Hopp til hovedinnhold
Til Tema og fagstoff
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

Sikret

Foto fra treningsriggen Foto: Elisabeth Kjørmo/Havtil
De er 18 år og har aldri vært offshore. Om få uker starter jobben som lærlinger i Nordsjøen. Men først: Tre uker med kurs hvor sikkerhet står i sentrum.

De er 18 år og har aldri vært offshore. Om få uker starter jobben som lærlinger i Nordsjøen. Men først: Tre uker med kurs hvor sikkerhet står i sentrum.

  • Kran og løft

Stopp! Sjekk stroppen der. Ser den riktig ut? Instruktørens stemme skjærer gjennom lyden av kjettingdrag på «Nøffen», treningsriggen hos Nosefo utenfor Tau i Rogaland. Tre ungdommer med blå hjelmer stopper midt i bevegelsen. Den ene bøyer seg ned og inspiserer fiberstroppen festet til en stor, tung metallkasse.

- Den må dere sjekke igjen. Husk – hvis dere er i tvil, så stopp og spør.

Den unge lærlingen nikker og justerer stroppen før han ser opp på instruktøren.

– Bra! Alt er riktig nå. Fortsett.

– Clear! roper lærlingen, og de to andre begynner å dra. Kjettingtaljene løfter kassen sakte mot taket.

Foto av ungdommer som jobber med løfting av utstyr
Unge lærlinger i Noble Drilling: Victor Hoff-Hansen (f.v), Tobias Løvik Hagen og Knut Henrik Sagen. Foto: Elisabeth Kjørmo/Havtil


For de unge lærlingene i Noble Drilling er dette mer enn en øvelse. I løpet av drøye tre uker skal de gjennom et omfattende kursprogram før de reiser offshore. Bak seg har de to år på videregående yrkesskole. Målet er fagbrev i brønnteknikk og en karriere i oljebransjen.

I dag er det riggerkurs. Teoridelen er unnagjort, og nå skal de sette kunnskapen ut i praksis. En stor del av jobben lærlingene skal gjøre offshore, kommer til å handle om løfting av utstyr.

– Denne type jobb kommer de til å gjøre hundrevis av ganger ute på riggen, så den må sitte i ryggmargen, sier kursleder Gunnar Vatnamot.

Treningen på plattformdekket til den gamle Nordøst Frigg-innretningen gjør lærlingene bedre forberedt på hva som møter dem.

– De tar det svært seriøst, de må jo det. En feil der ute kan koste liv. Så vi lærer dem fra første dag at det ikke finnes snarveier når det gjelder sikkerhet, sier den erfarne instruktøren.

Høy norsk standard

Om få uker tar lærlingene steget ut i arbeidslivet. Da setter de seg i helikopteret som skal frakte dem ut i Nordsjøen, hvor de skal jobbe 14 dager i strekk - side om side med erfarne offshorearbeidere. På riggen skal de jobbe som dekksarbeidere, såkalte roustabouts, første halvår. Deretter blir de boredekksarbeidere, floorhands, de neste 18 månedene.

I Noble Drilling får lærlingene full kursing i stillingene de skal inn i før de reiser offshore. Listen over påkrevde kurs er lang:

  • Grunnleggende sikkerhetskurs (GSK) med helikoptervelt
  • MOB (Mann over bord)
  • Søk- og redningslag
  • Helivakt - HLO (Helicopter Landing Officer)
  • VHF
  • G11 (Stroppekurs)
  • G4 (Traverskran)
  • G20 (Fastmontert hydraulisk kran)
  • Vinsjkurs
  • Riggerkurs
  • Truck T1-T4

Omfanget på opplæringen som gis her i Norge, både gjennom skoleløpet og lærlingeordningen, er gull verdt. Kompetansen som disse ungdommene har når de er ferdig utdannet, er i topp-klasse internasjonalt. Det skal de være stolte av, sier HR-rådgiver Randi Mellegaard i Noble Drilling.

Fotokollasj
Bak seg har læringene to år på videregående skole. Neste stopp er offshore. Bilde 1) Knut Henrik Sagen, bilde 3) Tobias Løvik Hagen. Foto: Elisabeth Kjørmo/Havtil

Inn i olja

Victor Hoff-Hansen er en av lærlingene på treningsriggen denne augustdagen. De siste ukene har vært krevende, med 11-12-timer lange økter.

– Vi har hatt mange lærerike kurs. Riggerkurset var veldig bra, og helikoptervelt og søk og redning var spennende, sier han.

– Sikkerhet går igjen i alt. Det er mange prosedyrer og et stort HMS-fokus, så jeg føler meg trygg.

For 18-åringen har veien hit vært ganske naturlig. Han har vokst opp i en oljefamilie hvor både far, morfar og flere onkler har jobbet offshore.

– De har bare bra ting å si om det. At det er et flott yrke. Så det har nok påvirket meg litt til å velge det samme, sier han.

– Jeg er uansett ikke typen til å sitte ved et skrivebord hele dagen. Det praktiske er mer interessant. Turnusen med to uker på jobb og fire uker fri, er også bra - og lønna er god.

Snart er den obligatoriske opplæringen over, og det er på tide å komme i gang med arbeidet. Lærlingene er fordelt på ulike rigger og skift, og de reiser ut alene som eneste lærling i hvert sitt crew.

Tobias Løvik Hagen (18) er én av dem.

– Vi blir nok fort voksne. Det må vi jo. Dette har vi ikke gjort før, men vi skal jobbe sammen med andre som kan jobben og som vi kan lære av. Vi får ikke selvstendig ansvar med én gang, men følger erfarne folk tett. Det viktigste er at det er greie folk, sier han.

18-åringen er glad han har valgt olja, og peker på realitetene mange unge opplever:

– Jeg har venner som har gått studieforberedende på videregående, og som ikke kom inn på utdanningen de ville etterpå. Flere av de endte med å søke seg inn på yrkesfag. Så vi har egentlig gjort et godt valg.

Fotokollasj
Bilde 5) Tobias Løvik Hagen (til venstre), Knut Henrik Sagen og Victor Hoff-Hansen og bilde 6) Victor Hoff-Hansen. Foto: Elisabeth Kjørmo/Havtil

Sikkerhet går igjen i alt. Det er mange prosedyrer og et stort HMS-fokus, så jeg føler meg trygg. 

Konkurrerer om kompetanse

Mens lærlingene forbereder seg på å ta sine første skritt offshore, er de allerede del av en bransje som stadig konkurrerer om å tiltrekke seg og beholde kvalifisert personell. Den omfattende kursingen de har gjennomgått, er ikke tilfeldig. Listen over obligatoriske kurs og sertifiseringer har vokst gjennom mange år med økt sikkerhetsfokus.

– Systematisk opplæring er det viktigste for å sikre at alle får samme kompetanse, sier Øyvind Jonassen, fagsjef for offshore-sikkerhet i Norges Rederiforbund.

– Samtidig kan jeg ikke få understreket nok hvor viktig det er å investere i kompetanse utover det som er lovpålagt.

Han trekker fram flere eksempler på selskaper som satser på kontinuerlig kompetanseheving utover minimumskravene.

– Vi ser for eksempel at noen satser på omfattende kompetanseløft innen barrierestyring - med alt fra klasseromsundervisning til simulator og praktiske øvelser.

Andre selskaper har valgt en mer operativ tilnærming til kunnskapsdeling, hvor de tar en erfaren plattformsjef ut av rotasjon for å bistå operasjonene fra land. Slik kan vedkommende gi støtte og veiledning fortløpende, og ikke minst se helheten med friske øyne.

Jonassen påpeker at investering i kompetanse gir gevinst for hele riggnæringen, ettersom personell ofte beveger seg mellom ulike selskaper. Selv om dette gjør at arbeidstakere også blir mer attraktive for andre i arbeidsmarkedet, er fordelene likevel tydelige.

– Det er ingen tvil om at de som investerer i kompetanse, får medarbeidere som føler større lojalitet mot bedriften.

Rett til å stanse

Tilbake på treningsriggen er metallkassen plassert trygt på dekket igjen. Jobben er ferdig, og lærlingene kan gå til lunsj. Men sikkerhet handler om mer enn å fullføre oppgaven, understreker instruktøren.

- Det handler om at alle på riggen – fra lærling til plattformsjef – har lov og plikt til å stoppe jobben hvis noe ikke er riktig. Det er det viktigste bud-skapet vi gir ungdommene.

For Victor har denne tenkemåten allerede blitt en vane. Han har sett hvor grundig planleggingen må være:

– Noen ganger kan det ta flere timer å planlegge en jobb, gå gjennom alt som kan gå galt og finne tiltak for å forhindre det.

– Men vi har lært at det ikke handler om å bli fortest mulig ferdig. Sikkerheten kommer først, fastslår han.

Les flere saker fra Diaog nr. 2 - 2025:

Det må koste å satse på sokkelen