Da landet knelte

Kielland-katastrofen skjedde den 27. mars - i høy sjø og svikefull skodde. Norge ble taust vitne til ubegripelige scener. Sorg, vantro og fortvilelse preget landet.

Tusener av mennesker ble direkte og indirekte rammet av tragedien. Ulykken både var og er et nasjonalt traume, en storulykke som har preget Norge og oljebransjen gjennom 45 år.

Se video om katastrofen (3,5 minutter)

En iskald kveld i 1980 skjedde det verst tenkelige. Boligplattformen Alexander L. Kielland knakk sammen og tippet rundt - langt sør i norsk del av Nordsjøen. Om bord var 212 mennesker. 123 av dem kom aldri hjem.

20 minutter

Kielland var opprinnelig bygd som boreinnretning, men ble senere omgjort til boligkvarter, eller flotell. Da ulykken skjedde, var innretningen under kontrakt med Phillips Petroleum. Den hadde vært brukt flere steder i Ekofiskområdet og lå ved Edda 2/7 C den fatale dagen.

Klokken er 18.20 torsdag 27. mars 1980 da voldsomme drønn høres på Edda-innretningen. Det er ett av de fem beina på Kielland som blir revet tvert av. Plattformen får umiddelbart kraftig slagside, og det tar bare 20 minutter før den tipper rundt og blir liggende opp-ned i det frådende havet.

Om bord i Kielland er mange fanget i oppholdsrom og lugarer når plattformen velter. Andre blir drept av løse gjenstander som kommer flygende. Livbåter og flåter er det få av, og utstyret viser seg vanskelig å sjøsette. Personlig redningsutstyr er det også mangel på. Mange som er i live når de havnet i sjøen, drukner eller fryser i hjel.

“Alt håp er ute”

Offisielt var 80 skip, 19 helikoptre og sju fly fra en rekke land med i redningsarbeidet rundt Kielland – i tillegg til flere ikke-identifiserte båter og fiskefartøy som befant seg i området.

Redningsarbeidet etter havariet var svært vanskelig. Krevende værforhold og dårlig beredskap bidro til utfordringene. Aksjonen ble avsluttet etter to døgn. Da var det ikke lenger realistisk å finne overlevende.

“Alt håp er ute” fastslo Dagbladet på sin forside lørdag 29. mars 1980.

Vendepunkt

Ingen ulykker i norsk petroleumsvirksomhet har kostet flere menneskeliv enn Alexander L. Kielland.

Etter hendelsen ble store deler av det norske sikkerhetsregimet gjennomgått og omformet. Endringene som fulgte, danner ennå grunnlag for arbeidet med sikkerhet i petroleumsvirksomheten - og for det høye sikkerhetsnivået vi siden har oppnådd.

Ansvarsplassering er et sentralt stikkord for nåtidens sikkerhetsarbeid. Selskapene har et klart definert, overordnet ansvar for å ivareta sikkerheten i egen virksomhet. Forventningen om å lære etter ulykker og alvorlige hendelser er også et fundament i dagens regime. Kontinuerlig forbedring et annet krav.

Føre var

Bærende for dagens sikkerhetsarbeid er plikten til å forebygge ulykker og skader. Forebyggingen starter allerede på tegnebrettet og i planleggingsfasen; når en innretning designes og bygges.

Forståelse av risiko og innsikt i barriereprinsipper er nødvendig i arbeidet med å forhindre ulykker og skader. Kompetanse på samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon er avgjørende.

Beredskap

Katastrofen på Alexander L. Kielland beskriver med all tydelighet hvordan det kan gå dersom beredskapen er for dårlig. I dag stilles det strenge krav til beredskapsplaner for alle selskaper som har ansvar for drift av plattformer, rigger og landanlegg i petroleumsnæringen.

Dersom en ulykke skulle skje, skal god beredskap bidra til å redusere konsekvensene. Beredskapsløsningene skal sørge for at mennesker raskt og effektivt kan reddes bort fra farlige situasjoner – ved hjelp av livbåter, beredskapsfartøy, helikopter og skip som er tilgjengelige i et område.

Redningsoperasjonene skal skje i nært samarbeid med redningstjeneste og helsetjeneste på land.

Livsviktig utstyr

I etterkant av Kielland-ulykken ble det iverksatt en rekke forskningsprosjekter, blant annet knyttet til forbedring av livbåter. Dagens båter er fundamentalt annerledes enn de som var i bruk i 1980 – og regelverket krever nå 200 prosent livbåtdekning på alle offshore-innretninger.

På Kielland hadde bare noen få av de 212 om bord tilgang til redningsdrakt. I dag er kravet at det skal være 200 prosent dekning av drakter.

Gjennom årene er det også utviklet høyteknologiske og spesialtilpassede redningsdrakter, som blant annet kan lagre varme. Det er utviklet egne drakter for bruk i arktiske forhold.

Regelverkskonsekvenser

Alexander L. Kielland-ulykken avdekket en rekke svakheter og forbedringspunkter ved regelverks- og tilsynsordningen på sokkelen. I årene etter ulykken kom et helt nytt sikkerhetsregime på plass.

Forventningen om at industrien aktivt bidrar i regelverksutvikling og standardisering er et viktig element i det norske petroleumsregimet. Utviklingen av regelverket foregår derfor i nært samarbeid med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral arena.

Petroleumsloven

Kielland-ulykken fikk store konsekvenser for organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten. Fem år etter ulykken, i 1985, trådte petroleumsloven i kraft.

Loven introduserte klare ansvarsforhold mellom de ulike myndighetene og mellom myndighetene og industrien.

Siden 1985 har utviklingen sakte, men sikkert beveget seg bort fra detaljregulering og over mot såkalte funksjonsbaserte regelverkskrav. Det er først og fremst industrien selv som utvikler industristandardene som de funksjonskravbaserte forskriftskravene viser til.

Tre faser

Utviklingen av regelverket fra 1985 til i dag kan deles i tre hovedfaser:

1985-1995: Opprydding
Regelverksarbeidet i perioden 1985 til 1995 var i stor grad opprydding i det som etter hvert hadde blitt et omfattende og fragmentert regelverk. Blant annet ble forskriftene forenklet gjennom å dele de inn etter tema. I 1992 ble 13 nye forskrifter fastsatt, og i 1995 kom Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Denne gjorde at også ansatte på flyttbare innretninger ble omfattet av arbeidsmiljøloven.

1995-2001: Helhetlig regelverk
I arbeidet med å forenkle regelverket ytterligere, var det et mål at myndighetene skulle framstå helhetlig overfor næringen.

En rekke industristandarder utdypet funksjonskravene. De nye Norsok-standardene var utarbeidet i regi av næringen. Disse bygget på industriens samlede erfaring fra virksomheten på norsk sokkel.

2001-2011: Hav og land
Den foreløpig siste, store regelverksreformen i Norge trådte i kraft i 2011, ved innføringen av et helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på land.

Selv om strukturen og grunnprinsippene ennå ligger fast, er regelverket for helse, miljø og sikkerhet i stadig endring, Det oppdateres årlig, for å sikre at regelverket løpende tilpasses utfordringene næringen står overfor.

Les også: