Komplekst og fleksibelt

Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser som skal virke sammen i fred, krise og krig. Havtil er en del av totalforsvaret, og vi jobber tett opp mot forsvaret.

- En krig vil kreve at vi alle står sammen og hjelper hverandre. Det er i bunn og grunn hva dette handler om, sier oberstløytnant Lars Tore Høiem-Storås, sjef for seksjonen som har ansvar for sivilt- militært og internasjonalt samarbeid ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).  

Grovt forenklet kan en dele totalforsvaret rolle i to, én ved kriser og én ved krig: 

I en krise, som ved uvær, redningsaksjoner eller i forbindelse med hendelser som skyldes flom eller skred, kan sivilsamfunnet be forsvaret om bistand og hjelp. I en krigssituasjon vil forsvaret be ulike samfunnsaktører om hjelp. 

- De vi i forsvaret jobber tettest med til daglig, er de statlige aktørene. Det at vi har hatt dette samarbeidet over tid, gjennom pandemien og spesielt etter februar 2022, gjør oss også mer rustet for det vi kan forvente i krig, sier Høiem-Storås. 

- Vi kjenner hverandre godt og har etablert gode relasjoner med hverandre, noe som gjør det enkelt å ta opp telefonen og ringe hverandre dersom det er behov for det.  

En krig vil kreve at vi alle står sammen og hjelper hverandre. Det er i bunn og grunn hva dette handler om

Bindeledd 

Ifølge Høiem-Storås har FOH tett dialog med sivile liaisoner fra totalt 20 direktorater, etater og fagmyndigheter - deriblant Havtil. 

- Disse liaisonene er motiverte, faglig dyktige og en svært viktig ressurs for hovedkvarteret. Liaisonene er plassert hos de ulike faglinjene ved FOH for å ivareta ansvarsprinsippet og sørge for at våre planer og operasjoner baserer seg på realistiske forutsetninger. 

Anthoni Larsen er Havtil sin kontaktperson opp mot FOH. Han understreker viktigheten av å være omforent om hva som skal skje og hvor grenseflatene går mellom de ulike aktørene. 

- Samfunnet vårt er spesialisert, og sektorprinsippene er sterke. For å få samarbeidet innenfor totalforsvaret til å fungere, er vi avhengig av å ha gode prosesser, samles ofte og ha kunnskap om hverandres oppgaver og roller, sier Larsen. 

I et komplekst aktørbilde er det viktig å vite hvem som gjør hva i en krigssituasjon. Derfor øves det ofte. Aktørene på de ulike nivåene treffes for å trene, diskutere og samordne.  

- Vår jobb er å bidra til at forsvaret gjør sin jobb innenfor det som handler om vår sektor. Dette gjelder ikke bare rundt hendelseshåndtering, men også i planarbeidet, påpeker Havtils kontaktperson mot FOH. 

Kvalitetssikring 

Høiem-Storås understreker også viktigheten av dette arbeidet. 

- Forsvaret er tradisjonelt dyktig til å samordne og sy inn en rød tråd mellom oss og ulike sektorer og etater. Men vi har behov for å kvalitetssikre prosessene våre med sivile øyne for å gjøre realistiske betraktninger rundt det vi planlegger, påpeker oberstløytnanten.  

Han trekker fram at samarbeidet har utviklet seg og blitt stadig bedre gjennom de hendelsene vi har vært gjennom de siste fem årene, men understreker: 

- En krig vil kreve mye av oss. Det vil bli intensivt. Vi kommer til å jobbe under press, sannsynligvis med manglende ressurser og med kommunikasjonssystemer satt ut av spill. Derfor gjør vi så mye vi kan av koordinering og ferdigstilling av planer i fredstid, slik at vi er best mulig forberedt på det vi kan møte. Dette inkluderer også å finne alternative metoder for å kommunisere og operere sammen på i krig, sier Høiem-Storås  

- Når krigen inntreffer, er den viktigste jobben å gjøre det man gjør i fredstid - nemlig å opprettholde de samfunnskritiske funksjonene. 

Vern om land og folk 

Det norske totalforsvarskonseptet ble utviklet i perioden etter annen verdenskrig.  

Forsvarskommisjonen av 1946 understreket i sin innstilling betydningen av å styrke Forsvaret gjennom et totalforsvarskonsept. Forsvaret av Norge skulle bygge både på et militært forsvar og en bred sivil beredskap. 
Målsettingen var, og er fortsatt, både å verne om Norges territorium, selvstendighet og nasjonale verdier, og å verne om sivilbefolkningen.

Totalforsvarskonseptet handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse med forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespektret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt. 

Begrepet sivilt-militært samarbeid omfatter i prinsippet alt sivilt-militært samarbeid på alle nivå og spenner over et svært bredt felt med mange ulike aktører. I noen tilfeller støtter Forsvaret sivil virksomhet, mens Forsvaret i andre situasjoner støttes av sivile ressurser

(Kilder: NOU 2023: 17. Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig) 

- Aktivt videreformidle informasjon

«I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det av hensyn til nasjonal sikkerhet nødvendig å ivareta et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå. Dette gjelder også for virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Havindustritilsynet skal, koordinert med andre relevante myndigheter, aktivt videreformidle relevant informasjon til rettighetshavere, som kan bidra til oppdaterte risikovurderinger i næringen».  

(Fra Energidepartementets tildelingsbrev til Havtil for 2025)