Teksten nedanfor er frå brevet vårt av 3. juli 2002 om ”praktiseringen av bestemmelser om nattarbeid, bemanning og kompetanse, pålagte kurs og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning”.
Nattarbeid
Bestemmelsen i det nye HMS-regelverket viderefører gjeldende rett, men kravene er tydeliggjort i det nye regelverket gjennom en ny og mer presis ordlyd blant annet hva gjelder omfanget av nattarbeid. Arbeidsmiljøloven §§ 7, 12 og 14 er også sentrale bestemmelser på området. Det følger blant annet av forarbeidene til arbeidsmiljøloven § 12 at skiftarbeid bør søkes begrenset mest mulig.
Videre pekes det på viktigheten av at den enkelte virksomhet finner frem til best mulige ordninger, og setter inn ekstra ressurser for å dempe de negative virkninger av skiftarbeidet, jf. Ot.prp . nr. 3 (1975-76) og Ot.prp. nr. 50 (1993-94).
I Stortingsmelding nr. 7 (2001-2002) og i behandlingen av samme sies det:
"Skiftarbeid med nattskift gir betydelig reduksjon i søvnmengde og søvnkvalitet . Disse forstyrrelsene er belastende og gir økt risiko for en rekke helseplager. Nattarbeid kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved at trette og uopplagte arbeidstakere kan gjøre flere feil som kan få store konsekvenser. Det har også vist seg, når en sammenlikner tilsvarende arbeidsoppgaver, at det skjer flere arbeidsulykker i tiden mellom kl 00.00 - 06.00 enn på andre tider av døgnet. …
Departementet legger til grunn at operatørene i fremtiden kun gjennomfører aktivitet som er nødvendig for å ivareta forsvarlig drift på natt. Departementet forventer videre at forholdene legges til rette slik at hensynet til ansattes helse, alder og allmenne krav til restitusjon og hvile, tas hensyn til ved organisering av arbeidet og transport."
Nattarbeid er regulert i aktivitetsforskriften § 31 som sier at "Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile". Intensjonen med bestemmelsen er å forebygge negative sikkerhetsmessige konsekvenser for den enkelte arbeidstaker og for virksomheten , samt redusere uønskede helsemessige konsekvenser av nattarbeid.
Bestemmelsen innebærer at nattarbeid begrenses til oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde forsvarlig virksomhet. Slike oppgaver og funksjoner kan være aktiviteter som er nødvendige for å opprettholde produksjonen og aktiviteter direkte knyttet til bore- og brønnoperasjoner. Slike aktiviteter kan videre være vedlikeholdsaktiviteter som er nødvendige for å gjenopprette fysiske barrierer.
Dette innebærer at alt forebyggende og korrigerende vedlikehold som ikke har til hensikt å gjenopprette HMS-kritiske funksjoner, jamfør aktivitetsforskriften § 46 om klassifisering, skal planlegges utført på dagtid.
Aktivitetsforskriften § 31 må for øvrig ses i sammenheng med prinsippene for helse , miljø og sikkerhet i rammeforskriften kap. III og bestemmelser i styringsforskriften, blant annet § 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier og § 12 om planlegging.
Vi har merket oss at selskapene ved OLF mener det er forbedringsmuligheter vedrørende praktiseringen av regelverket på dette området, og er enig i denne konklusjonen . En oppfølging av dette forhold vil være i tråd med de signaler som gis i Stortingsmelding nr. 7 (2002-2002) der det rettes fokus mot de negative virkningene av nattarbeid. Det er i første rekke partene selv som må søke å finne fram til hensiktsmessige løsninger for å forebygge negative helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser av nattarbeid for den enkelte arbeidstaker og for virksomheten.
Spørsmålet om nattarbeid må sees i sammenheng med kravet om nødvendig restitusjon og hvile. Vi viser til Oljedirektoratets <nå Ptil> brev datert 5. juni 2002 vedrørende praktisering av kravet til nødvendig restitusjon og hvile, hvor vi har varslet at vi i august/september vil komme med en forespørsel om status på og planer for hvordan næringen vil følge opp dette. Vi finner det naturlig å trekke inn status og planer i forbindelse med nattarbeid i samme brev.