Forskningens blindsoner

På Forskningsrådet sine nettsider kan en lese at i en tid der utfordringene er mange, varierte og kompliserte, har forskning aldri vært viktigere. Men: Forskning innenfor HMS har havnet utenfor radaren.

Forskningsrådet har et relativt enkelt samfunnsoppdrag på papiret: Å sikre at de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene får finansiering. Men det er krevende å oppfylle ambisjonen.

Over 1700 nasjonale og internasjonale fageksperter vurderer og rangerer søknader til Rådet hvert år. På bakgrunn av dette fatter porteføljestyrene, som består av 200 uavhengige styremedlemmer fra alle sektorer, beslutninger om hvilke prosjekter som får tildelinger.  

HMS må prioriteres

Oppsiden av innsatsen er at Forskningsrådet sitter på en unik oversikt over hva som rører seg på forskningsfeltet nasjonalt og internasjonalt. De vet hvor skoen trykker.

Det er den kunnskapen som gjør at avdelingsdirektør for energi og energiomstilling i Forskningsrådet, Rune Volla, kan rope varsko med pondus.

For i en tid når geopolitikk, sikring og kunstig intelligens tar mye av oppmerksomheten, skapes det blindsoner. Noen områder blir glemt eller får mindre oppmerksomhet enn de bør.

– Vi ser det for eksempel innenfor HMS og arbeidsmiljørelatert forskning; antall søknader til oss går ned. Det er ikke bra, mener Volla

– Grunnen til nedgangen er trolig sammensatt - og ikke lett å finne et entydig svar på. Men det er ikke så viktig.

– Det viktigste er at vi ikke er fornøyd med antall søknader relatert til HMS. Slik bør det ikke være. Det må være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

– Forskningsrådet er ikke til bare for å dele ut penger. Vi skal også utfordre og å gi strategiske råd om forskning og utvikling til både myndigheter og energisektoren.

Tenk langsiktig

Volla er fornøyd med mye av det som skjer på forskningsfeltet i Norge. Prosjektene er mange og varierte.

– Vi registrerer for eksempel veldig stor interesse for energiomstillingen. Både Norsk industri og Offshore Norge er veldig påskrudde. Vi ser at offshoreindustrien er opptatt av å dra nytte av mulighetene som kommer med KI og har økt oppmerksomhet og kunnskap om sikring.

– Men med hensyn til HMS, er det på sin plass å si fra til næringen.

– Mulighetene for å finansiere prosjekter, er mange, påpeker han.

– Utenfor Rådets ordninger, finnes for eksempel FoT*, der Rådet har mulighet til å stille spørsmål om hva som rører seg i bransjen og påvirke FoU-prioriteringene deres.

– Dette er en nyttig og konstruktiv dialog. For oss er det viktig å påpeke at nøkkelen til god forskning er å tenke både kontinuitet og langsiktighet.

Budskapet fra Volla er at en nettopp i tider der aktiviteten er høy og omstillingene er store, bør en av og til stoppe opp og justere fokus.

– Forskningsrådet er ikke til bare for å dele ut penger. Vi skal også utfordre og å gi strategiske råd om forskning og utvikling til både myndigheter og energisektoren.

FoT-ordningen

• FOT er en forkortelse for Forskning og Teknologi.
• Ordningen er en del av regelverket for norsk sokkel som innebærer at lisensene betaler en fast prosentsats av Exploration, Capex eller Opex.
• Hovedkrav for at en operatør kan benytte denne finansieringsordningen, er at forskningsprosjektet har nytteverdi for norsk sokkel og at aktiviteten kan defineres som forskning og utvikling (FoU).

Les flere saker fra Dialog nr. 2 - 2025: