- Viktige og varige endringer etter Kielland

Katastrofen med Alexander L. Kielland 27. mars 1980 ble et vendepunkt for norsk sokkel. Ptil-direktør Anne Myhrvold mener ulykken har hatt avgjørende betydning for sikkerhetsarbeidet.

- Ulykken med Alexander L. Kielland var et vendepunkt, for industrien og for hele Norge. Vi har jobbet annerledes med sikkerheten siden 1980. Både når det gjelder myndighetenes rolle, utvikling av regelverket og ikke minst hvordan selskapenes ansvar har blitt tydeliggjort. Det er de som har ansvaret for sikkerheten - hver eneste dag, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

- Selv om det var gjort mye sikkerhetsarbeid også før 1980, avdekket ulykken svakheter når det gjaldt beredskap, opplæring, ansvarsplassering, regulering og myndighetsoppfølging. I årene etter ble det derfor gjort viktig og varige endringer og forbedringer, understreker hun.

- De langsiktige konsekvensene av Kielland var store. Etter ulykken ble store deler av sikkerhetsregimet gjennomgått og omformet. Endringene i regelverket og ansvarsfordeling danner grunnlaget for dagens sikkerhetsregime og det høye sikkerhetsnivået vi har i dag, sier Ptil-direktøren.

- De konkrete læringspunktene etter ulykken er for lengst fulgt opp, men Kielland har fortsatt stor verdi, og den illustrerer de enorme konsekvensene en storulykke kan få – for enkeltmennesker og familier, for næringen og for samfunnet. Ulykken viser hvor galt det kan gå når sikkerheten og beredskapen ikke er god nok.

Myhrvold understreker betydningen av det langsiktige, systematiske arbeidet med forebygging og forbedring:

- Vi ser at det er mye godt arbeid for å forbedre sikkerheten. Likevel ser vi at det er alvorlige hendelser. Noen av dem har vært veldig alvorlige og det har vært ganske lite som skulle til for å tippe det over til en større ulykke. Det betyr at vi kan ikke være fornøyd. Vi er nødt til hele veien å få til bedre arbeid.

- Selskapene må hele veien jobbe systematisk for å unngå at det går galt. De må tenke hva er det vi må ha på plass? Hvilken risiko er det forbundet med det man gjør? Hvilke barrierer må vi ha på plass for å unngå at det utvikler seg i feil retning? Tenker vi helhetlig om teknologi, organisasjon og menneske? Er løsningene robuste til å tåle det uforutsette?

- Det er avgjørende at selskapene jobber med disse og andre spørsmål knyttet til forbedring av sikkerheten.

- Det er vår plikt å lære av Kielland - og andre hendelser – og bruke kunnskapen på en slik måte at vi unngår at det skjer en ny storulykke, sier Myhrvold.