ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET
Det verste som kan skje
Foto: Erik Thorberg/NTB/SCANPIX
En storulykke er scenariet alle frykter mest. I norsk oljehistorie skjedde den største ulykken 27. mars 1980. Denne dagen mistet 123 mennesker livet da Alexander L. Kielland tippet rundt i Nordsjøen.
Publisert:
27. mars 2020
Tekst: Inger Anda
- Barrierestyring
- Beredskap
- Konstruksjonssikkerhet
- Risikostyring
I 2020 er det 40 år siden katastrofen med Alexander L. Kielland. Gjennom film og reportasjer forteller vi hvordan Kielland-ulykken førte til forbedring av sikkerheten - og hvilken betydning hendelsen har for dagens sikkerhetsarbeid.
«Mayday, mayday - Kielland velter!» Nødmeldingen fra boligplattformen ble sendt ut klokka 18.33 denne mørke marskvelden. Plattformen tok inn vann og krenget raskt over. Etter bare 20 minutter tippet Kielland helt rundt.
Det var uvær da katastrofen inntraff, og tåken kom sigende. Sørøstlig kuling ga en bølgehøyde på seks til åtte meter og sterk strøm.
Den offentlige granskingsrapporten, som kom ut i april 1981, konkluderte med at årsaken til katastrofen var tretthetsbrudd i en sveisesøm. Bruddet medførte at én av de fem bæresøylene ble revet løs. Havariet var dermed uunngåelig.
Svikt på svikt
Alexander L. Kielland lå forankret ved Edda-plattformen i Ekofiskområdet da ulykken skjedde. Gangbroen over til Edda var denne dagen trukket opp på grunn av det dårlige været.
Situasjonen utviklet seg så fort at de færreste rakk å komme til lugaren for å hente redningsdrakt. Bare åtte av de 212 om bord klarte å få på seg drakt. Fire av disse overlevde.
Tre av de sju livbåtene som hadde plass til 50 personer, ble knust av bølger som slo mot plattformbeina under låring. Bare to av livbåtene kunne derfor benyttes. Og ingen om bord klarte å bruke utløsermekanismen til de oppblåsbare redningsflåtene. Disse kunne gitt plass til 400 mennesker.
En lufttemperatur på sju grader og vanntemperatur på fire grader levnet små sjanser for dem som falt i havet. Noen klarte å svømme bort til naboplattformen Edda og ble heist om bord der.
Men 123 mennesker mistet livet sitt i Nordsjøen denne kvelden. 89 overlevde.
En storulykke kan beskrives slik:
En hendelse, for eksempel en brann eller en eksplosjon, som medfører at flere mennesker mister livet eller blir alvorlig skadet.
En storulykke kan også være et oljeutslipp som gir alvorlig skade på miljøet – eller en hendelse som betyr at store økonomiske verdier går tapt.
Les om hvordan Kielland-ulykken har påvirket sikkerheten:
-
- Viktige og varige endringer etter KiellandKatastrofen med Alexander L. Kielland 27. mars 1980 ble et vendepunkt for norsk sokkel. Ptil-direktør Anne Myhrvold mener ulykken har hatt avgjørende betydning for sikkerhetsarbeidet.
-
Arven etter KiellandUlykken på Alexander L. Kielland 27. mars 1980 fikk stor betydning for utviklingen av sikkerheten på norsk sokkel - med hensyn til regelverk, tilsynsordning og fordeling av myndighetsansvar.
-
Et vendepunkt for sikkerhetsarbeidetAlexander L. Kielland-ulykken i 1980 avdekket en rekke svakheter og forbedringspunkter ved regelverks- og tilsynsordning på sokkelen. I årene etter ulykken kom et helt nytt sikkerhetsregime på plass.
-
Åpner ny utstilling om Kielland-ulykkenI anledning 40-årsmarkeringen av ulykken med «Alexander L. Kielland» 27. mars 1980 åpner Norsk Oljemuseum en ny utstilling om Kielland-ulykken og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Utstillingen er utviklet i nært samarbeid med Ptil.
-
Aldri en ny storulykkeÅrene 2019 og 2020 er sentrale i norsk oljehistorie. For 50 år siden ble vi en oljenasjon, for 40 år siden ble næringen rammet av den største katastrofen. Ptil benytter milepælene til å utfordre bransjen. Aldri en ny storulykke er vårt Hovedtema for 2020.