Endringer i rammebetingelser kan gi økt risiko

Rammebetingelser kan påvirke sikkerhetsnivået gjennom indirekte og sammensatte mekanismer. Når betingelsene endres, er det derfor svært viktig at både operatør og leverandør forstår hvilke konsekvenser dette har.

Ptils Hovedtema for 2021 er På lag med leverandørene. I en serie artikler og reportasjer forklarer vi bakgrunnen for Hovedtemaet og viser leverandørenes rolle i petroleumsvirksomheten.

I petroleumsvirksomheten er det i stor grad operatørselskapene som utformer rammebetingelser, og leverandører som følger dem. Viktige føringer fastsettes i kontrakt, for eksempel:

• Kapasitet og handlingsrom for leverandør
• Fleksibilitet og responstider for mobilisering
• Organisering av arbeidet
• Bemanningsnivå
• Kompensasjonsformat
• Prestasjonsindikatorer (KPIer) og insentivordninger.

I mange tilfeller er kontrakten i seg selv nøytral og fleksibel, men drives i den ene eller andre retningen av ledelsessignaler og målsetninger.

- Dette er faktorer vi vet kan påvirke både arbeidsmiljørisiko og storulykkerisiko, sier Irene B. Dahle i Ptil.  

Hun leder en arbeidsgruppe som ser på hvilke konsekvenser endrede rammebetingelser har for helse, miljø og sikkerhet, med spesielt blikk på operatør-/leverandørrelasjoner, tilknytningsformer og arbeidstidsordninger.

De siste årene har petroleumsnæringen gjennomgått en rekke strukturelle endringer og effektivitetsprosesser. Rammebetingelser i kontrakter mellom operatør og leverandør er vesentlig endret, både når det gjelder roller og ansvar mellom operatør og leverandør, organisering av arbeidet og den enkeltes arbeidsbetingelser.

Økonomiske insentiver

De mest sentrale endringene er knyttet til nye kompensasjonsformater, høyere krav til fleksibilitet fra leverandørenes side, høyere kontraktuell/økonomisk risiko for leverandør, nye driftsmodeller som innebærer større grad av aktivitetsstyring og rotasjon, løsere tilknytningsformer for leverandører og innleide/utleide, press på kompetanse, opplæring og trening og et lavere (fast og fleksibelt) bemanningsnivå.

- I stor grad er det nok økonomiske insentiver som ligger bak disse endringene, og det er selvsagt fullt forståelig at selskapene gjør justeringer for å øke effektiviteten og lønnsomheten. Samtidig må de sørge for at endringene de innfører, ikke slår negativt ut for sikkerheten. Selskapene må kjenne konsekvensene av det de gjør, både direkte og indirekte, sier Dahle.

Risikobasert

Hun viser til flere tungtveiende argumenter for at Ptil skal bruke tid og tilsynsressurser på å følge med på utviklingen som nå skjer.

- Vår tilnærming er risikobasert. Vi vet at leverandørene utfører en stor del av arbeidet i petroleumsvirksomheten. Samtidig vet vi at det er blant leverandørene vi finner de gruppene arbeidstakere som er mest risikoutsatt. Vi vet også at rammebetingelsene som fastsettes i kontrakt, har betydning for hvordan disse gruppene blir fulgt opp på HMS-området.

- I tillegg har vi de siste årene sett en utvikling der mer økonomisk risiko og ansvar overføres til leverandør. Dette skjer på ulike måter, blant annet ser vi økt bruk av ytelsesbaserte kompensasjonsformater, der leverandøren i større grad står økonomisk ansvarlig dersom det for eksempel oppstår forsinkelser eller arbeidet blir forstyrret på andre måter. Dette kan påvirke sikkerheten negativt i situasjoner der en leverandør står i fare for å tape eller ikke tjene penger. Det stilles også ofte krav til leverandører om å redusere bemanningen og gjennomføre bemanningsanalyser.

- Vi er bekymret for at leverandører strekker seg for langt i å redusere bemanningen for å få eller beholde viktige kontrakter. Dersom leverandører i tillegg står økonomisk ansvarlige for å øke bemanningen, dersom denne viser seg å være for lav og marginene ellers er små, er det fare for at bemanning blir en salderingspost, påpeker Dahle.

Strekker strikken

- Behovet for kostnadsreduksjoner har også ført til at rammebetingelsene for leverandørene blir strammet til. Vi er urolige for at kontraktbetingelsene på noen områder har blitt for stramme. Spørsmålet er også om en hard konkurranse kan bidra til at leverandører strekker seg i lengste laget for å få eller bevare kontrakter – så langt at det går ut over sikkerheten.

- Kontrakter i kombinasjon med kontraktsoppfølging er et kraftfullt verktøy – som brukt på en god måte kan bidra til et høyt HMS-nivå, sier Dahle.

- I vår oppfølging har vi likevel sett at krav i kontrakt også kan skape uheldige insentiver. Det nytter for eksempel lite å si høyt og tydelig at en alltid har tid til å jobbe sikkert, dersom rammebetingelsene bidrar til det motsatte.

Flere tilsyn

Ptil har de siste årene gjennomført en rekke tilsyn rettet mot endringer i rammebetingelser. Tilsynsaktivitetene har blant annet vært gjennomført i form av møteserier med operatør og leverandører som har fått tildelt kontrakt. Slike møteserier er avholdt i forbindelse med kontraktendringer innen forpleining, vedlikehold og modifikasjon, ISO og boring og brønn.

- I alle tilsyn Ptil gjennomfører, har vi dialog med vernetjenesten. Vi deltar også i andre fora der vernetjenesten er til stede. Verneombudene er en viktig informasjonskanal for oss - og gode bidragsytere. Men dessverre opplever vi at det er dårlig ytringsklima når temaet er rammebetingelser og HMS, forteller Dahle.

De årlige statusmøtene med leverandørselskaper er en annen viktig informasjonskanal, blant annet for å få informasjon om rammebetingelser som legges av operatør, og som kan påvirke sikkerheten.

Kontrakter i kombinasjon med kontraktsoppfølging er et kraftfullt verktøy – som brukt på en god måte kan bidra til et høyt HMS-nivå.

Påseplikt

I tilsyn med endringer i rammebetingelser er det gjerne naturlig å adressere operatørselskapets påseplikt. Operatørselskapet har det overordnete ansvaret for sikkerheten og skal se til at virksomheten i sin leverandørkjede drives forsvarlig.

- Spørsmålet er hvordan operatøren bidrar, gjennom sin utforming av rammebetingelser og sin oppfølging av leverandørene, til at sikkerhets- og arbeidsmiljørisiko reduseres.

- Operatøren må også gjøre en vurdering av forhold som påvirker risiko og risikostyring hos leverandør indirekte. Eksempel på slike indirekte sammenhenger er ulike ytelsesindikatorer og insentiver som kan ha negative konsekvenser i form av underrapportering.

Leverandørenes ansvar

- Videre er det naturlig å se på hvordan leverandørene ivaretar sitt selvstendige ansvar for styring av sikkerhet og arbeidsmiljø. Rammebetingelser i kontrakt har i mange tilfeller stor betydning for leverandørenes mulighet til å styre sikkerheten på en god måte. Men leverandør har et selvstendig ansvar, ikke minst for å gå i dialog med operatør og si fra dersom rammebetingelser har negative sikkerhetsmessige konsekvenser.

- Et spørsmål som er viktig å stille, er også om ansvarsfordelingen mellom operatør og leverandør står i forhold til leverandørens mulighet/ressurser til å ivareta dette ansvaret. Det er både et operatøransvar og et leverandøransvar å sikre at det er samsvar her, påpeker Dahle.

- Et underspørsmål er om det er balanse mellom krav som stilles til leverandør, og ytelsene fra operatør. Krav og ytelser må være slik at det er mulig for leverandøren å oppfylle kravene. Et eksempel på dette kan være leverandørs muligheter til å kartlegge og vurdere risiko. Gir kontrakten rom til å ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjøre dette? Og hvordan spiller operatør og leverandør på lag for å få fram et helhetlig risikobilde? 

- Til sist er det viktig å se på hvilke muligheter leverandøren har for å endre på rammebetingelsene hvis disse har negative konsekvenser, det vil si hvor dialogorientert eller kravorientert operatøren er.

Målrettet oppfølging

For Ptil er det viktig å sørge for en mest mulig effektfull og målrettet oppfølging av endrete rammebetingelser. Vi har også som mål å øke kunnskapen i næringen om konsekvensene av endrete rammebetingelser og bidra til å tydeliggjøre selskapenes ansvar for HMS-styring i operatør-/leverandørrelasjonen.

- Samlet vil dette kunne gi bedre styring av sikkerheten både på overordnet nivå i næringen og i det enkelte selskap - og derigjennom redusert storulykke- og arbeidsmiljørisiko, fastslår Dahle.

Rammebetingelser

Rammebetingelser defineres som forhold som påvirker de praktiske muligheter en organisasjon, organisasjonsenhet, gruppe eller individ har til å holde storulykkes - og arbeidsmiljørisiko under kontroll.

Ytelsesbasert kompensasjonsformat

Enhetspris og fastpris er eksempler på såkalte ytelsesbaserte kompensasjonsformater i kontrakter. Ved bruk av ytelsesbasert kompensasjonsformat får leverandør mer betalt dersom de utfører arbeidet på kortere tid.

Prestasjonsindikator

Prestasjonsindikator, ytelsesindikator, måltall - kjært barn har mange navn. Begrepet key performance indicators, forkortet til KPI, er den engelske betegnelsen for nøkkeltall hvis oppgave er å vise hvor godt et selskap eller en organisasjon presterer. Det er ofte knyttet bonuser eller annen belønning til måloppnåelse.