Aktivitetsforskriften § 70

§ 70 Måling og beregning

Operatøren skal måle eller beregne utslipp til luft og sjø, forbruk av kjemikalier og injisert volum. I produsert vann som slippes til sjø, skal mengden vann og innhold av olje og andre naturlig forekommende stoffer i produsert vann, måles. Måling og beregning av NOx-utslipp fra energianlegg skal gjøres i henhold til § 70b. Måling av CO-utslipp fra gassturbiner skal gjennomføres iht. § 70c.
Målingene og beregningene skal utføres slik at de blir representative og usikkerheten blir så lav som mulig, og skal som et minimum omfatte
  1. komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller denne forskriften,
  2. andre rapporteringspliktige komponenter etter styringsforskriften § 34 første ledd bokstav c.
Oljeinnhold i produsert vann skal analyseres etter OSPARs referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne. For øvrig skal prøvetaking og analyse utføres etter Norsk Standard der slik finnes.
Operatøren kan selv utføre prøvetaking og analyse av komponenter dersom operatøren deltar i sammenlignende laboratorieprøving (SLP) eller jevnlig verifiserer analysene ved et eksternt, akkreditert laboratorium for de komponentene som er regulert med grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller denne forskriften. Dersom operatøren ikke utfører prøvetaking og analyse selv, skal prøvetaking og analyse utføres av laboratorier som er akkreditert for tjenesten.
Operatøren skal ha et måle- og beregningsprogram som inkluderer metoder, vurdering av usikkerheter og kvalitetssikring av målingene og beregningene.
Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til målinger og beregninger.
Paragraf sist endret: 1. januar 2024

Operatøren må ha tillatelse til petroleumsvirksomhet etter forurensningsloven kapittel 3 fra Miljødirektoratet. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven behandles i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36, og det fastsettes gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling i tilknytning til søknader om tillatelse i medhold av forurensningsforskriften kapittel 39.
I forskriftene er det gitt generelle krav til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen som gjelder for alle operatører. Tillatelsene etter forurensningsloven vil normalt inneholde vilkår som er spesifikke og tilpasset den enkelte aktivitet. I forurensningsforskriften kapittel 36 er det gitt nærmere bestemmelser om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har beskrevet ytterligere forventninger til innholdet i søknader og forventet saksbehandlingstid i Veileder til søknad om tillatelse til petroleumsvirksomhet. I forurensningsforskriften kapittel 39 er det gitt bestemmelser for gebyr for arbeid med tillatelser.
Målinger og beregninger må være egnet til å dokumentere at krav til bruk, utslipp og injeksjon overholdes, og sikre at korrekt informasjon rapporteres, jf. styringsforskriften § 34 første ledd bokstav c.
For å sikre representative målinger, bør operatøren jevnlig vurdere plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og frekvenser og jevnlig utføre kontroll og kalibrering av måleutstyr. Kvalitetssikring av målinger vil omfatte kvalitetssikring av både måleutstyr, metoder og gjennomføring av målingene.
Måle- og beregningsprogrammet som nevnt i tredje ledd, må settes opp slik at omfanget av målingene er tilstrekkelig for formålet med målinger og beregninger, inkludert å sikre representative målinger. Måle- og beregningsprogrammets bør inkludere beskrivelser av og begrunnelser for valgte metoder og frekvenser av målinger og beregninger. Med valgte metoder menes både måleutstyr, prøvetakingspunkter, prøvetakingsmetodikk og analysemetode. De forskjellige trinnene som inngår i bestemmelsen av utslipp, bør beskrives. Trinnene vil normalt inkludere volumstrømmålinger, prøvetakinger, analyser og beregninger. Som en del av beskrivelsene av rutiner for kvalitetssikring, bør beskrivelser av frekvens for måleutstyrskontroll og kalibrering, og valgt frekvens for deltagelse i SLP og/eller verifisering av analyser med et akkreditert laboratorium, inngå. Programmet bør også inneholde beskrivelse av alternativ metode dersom metoden som primært er valgt, er utilgjengelig. Dersom norsk standard ikke finnes, kan internasjonal standard brukes.
Krav til måling og beregning av avfall er gitt i § 72.