Grenser for risiko 

Ptil har i mange år jobbet for å øke næringens kunnskap og bevissthet om kjemisk helserisiko. Oppmerksomheten har vært særlig høy rundt den kreftfremkallende gassen benzen.  
 
- Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom benzeneksponering og risiko for lymfe- og blodkreft, selv ved svært lave nivåer, sier Morten Lunde i fagområdet Arbeidsmiljø i Ptil. 
 
I 2021 ble nasjonal grenseverdi for benzen redusert med 80 prosent, og en ytterligere reduksjon på 50 prosent er forventet i løpet av de neste årene. Det stiller nye krav til selskapene.  
 
-  Næringen har tatt utfordringene med benzen på alvor og mange av selskapene har god håndteringspraksis. Vi ser imidlertid at beskyttelse mot eksponering i stor grad ivaretas gjennom bruk av personlig verneutstyr. Det anses som en svak barriere, sier Lunde.

Kjemikalier og kreft

I Norge kan rundt tre prosent av krefttilfeller blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) utgjør kreft over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land. 

Helseskadelig eksos

Samtidig rettes økt oppmerksomhet mot helsefarene knyttet til dieseleksos.  
 
- Erfaringer fra tilsyn tyder på at flere innretninger offshore har utfordringer knyttet til dieseleksoseksponering. Vi har også mottatt flere bekymringsmeldinger om dette, sier Hilde Nilsen, som leder Ptils arbeid på området. 

Personell som utsettes for eksos, rapporterer om helseplager som kvalme, svimmelhet og hodepine. Næringen har lenge manglet gode målemetoder og klare grenser, men fra 21. februar 2023 trer for første gang en ny grenseverdi for dieseleksos i kraft, målt som elementært karbon. 

Lungekreft

Dieseleksos består av en blanding av gass og partikler og er klassifisert som kreftfremkallende av det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC. Langvarig eksponering for dieseleksos kan øke risikoen for kroniske sykdommer i luftveiene og lungekreft.

Ulike kilder

Det er flere kilder til dieseleksos. Hovedkraftgeneratorer på flyttbare innretninger er en stor kilde, men også dieseltrucker, kraner, brannpumper, nødaggregat og ulike permanente eller midlertidige dieselaggregater kan lokalt ha stor betydning. I tillegg kan eksos fra forsyningsfartøy bidra til eksponering.  
 
Tekniske tiltak for å redusere dieseleksos, som for eksempel å bruke mer elektrisk strøm framfor diesel, andre typer motorer, eller å lede eksosen bort fra personell, er allerede iverksatt flere steder. Over tid vil trolig elektrifisering både av utstyr og innretninger bidra positivt til redusert eksosforurensing. 

Øker kunnskapen

Ptil satte i 2022 i gang et samarbeidsprosjekt med Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) for å øke kunnskapsnivået rundt dieseleksoseksponering i bransjen. Vi har innhentet informasjon om utfordringer knyttet til dieseleksos og selskapenes praksis for styring av risiko, og Stami har fått i oppdrag å sammenstille dataene, som del av grunnlaget for en kunnskapsrapport om dieseleksos som arbeidsmiljøfaktor i petroleumsnæringen.  
 
- Vi har tidligere hatt begrenset kunnskap om hvor og under hvilke betingelser utfordringene har vært størst. Vi ser konturene av et risikobilde, men flere målinger må på plass for å få en bedre forståelse av hvilke nivåer av dieseleksos som forekommer på innretningene offshore og på landanlegg. Vi ser at selskapene i økende grad gjennomfører målinger, sier Nilsen.  

Hun understreker at det er selskapenes ansvar å kartlegge risikoen på dette området. 

- De må følge kunnskapsutviklingen og endringene som kommer i regelverket. I dag styres risiko i stor grad på grunnlag av direktevisende målinger av gasskomponenter i dieseleksos, noe som innebærer at man i mindre grad har kontroll på eksponering for elementært karbon.

Hensiktsmessig direktevisende måleutstyr for elementært karbon er per i dag ikke tilgjengelig. 

- Det er viktig at næringen nå samarbeider for å finne en løsning for helhetlig styring av denne typen risiko, understreker Nilsen.

Verdier

I Norge er det etablert nasjonale grenseverdier for de fleste kjemiske stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende. Grenseverdiene angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i løpet av åtte timer. For offshorevirksomhet er disse nivåene korrigert for lengre arbeidsdager. 

Det bør være et mål å ligge så langt under grenseverdien som mulig, siden grenseverdiene ikke skiller klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner. 
 
Dieseleksos (Målt som elementært karbon):
Åtte-timers grenseverdi: 0,05 mg/m3 
12-timers grenseverdi: 0,03 mg/m3 

Benzen
Åtte-timers grenseverdi: 0,2 ppm 
12-timers grenseverdi: 0,12 ppm 

Se også: Sikkerhet for samarbeids anbefaling for styring av risiko for dieseleksoseksponering  
 

Undersøker eksponering 

Ptil har sendt ut et spørreskjema til hele næringen for å undersøke omfanget av eksponeringsrisiko knyttet til kreftfremkallende kjemikalier og kjemiske forbindelser. 
 
Selskapene i petroleumsvirksomheten bruker fortsatt kreftfremkallende kjemikalier, blant annet innen vedlikehold, prosess og produksjon. Kreftfremkallende forbindelser kan også frigjøres gjennom arbeidsoperasjoner og -prosesser.  

- Selskapene ble bedt om å redegjøre for blant annet kjemikaliebruk, hvem som eksponeres, under hvilke forhold og hvilke tiltak de har iverksatt for å begrense helserisikoen, forteller Sølvi Sveen i fagområdet Arbeidsmiljø i Ptil.

Antall kjemikalier

Selskapene har blant annet svart på hvor mange kreftfremkallende kjemikalier de bruker. De fleste rapporterer om antall på rundt fem, mens et par av selskapene skiller seg ut med en betydelig større andel. 
 
- Det at så mange av selskapene rapporterer om lave antall, er en indikasjon på at prosessene rundt eliminering av kreftfremkallende kjemikalier har hatt en effekt. Næringen har vært opptatt av å bytte til kjemikalier med lavere helsefare gjennom mange år. Det ser vi resultatene av nå, sier Sveen. 
 
Selskapene pekte også ut de tre kreftfremkallende kjemiske produktene eller forbindelsene de benytter som er forbundet med høyest eksponeringsrisiko. Her er benzen og dieseleksos gjengangere på topp tre hos alle selskapene, men også komponenter som asbest, sveiserøyk, alfakvarts og formaldehyd blir nevnt.

Hvem blir eksponert?

Eksponeringrisiko er ulikt fordelt i bransjen. Yrkesgrupper som er mest utsatt, er blant annet mekanikere og personell som jobber med teknisk rengjøring.  
 
- Den største utfordringen knyttet til personell som jobber med teknisk rengjøring, er at dette er en relativt liten yrkesgruppe som reiser rundt og gjør den samme oppgaven på flere innretninger. Det er derfor særlig viktig at leverandørene av denne typen tjenester sikrer at den totale eksponeringen for den enkelte ikke blir for høy. 
 
Regelverket krever at arbeidsgiver kartlegger og vurderer risiko knyttet til både bruk av kreftfremkallende kjemikalier og arbeidsoppgaver som kan medføre at det oppstår kreftfremkallende kjemiske forbindelser. 
 
- På grunnlag av risikovurderingen skal selskapene iverksette hensiktsmessige tiltak for å fjerne eller redusere eksponeringen, understreker Sveen. 
 
Resultatene fra undersøkelsen oppsummeres i en rapport som publiseres her på nettstedet.