Fra tall til fortelling 

RNNS var forkortelsen på den første rapporten, der S-en sto for sokkel. Denne omfattet med andre ord bare utviklingen i risikonivå på offshoreinnretningene.

Året etterpå var prosjektet utvidet til å romme en spørreskjemaundersøkelse blant offshoreansatte om opplevd risiko og sikkerhetskultur. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med utvalgte representanter for partene og andre fagpersoner i næringen.

Målet var å komplettere bildet som gis gjennom tall og statistikk med synspunkter og informasjon fra de som føler realitetene på kroppen.  

Spørreskjemaundersøkelsen har siden vært gjennomført annethvert år. 

Fra sokkel til land 

I 2004 ble Petroleumstilsynet (Ptil) opprettet, etter at Stortinget besluttet å splitte Oljedirektoratet (OD) i to deler. Ptil fikk myndighetsansvar for sikkerheten i virksomheten, mens OD skulle arbeide med forvaltning av olje- gassressursene på norsk sokkel.  

Samme år som Ptil ble etablert, fikk vi også myndighetsansvar for sikkerheten ved de åtte landanleggene som er tilknyttet virksomheten – fra Melkøya i nord til Slagentangen i sørøst. Dette innebar at også disse måtte integreres i risikonivårapporten.  

I 2006 kom den første samlede oversikten for sokkel og landanlegg. Den var da omdøpt til RNNP - der bokstaven P står for petroleumsvirksomhet. 

Miljøutslipp med 

Fra 2010 ble RNNP ytterligere utvidet, da en rapport om risiko for akutte utslipp (AU) ble inkludert i familien. RNNP AU formidler informasjon om hendelser, tilløpshendelser og vurderinger av ulykkesrisiko i forbindelse med miljøutslipp.  

Av tekniske årsaker presenteres denne oversikten noen måneder senere enn de øvrige rapportene, vanligvis i september. 

I sum utgjør de samlede, årlige RNNP-rapportene rundt 450 sider statistikk. Arbeidet med å utarbeide dem, krever cirka 3000 arbeidstimer - bare i Ptil.  

Annet nivå 

RNNP-rapportene har siden starten vært gjenstand for stor oppmerksomhet både i næringen og norsk offentlighet. RNNP er det mest sentrale produktet for å overvåke hvordan risikoen i virksomheten utvikler seg og hvordan næringen arbeider med sikkerhet. Rapportene gir grunnlag for å forstå hvor skoen trykker mest, og dermed hvordan partene i næringen bør arbeide med forbedring av sikkerheten - både som bransje og på selskapsnivå.  

Kunnskapen om risiko og hvilke hendelser som bidrar mest til sikkerhet, er i dag på et helt annet nivå enn for 20 år siden. Både risikoforståelsen og sikkerheten i bransjen er gjennom perioden blitt betydelig bedre. Felles innsats har gitt gode resultater. 

Debatt om enighet 

Støtten til RNNP som verktøy må per i dag kunne sies å være unison. Men uenighet er det også. Hvert år. Uenigheten knytter seg i hovedsak til hvilke tall, trender og resultater som er viktigst å framheve, og i hvilket perspektiv de skal leses og forstås - ikke om troverdigheten til selve tallene. 

Like sikkert som den store støtten til verktøyet, er det at partenes debatt om tolkningene av RNNP-statistikken vil fortsette. Hvert år. Men tautrekkingen er også en viktig del av den drivkraften som sørger for oppmerksomhet og innsats for stadig forbedring av sikkerhetssituasjonen i olje- og gassvirksomheten. 

Fra konflikt til konsensus

Tynnslitt tillit preget partsarbeidet i tiden før RNNP ble startet. Resultatet har gitt partene et felles faktagrunnlag og en felles referanseramme for diskusjon.

 - I siste halvdel av 90-tallet var det stor grad av mistillit mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Derfor var det et uttalt mål at RNNP skulle bidra med mest mulig objektivt grunnlag og tolkninger av data, slik at man i alle fall kunne slippe å strides om hva som var reelle fakta om sikkerhetssituasjonen, sier Jan Erik Vinnem, professor emeritus ved institutt for marin teknikk på NTNU.    

Vinnem hadde på den tiden laget en studie som, basert på statistikk, prøvde å si noe om risikonivåene. I 1999 ble han utfordret av Oljedirektoratet (OD) til å bidra i arbeidet med å finne en enda bedre løsning for å utnytte alle tilgjengelige data, risikoanalyser og ekspertvurderinger. Målet var å si noe mest mulig konkret om hva som ville være den framtidige risikoen i petroleumsvirksomheten.  

- Vi brukte varslingsdata fra OD i tillegg til risikoanalyser. Vi hadde også tett dialog med industrien, som den gangen bestod av relativt få store selskaper og  enheter. Vi avtalte frivillig innrapportering som vi skreddersydde noen formater for, slik at vi fikk inn data på tilløpshendelser som underlag, forklarer han. 

Vekkelsesmøte

Tilliten mellom partene var på et bunnivå da pilotstudien ble lagt fram i 2001. Vinnem glemmer derfor aldri hvordan resultatene ble mottatt. 

- Bakteppet var jo sterk mistillit. Men da vi la fram rapporten ble det nærmest som et vekkelsesmøte. Plutselig var alle enige om at «sånn er det - dette er situasjonen - nå vet vi det”. Så målet om å få til konsensus ble i aller høyeste grad nådd. Og jeg tror det hadde vært håpløst for alle parter å gå videre hvis vi ikke hadde fått ryddet opp i sitasjonen slik den var.  

Vinnem tror at mye av grunnen til enigheten var at partene så at det lå grundig arbeid bak, slik at de fikk tillit til at faktagrunnlaget var så objektivt som det lot seg gjøre, med mennesker involvert.  

- De som på forhånd hevdet at sikkerhetssituasjonen var gullstandard og ikke kunne bli bedre, fikk ikke det bekreftet. Fløyen som mente tilstanden var like ille som på 1970-tallet, fikk heller ikke det bekreftet, poengterer han. 

Begge sider respekterte likevel tallene som ble lagt fram. 

Eneste i sitt slag

RNNP-kartleggingen både var og er unik i verdenssammenheng. Den eneste kjente, lignende systematikken er fra Storbritannia. I oppfølgingen etter Piper Alpha-katastrofen i 1988, laget britiske sikkerhetsmyndigheter et verktøy for systematisk innsamling av data for hydrokarbonlekkasjer fra innretninger på britisk sokkel. Forskjellen fra RNNP er at disse dataene ikke blir bearbeidet og kvalitetssikret; statistikken baseres ufiltrert på det som rapporteres inn. 

- Arbeidet som gjøres med innsamlede data i RNNP, finner vi ikke andre steder, og det snakkes om metoden utover Norges grenser. Jeg tror vi kan si at det har blitt en slags standard på det aller beste for å kunne presentere status og trender for risiko. 

Kvalitet er kjernen

Kvalitetssikring står sentralt i arbeidet med RNNP, i og med at målet med kartleggingen er å finne et mest mulig objektivt datagrunnlag. 

Samarbeidet mellom partene i industrien, akademia og myndighetene har også vært viktig for utviklingen.  

- Vi tok utgangspunkt i en kjernegruppe som bestod av både praktikere og mer akademisk orienterte personer. Jeg tror dette var viktig for å få til balansepunktet mellom behovet for faglig forsvarlige forenklinger og realisme, sier Vinnem. 

Han mener RNNP har hatt mye å si for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. 

- Uten RNNP hadde vi kanskje hatt mye større uenighet om prioriteringer, og sannsynligvis ikke samme grad av reduksjon av tilløpshendelser som det har vært gjennom disse årene. 

Sentral rolle

Det er Ole Andreas Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS), enig i.

Han har ledet flere store arbeider om sikkerhetsregimet i olje- og gassvirksomheten, blant annet den partssammensatte arbeidsgruppen som la fram sin rapport om HMS-tilstanden i næringen i 2017. 

UiS-professoren mener RNNP spiller en sentral rolle. 

- Uten RNNP tror jeg faktisk ikke det hadde vært grunnlag for å skrive en utredning i det hele tatt. Det at vi til slutt klarte å komme fram til noen formuleringer som alle kunne ha en viss samstemmighet i, skyldes at vi i utgangspunktet hadde RNNP. 

Rapporten fra den partssammensatte gruppen, også kalt Engen-rapporten, la grunnlaget for stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som ble vedtatt i 2018.  

Barometer

Engen kaller RNNP et barometer for sikkerhets- og risikonivået i petroleumsvirksomheten. Verktøyet og rapportene fungerer også som en informasjonskanal mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Indikatorene og tallmaterialet i RNNP er dessuten en referanseramme for en hel næring. 

- Et felles faktagrunnlag og en felles referanseramme skaper tillit, mener Engen. 

- Det bidrar til at forventningene som partene har til hverandre, blir forutsigbare. Dette kan føre til at folk blir tryggere, og at man lettere vet hva den andre parten vil komme med i en diskusjon. Det er tillitvekkende. 

Han poengterer at selv om faktagrunnlaget er felles, betyr det ikke nødvendigvis at man er enige - eller ikke er sinte på hverandre. Men det forhindrer at man går fra hverandre og nekter å samarbeide. 

- Akkurat dette er nok det aller viktigste med hele RNNP-grunnlaget; at man skaper premisser og grunnlag for diskusjon - og kanskje for dialog. 

- I enkelte anledninger klarer man gjerne å bli enige. I andre sammenhenger setter man premisset for hva uenigheten bunner i. 

Uten RNNP tror jeg faktisk ikke det hadde vært grunnlag for å skrive en utredning i det hele tatt. Det at vi til slutt klarte å komme fram til noen formuleringer som alle kunne ha en viss samstemmighet i, skyldes at vi i utgangspunktet hadde RNNP. 

Harakiri

RNNP har ifølge Engen høy legitimitet i næringen. Som leder av den partssammensatte arbeidsgruppen så han at arbeidsgiversiden hadde en tydelig forståelse av, og brukte, RNNP i sin sikkerhetstenking. Implisitt får RNNP derfor innvirkning på sikkerhetsnivået. 

- Når man får en RNNP-rapport som sier at nå er det en negativ eller kritisk utvikling i bransjen, så får det effekt. 

- Det finnes ikke den sikkerhetsdirektøren i Equinor som ville si at: «Nei, vi tror ikke på RNNPtallene, så dette tar vi ikke alvorlig». Det ville vært det rene harakiri. 

- RNNP er ikke noe styringsdokument, men det gir også signaler om hvorvidt tilsynsstrategien til Petroleumstilsynet virker eller ikke. På denne måten påvirker RNNP myndighetene i deres styring av virksomheten, legger han til. 

Unik myndighetsrolle

Samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere skjer overalt i verden. Men rollen som myndighetene spiller i Norge, er unik, mener Engen. 

- Spesielt gjelder dette i petroleumssektoren, der myndighetene legger til rette for samarbeid gjennom Sikkerhetsforum, Regelverksforum og RNNP. 

- En krakk på tre bein står bare støtt når alle tre beina er på plass, fastslår han. Engen tror det totale samarbeidet ville sett annerledes ut hvis ikke partene hadde hatt et felles grunnlag som RNNP å diskutere ut fra. 

- Jeg sier ikke at trepartssamarbeidet ikke ville fungert uten RNNP, for da ville sikkert andre mekanismer trådt inn. 

- Men at verktøyet er viktig for godt partssamarbeid, er det ingen tvil om.