ellers styrende (begrensende) for bruken av innretningen, jamfør aktivitetsforskriften § 25 om bruk av innretninger.
Merk ellers at det er Sjøfartsdirektoratets forskrift om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger § 6 som skal brukes ved prøvebelastning av ankere. Prøvebelastningen skal utføres med grunnlag i hundreårslasten.
Eventuell søknad om unntak
Dersom innretningen ikke har kapasitet til å prøvebelaste ankrene i samsvar med nevnte forskrift § 6 nr. 4, er det et avvik fra innretningsforskriften § 64, jamfør ovenfor.
Søknader om unntak etter rammeforskriften § 70 bør bekrefte at ankeret er i stand til å motstå hundreårslasten etter dregging. Analysene skal baseres på stedsspesifikke geotekniske data og en sikkerhetsfaktor på 1,25 i forhold til styrken av jorden, jamfør adoptert forskrift § 16 punkt 10 i innretningsforskriften § 64 tredje ledd, beskrive konsekvensene av dregging for de andre linene, annen infrastruktur og tredjepart.
En bør vise hvor mye dregging en kan forvente, og effekten på de andre linene ved at den mest utsatte linen dregger. En bør da sammenligne resultatene med kravene i intakt tilstand, bekrefte at strekket i operasjonstilstanden aldri er større enn testet ankerholdekraft, og at dette gjenspeiles i frakoplingsverdiene i operasjonsmanualene.
Eventuelle unntakssøknader skal senest legges ved samtykkesøknaden, jamfør også nedenfor.
Samtykkesøknaden og opplysninger relatert til forankring
Ved søknader om samtykke etter opplysningspliktforskriften § 5 bokstav b og d, jamfør opplysningspliktforskriften § 6, bør søknaden også inneholde
opplysninger om omfanget av geotekniske undersøkelser, med en kort beskrivelse av grunnforholdene i de øverste lagene, jamfør aktivitetsforskriften § 13 om forundersøkelser,
et kort sammendrag av vurderingen av egnetheten til den aktuelle lokasjonen, blant annet i forhold til hundreårs strømhastigheter, vindhastigheter og bølgehøyder og det planlagte luftgapet mellom bølgekammen og innretningsdekket, jamfør aktivitetsforskriften § 15 om forundersøkelser.
For nordområdene også hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til følgene av havis, isfjell og lave temperaturer, hovedkonklusjonene fra de stedsspesifikke forankringsanalysene og planlagt teststrekk av ankerlinene, en kort oppsummering av operatørens verifikasjon av forankringsanalysene, jamfør rammeforskriften § 19 om verifikasjoner, jamfør også veiledningen til innretningsforskriften § 56 om hovedbærekonstruksjoner siste avsnitt.
Bruk og vedlikehold av forankringssystemer
Ankerkjettinger skal vedlikeholdes som gitt i aktivitetsforskriften kapittel IX om vedlikehold, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden. Jamfør også entreprenørens og operatørens ansvar for de delene som utgjør en samtykkesøknad, jamfør SUT-ordningen.
Forankringssystemet skal blant annet klassifiseres etter aktivitetsforskriften § 46 om klassifisering. Klassifiseringen skal gjenspeiles i krav til analyser, valg og vedlikehold av utstyr, planlegging og prioritering.
Det at komponenter i et forankringssystem har gyldige sertifikater, fritar (altså) ikke den ansvarlige fra å undersøke hvorvidt kjettingen fortsatt er egnet til bruk, avdekke eventuelle mangler og iverksette nødvendige tiltak, jf. korrigerende vedlikehold.
Under normal bruk er ankerkjettinger utsatt for betydelige belastninger, slitasje og korrosjon, og det er svært vanskelig å spore de påkjenningene kjettinger har vært utsatt for, eksempelvis ved ankerhåndtering. Kjettinger som er 20 år eller eldre, er det således hensiktsmessig å resertifisere hvert annet år ved bruk av magnetpulvertesting (MPI) eller tilsvarende på alle tilgjengelige flater i kjettingens totale lengde.
Kjettingstolper som har vært løse i lengre perioder, kan medføre en stor reduksjon i utmattingslevetiden for kjettingløkkene. Gjentatt kaldpressing av løse stolper kan føre til nye startpunkter (kjerver) for utmatting. En bør derfor utføre magnetpulvertesting eller tilsvarende av alle relevante tilgjengelige flater før og etter kaldpressingen.
I tillegg kommer påbudt trening og opplæring i bruk av forankringssystemene, samt styring og oppfølging av operasjonene, jf. blant annet aktivitetsforskriften kapittel VI om operasjonelle forutsetninger og kapittel VII om planlegging og utføring.