Varige valg

Norsk petroleumsvirksomhet står overfor krevende veivalg. Skjerpede klimaforpliktelser og geopolitisk uro gjør langsiktige beslutninger om infrastruktur og vedlikehold stadig viktigere. Hva betyr dette for levetid, modifikasjoner og framtidige utbygginger på sokkelen?

Erfaringene fra mer enn femti års olje- og gassproduksjon på norsk sokkel viser at selskapene har vært dyktige til å finne nye ressurser og øke utvinningen. Innretninger som er godt vedlikeholdt og dimensjonert for lang levetid, kan brukes lenger enn planlagt, blant annet ved å koble nye funn til eksisterende infrastruktur. Langsiktig planlegging må derfor ta høyde for at dagens innretninger kan få nye roller i framtiden.

– Selskapene må legge til grunn at virksomheten skal drives lenge. De må derfor tenke langsiktig både når de designer for framtiden og når de drifter dagens innretninger, sier Finn Carlsen, fagdirektør i Havtil.

Han mener tydelige rammer og tro på lang levetid er avgjørende for at investeringer på norsk sokkel skal gi varig verdi, både for sikkerhet, ressursutnyttelse og framtidig fleksibilitet.

Å bygge for framtiden krever mer enn teknologi. Det krever tydelige rammer og tro på lang levetid.

Levetid

Ved planlegging av nye innretninger tas det utgangspunkt i hvor mye som skal produseres og hvor lenge produksjonen skal vare.

Troll A er et godt eksempel. Hovedstrukturen er dimensjonert for 70 års drift, fordi reservoaret inneholder store gassmengder og er knyttet til langsiktige avtaler med Europa. Slike vurderinger gir et konkret grunnlag for valg av materialer, dimensjoner og vedlikeholdsprogrammer. I mange tilfeller er det imidlertid ikke bare ett enkelt reservoar som bestemmer en innretnings levetid og funksjon. Eksisterende infrastruktur på sokkelen viser seg ofte å ha verdi utover produksjon av den opprinnelige ressursen den ble bygget for.

I dag brukes infrastruktur på norsk sokkel i økende grad til å produsere fra nye funn som kobles opp mot eksisterende anlegg – såkalte tie-backs.

– Det krever at innretninger vedlikeholdes og modifiseres med et perspektiv som strekker seg utover det enkelte feltet. Innretninger må derfor planlegges og driftes med tanke på framtidig produksjon, ikke bare dagens behov, sier Carlsen.

– Historisk sett har det lønnet seg å bygge med slike marginer. Innretninger med gode forutsetninger gir dobbel gevinst: Sikkerhetsnivået opprettholdes, og infrastrukturen kan utnyttes langt utover opprinnelig plan, sier han.

– Samtidig ser vi at jo mer moden sokkelen blir, desto mer krevende blir disse vurderingene.

Marginer

Strammere rammer og økt kostnadspress gjør det utfordrende å finne den rette balansen mellom solid teknisk kvalitet og kostnadseffektiv drift. Gjennom årene har teknologiutviklingen gitt næringen bedre forståelse for hva som trengs for å sikre lang levetid. Samtidig står kravet om å redusere kostnader fortsatt sterkt. Nye digitale verktøy har spilt en viktig rolle i utviklingen av mer presise beregninger. Der hvor det tidligere måtte tas ekstra høyde for usikkerhet, gir teknologien bedre grunnlag for å justere tradisjonelle sikkerhetsmarginer.

Carlsen advarer imidlertid mot å effektivisere for mye:

– Optimalisering er i utgangspunktet positivt. Det reduserer kostnader og øker lønnsomheten. Men hvis man fjerner for mange marginer, kan det svekke robustheten. Da tåler ikke anlegget uforutsette hendelser og levetidsforlengelser like godt.

Fagdirektøren understreker at valgene industrien tar i dag om design, vedlikehold og effektivisering, vil forme mulighetene i tiårene som kommer.

– Å bygge for framtiden krever mer enn teknologi. Det krever tydelige rammer og tro på lang levetid.

Les flere saker fra Dialog nr. 2 - 2025: