Innretningsforskriften § 3

§ 3 Definisjoner

Definisjoner som nevnt i rammeforskriften § 6 gjelder tilsvarende for denne forskriften.
I denne forskriften menes med:
  1. bemannede innretninger, innretninger med boligkvarter, eller innretninger som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser til innretning med boligkvarter,
  2. permanent bemannede innretninger, innretninger som er kontinuerlig bemannet, eller som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser,
  3. enklere innretninger, innretninger som ikke er utstyrt med boligkvarter, og som
    1. er ubemannet i normal drift,
    2. bare blir bemannet når personellet kan komme om bord og til enhver tid forlate innretningen på en sikker måte,
    3. ikke inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelse til bemannet innretning og har tilstrekkelig avstand slik at den ikke utgjør en fare for andre permanent plasserte innretninger.
      Enklere innretninger kan være utstyrt med nødkvarter.
  4. bærende konstruksjoner, de delene av innretningen som har som hovedoppgave å overføre belastninger,
  5. nødkvarter, kvarter som gjør det mulig for personellet å overnatte i en nødsituasjon på enklere innretninger,
  6. høytrykk-og-høytemperatur-brønner (HTHT-brønner), brønner som har et forventet innstengningstrykk større enn 69 MPa (690 bar), eller en temperatur høyere enn 150 °C,
  7. løfteinnretning, en sammenbygd enhet som brukes til heising og låring av last, med eller uten horisontal forflytting,
  8. løfteredskap, komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av løfteinnretningen,
  9. rørledningssystemer, undervannsrørledninger og stigerør som transporterer hydrokarboner og andre fluider, med tilhørende sikringssystemer, ventiler, sluser, korrosjonsbeskyttelsessystemer og lignende,
  10. hovedområde, område på en innretning med en spesifikk oppgave eller funksjon,
  11. brannområde, et område som er adskilt fra andre områder med enten brann-/eksplosjonsskille eller tilstrekkelig avstand, slik at designlast for brann eller eksplosjon ikke medfører spredning til et annet brannområde,
  12. brannskille av klasse A, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
    1. det er tilstrekkelig avstivet,
    2. det hindrer spredning av flammer og røyk i minst én time av normert brannprøve,
    3. det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140°C og 180°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
      - klasse A-60: 60 minutter,
      - klasse A-30: 30 minutter,
      - klasse A-15: 15 minutter,
      - klasse A-0: 0 minutter,
    4. eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.
  13. brannskille av klasse B, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
    1. det hindrer spredning av flammer i minst en halv time av normert brannprøve,
    2. det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140°C og 225°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
      - klasse B-30: 30 minutter,
      - Klasse B-15: 15 minutter,
      - klasse B-0: 0 minutter,
  14. brannskille av klasse H, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
    1. det er tilstrekkelig avstivet,
    2. det hindrer spredning av flammer og røyk i minst to timer av normert brannprøve,
    3. det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140°C og 180°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
      - klasse H-120: 120 minutter,
      - klasse H-60: 60 minutter,
      - klasse H-0: 0 minutter,
    4. eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet,
  15. sikkerhetssystem, tekniske barriereelementer som er realisert i et felles system,
  16. sikkerhetsfunksjoner, tekniske barriereelementer som skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader eller ulemper,
  17. dynamiske posisjoneringssystem (DP-system), et system der kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast posisjon,
  18. forankringssystem, forankringssystem av kjedelinjetype eller en kombinasjon av trustersystem og forankring av kjedelinjetype,
  19. dimensjonerende last, karakteristisk last multiplisert med lastkoeffisienter,
  20. ulykkeslaster, laster som innretningen kan utsettes for ved uriktig bruk, teknisk svikt eller uønsket ytre påvirkning,
  21. dimensjonerende ulykkeslast, en ulykkeslast som en funksjon eller et system skal kunne motstå i et gitt tidsrom for å møte de definerte akseptkriteriene for risiko,
  22. designulykkeslast, ulykkeslast som legges til grunn for design,
  23. funksjonslaster, laster som har sin årsak i fysisk eksistens, bruk og behandling av innretningen,
  24. naturlaster, laster som forårsakes av naturforhold.
Paragraf sist endret: 1. januar 2026

Definisjoner og kortformer som følger av rammeforskriften, er ikke gjentatt i denne forskriften. Denne veiledningen utdyper eller gir tilleggsinformasjon til definisjonene som nevnt i denne paragrafen andre ledd.

c) enklere innretninger:
Med ubemannet i normal drift menes at innretningen kun bemannes i forbindelse med driftsforstyrrelser og aktiviteter som modifikasjon, vedlikehold og brønnintervensjon, og at personellet ikke overnatter på innretningen. Med ikke å utgjøre en fare for andre permanent plasserte innretninger, menes blant annet at en brann på innretningen ikke setter andre innretninger i fare ved for eksempel brannspredning eller varmepåkjenning.

i) rørledningssystemer:
Med fluider menes væsker og gasser.På en undersjøisk innretning slutter normalt undervannsrørledningen ved tilkoplingen til ventiltre eller vingventil. Ventiltreet regnes ikke som en del av rørledningssystemet.På en undersjøisk innretning der definisjonen ovenfor ikke kan brukes, slutter undervannsrørledningen ved tilkopling til undersjøisk innretning. Tilkoplingsstykket er en del av undervannsrørledningen.Til rørledningssystemet regnes undervannsrørledning og stigerør fram til og med sluse for avsending eller mottak av verktøy for innvendig vedlikehold (deriblant inspeksjon), med tilhørende utstyr. Dersom slik sluse ikke er montert, regnes rørledningssystemet til første automatiske nedstengningsventil over vann.

j) hovedområde:
Hovedområder bør være:
  1. boligkvarter
  2. hjelpeutstyrsområde
  3. boreområde
  4. brønnhodeområde
  5. prosessområde
  6. område for lagring av hydrokarboner


l) brannskille av klasse A, m) brannskille av klasse B og n) brannskille av klasse H:
For normert brannprøve bør standarden ISO 834 brukes. For brannskille av klasse H bør hydrokarbonkurven som er beskrevet i standarden NS-EN 1363-2, brukes.

u) dimensjonerende ulykkeslast:
Den dimensjonerende ulykkeslast (DAL) er typisk etablert som en del av en risikovurdering som den lasten som oppstår med årlig sannsynlighet større enn eller lik 1x10-4.

v) designulykkeslast:
Designulykkeslasten kan være den samme som den dimensjonerende ulykkeslasten (DAL), men den kan også være mer konservativ, basert på annen input og vurderinger som ALARP, minimumskrav i regelverket osv. Dette kan i praksis innebære at designulykkeslasten må settes høyere enn den dimensjonerende ulykkeslasten. Designulykkeslasten vil som minimum alltid måtte samsvare med den dimensjonerende ulykkeslasten.