Også vi, når det blir krevet

- At vi snakker om og retter oppmerksomhet mot totalforsvar og beredskap, er i seg selv et tegn på at situasjonsforståelsen er blitt bedre og at vi vil kunne være forberedt om det utenkelige skulle skje, mener Louise Dedichen.

- Det er ikke krig i Norge, men det er heller ikke fred. 

At vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, har vi hørt mange ganger de siste årene. Men, når Louise Dedichen sier det, er det med større tyngde enn de fleste.  

Som sjef for Militærmisjonen i Brussel og fast representant til NATOs militærkomité, var Louise Dedichen fra 2020 til 2024 Norges øyne og ører i forsvarsalliansens innerste sirkler. Der fikk viseadmiralen, og Norges høyest rangerte kvinnelige offiser gjennom tidene, kjenne direkte på kroppen de sikkerhetspolitiske endringene vi har sett de siste fem årene. 

- Da jeg kom til Brussel for min siste periode i 2020, ble det bare snakket om Afghanistan. Det var hovedbekymringen. I dag snakker nesten ingen om dette. Afghanistan har druknet i Ukraina, hybridkrig, energikrig, cyberoperasjoner og påvirkningsoperasjoner 

Dedichen mener det er viktig å erkjenne at Ukrainas frigjøringskamp også er en kamp for å bevare vår fred. 

- Russlands fullskalainvasjon vinteren 2022 representerte starten på slutten av en sikkerhetsarkitektur vi i lang tid hadde tatt for gitt. Vi må erkjenne at krigen i Ukraina er vesentlig for vår sikkerhet. 

For alt vi har. Og alt vi er 

Framtiden vil kreve mye av oss alle, for å beskytte våre verdier og vår identitet.  Og da blir den norske totalforsvarsmodellen viktig. 

I 2026 skal hele Norge sette totalforsvaret på dagsorden, gjennom Totalforsvarsåret. Regjeringen har erklært et nasjonalt løft for beredskap og forsvarsevne, med mål om å gjøre samfunnet mer robust mot kriser og krig. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret leder arbeidet, som ikke bare handler om militære styrker. Det er samspillet mellom stat, kommuner, næringsliv, frivillige og enkeltpersoner. Gjennom øvelser, planlegging og samarbeid er målet å sikre kritiske samfunnsfunksjoner, beskytte befolkningen og kunne støtte Forsvaret og allierte dersom det verst tenkelige skjer. Enkelt sagt skal Totalforsvarsåret 2026 teste og styrke hele samfunnets motstandskraft. 

Det er ikke krig i Norge, men det er heller ikke fred. 

Du må ikke sove 

- Det er veldig bra at vi får Totalforsvarsåret. Selv om vi allerede ser at interessen for sikkerhetspolitikk er økende blant folk, og at fokus på egenberedskap er bedre, trengs det enda mer innsats, sier Dedichen. 

Hun forteller at totalforsvarstenkningen har fått sin renessanse innenfor NATO og EU. Både alliansen og unionen har vært gjennom en erkjennelsesfase der en har stilt spørsmål om hvor godt forberedt en egentlig er, og hva som kreves framover. 

Hun trekker fram Finland som et land å lære av når det gjelder totalforsvar og beredskap. 

- Det har med historien deres å gjøre. De har vært vant til å klare seg selv, og totalberedskap har alltid vært høyt på agendaen. 
Når det gjelder hva framtiden krever av oss som nasjon og enkeltindivider, har hun en ganske lang liste:   

- Utfordringene er for store for én nasjon alene, derfor trengs det mer internasjonalt samarbeid. Vi må fortsette å være en stabil partner i NATO, og vi må sørge for å være innenfor EU sin plan for å styrke EUs militære kapasitet.  

- Vi henter ut store deler av våre verdier fra havet. Det gjør oss sårbare, og da trengs solide allierte. 

- I Norge, fortsetter Dedichen, må det bevilges penger til totalforsvaret - og vi må forstå, ha vilje til og faktisk styrke samarbeidet på tvers av sektorer. 

Selv om vi allerede ser at interessen for sikkerhetspolitikk er økende blant folk, og at fokus på egenberedskap er bedre, trengs det enda mer innsats.

Selvforsyning er et annet aspekt hun trekker fram. At vi må jobbe framover for å bli mest mulig selvforsynt – for, som hun sier: 

- I krig har handelsavtaler en tendens til å fungere dårlig.  

Det også klare krav vi må stille til hverandre på individnivå: 

- Først må hver og en av oss akseptere situasjonen verden står i og forstå at vi alle har en rolle i totalberedskapssituasjonen. Vi må ikke være naive, og vi må være årvåkne - spesielt mot påvirkningskampanjer.  

Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten understreket i sine nasjonale trusselvurderinger i 2025 at russiske påvirkningskampanjer og sabotasje er en økende trussel mot Norge. 

De skriver at sammensatte trusler, som påvirkningsoperasjoner, kan ha som mål å skade tilliten demokratiet er bygget på, og at det krever årvåkenhet fra oss alle. 

Kime av håp 

Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende, mener Dedichen at det finnes en stor kime av håp: 

- Vi må se at det er mye positivt oppe i alt dette. Det at vi snakker om og setter fokus på totalforsvar og beredskap, er i seg selv et tegn på at situasjonsforståelsen er blitt bedre og at vi vil kunne være forberedt om det utenkelige skulle skje. 

Totalforsvaret 

Totalforsvar er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen ved kriser. Det handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn - og omfatter forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering. 
 
Havtils rolle i Totalforsvaret 
Havtil er tildelt ansvar for samfunnssikkerhet innenfor vårt myndighetsområde. Dette betyr blant annet å bistå forsvaret med situasjonsforståelse og risikobilde. 

Vår jobb er å bidra til at forsvaret gjør en best mulig jobb innenfor det som handler om vår sektor. Dette gjelder ikke bare rundt hendelseshåndtering, men også i planarbeidet. 
 
Militærmisjonen i Brussel 
Militærmisjonen i Brussel er det norske forsvarets representasjon ved NATO-hovedkvarteret i Brussel. Sjefen for militærmisjonen er forsvarssjefens øverste representant inn mot NATO og møter fast i NATOs militærkomité, som er forsvarsalliansens øverste militære organ. 

Les flere saker fra Diaog nr. 2 - 2025: