Erfaringens pris

Roy Erling Furre har stått i stormen, fra streiker og interne stridigheter til Sleipner-ulykken og etableringen av Sikkerhetsforum. Nå deler han erfaringene som formet partssamarbeidet i petroleumsvirksomheten - og hva det har kostet.

- Jeg er nok en robust type. 

Kontrasten mellom personligheten og yrkeslivet til Roy Erling Furre er påfallende. På en sindig og fattet måte har han nettopp fortalt om sin rolle som sentralt plassert fagforeningsmann. Han er stolt og ikke minst forundret- over at han har maktet å stå med ryggen rak gjennom det hele.  

For både jobben og livet har hatt sin pris. 

Å oppsummere 40 år som ansatt i olje- og gassnæringen, er noe Roy Erling Furre gjerne gjør. Erfaringene har vært mange og utviklingen stor - på alle områder.  

- Mitt første møte med norsk sokkel er i seg selv et godt bilde på utviklingen som har vært på sikkerhetssiden i næringen, sier han. 

Det var ikke automatikk i at karrieren hans skulle ta den retningen den gjorde, da han nesten uten opplæring, instruksjoner eller sikkerhetsutstyr, møtte opp på Ekofisk Bravo 16. mai 1979 som nyansatt i forpleiningen.  

Å engasjere seg i fagforeningsarbeid, var ikke i unge Furre sine tanker. 

- Det ble bare slik. Jeg ble heltids tillitsvalgt etter en underslagssak i klubben.  Plutselig satt jeg som hovedverneombud. 

Bransjen har gått fra lavstatus til å bli landets mest attraktive. Men det har ikke kommet av seg selv - det har kostet mye.  

Turbulente tider 

Fagforeningen OFS ble stiftet i 1977, som Operatørforeningenes samarbeidsutvalg, senere Oljearbeidernes fellessammenslutning. Siden 2005 har navnet vært Safe.  

Det var her Furre skulle vie sin arbeidskarriere. Han ble med i oppbyggingen av den ferske organisasjonen, og det var på ingen måte smertefritt. Han sammenligner OFS med et nystartet politisk parti, der det tar tid før en finner en felles plattform og retning. 

- Jeg ble valgt til organisasjonssekretær i 1996 og tiltrådde i en svært turbulent tid.  

Han beskriver en periode preget av interne stridigheter, kamp om retning og virkemiddelbruk. 

- Det var veldig høyrøstet. 

For ikke nok med at det var interne kamper. Bransjen var inne i en konfliktfylt tid, med flere opprivende historiske streiker, blant annet i 1990, 1997 og 2004. 

De første streikene dreide seg om blant annet arbeidsmiljø og sikkerhet. 

Streiken i 1990 ble erklært ulovlig, fordi den ikke fulgte de formelle prosedyrene for arbeidskonflikter. 

Streiken i 1996, som var rettet mot å få på plass tariffavtaler for ansatte innen ISO-fagene, raknet på grunn av interne stridigheter i OFS, med eksklusjoner og manglende evne til å støtte streiken.  

Konfliktene førte til oppsigelser i bransjen og skapte også mye strid i OFS. Enkelte klubber nektet å delta i sympatiaksjoner, noe som ytterliggere svekket samholdet i organisasjonen. 

Sleipner 

Oppe i alt dette var Furre om bord da hurtigbåten «MS Sleipner» kolliderte med skjæret Store Bloksen utenfor Haugesund 26. november 1996. Ulykken krevde 16 menneskeliv.  

Selv ble Roy Erling Furre reddet opp fra det kalde havet av én av de mange båtene som deltok i redningsarbeidet. Han ble funnet 40 minutter etter havariet, 1,8 kilometer fra havaristedet, kraftig nedkjølt, med sjøvann og diesel i lungene.  

Etter et sykehusopphold tok han initiativ til å etablere en støttegruppe for de rammede. Dette gjorde han parallelt med krevende fagforeningsarbeid og personlige utfordringer. 

- Jeg stod midt i en skilsmisse, støttegruppearbeid og interne konflikter i organisasjonen. Det var ellevilt. 

Innestemme 

Han beskriver en periode der en måtte være veldig høyrøstet for å få gjennomslag i fagforeningsarbeidet. Kontaktpunktene var få, og kampen om oppmerksomheten stor. Men inn på 2000-tallet skjedde det en endring. 

- Starten av 2000-tallet var preget av stor bekymring for sikkerheten offshore, til tross for at det ikke hadde skjedd noen storulykke. Hele bransjen klarte å være proaktiv.  

Han beskriver en periode der fagforeningene, myndighetene og arbeidsgiverne satte seg ned og diskuterte utfordringene i fellesskap. Dette førte blant annet til etablering av Sikkerhetsforum, en arena for trepartssamarbeid om sikkerhet innen olje og gass. 

- Sikkerhetsforum ga oss en plattform der vi ikke bare kunne være proaktive; det ble et sted for å bygge tillit og felles forståelse. Og ikke minst ble forumet en arena der vi effektivt kunne spre kunnskap og erfaringer ut i næringen. 

- Denne perioden må vi lære av mener Furre. 

- Når vi ser framover på utfordringene som står i kø, blir det viktig å se på hva vi fikk til da. Det handler om å være konstruktive, benytte møtepunktene og bruke innestemme. 

Sikkerhetsforum ga oss en plattform der vi ikke bare kunne være proaktive; det ble et sted for å bygge tillit og felles forståelse. Og ikke minst ble forumet en arena der vi effektivt kunne spre kunnskap og erfaringer ut i næringen. 

Framtiden 

Han har sine bekymringer for framtiden, blant annet at nye driftsformer kan forvitre arbeidstakerkompetansen - og at styrkeforholdet mellom partene kan bli endret. Han frykter også at et individrettet sikkerhetsfokus kan svekke den kollektive sikkerheten. 

Furre tror årene som kommer, vil kreve mye av oss - og at det derfor er viktig å se og lære av det som ble gjort på starten av 2000-tallet.  

- Trepartssamarbeidet er sårbart. For å bevare det, trengs det kontinuerlig innsats fra alle.  

Selv om det har kostet mye, ville Furre aldri vært foruten et liv i fagforeningens tjeneste 

- Det har vært veldig givende. Vi fikk til utrolig mye. Bransjen har gått fra lavstatus til å bli landets mest attraktive. Men det har ikke kommet av seg selv - det har kostet mye.  

Hva er Sikkerhetsforum?

Sikkerhetsforum er den sentrale trepartsarenaen for samarbeid og debatt om viktige HMS-utfordringer i norsk olje- og gassindustri og annen havindustri.  
Sikkerhetsforum ble etablert høsten 2000 og er sammensatt av representanter fra myndighetene og partene i arbeidslivet.  

Les flere saker fra Diaog nr. 2 - 2025: