Poretrykk, oppsprekkingsgradient og andre formasjonsbestemte parametere for brønnstabilitet er kritiske faktorer i et robust brønndesign og for sikker gjennomføring av bore- og brønnkonstruksjons-operasjoner, inkludert  sikre plugge- og forlatingsoperasjoner (P&A og PP&A).

Usikkerhet og kommunikasjon

Til tross for høyt fokus på sikkerhet er antallet brønnkontrollhendelser på norsk sokkel, knyttet til usikkerhet i estimering av formasjonstrykk, fortsatt høyt. Dette underbygges av omfattende årsaksanalyser, blant annet en stor kvalitativ studie gjennomført av eksterne fagspesialister i 2022 (Proactima), publisert som del av RNNP hovedrapporten for 2022.

Denne rapporten om usikkerhet i poretrykksestimering, utarbeidet av Geoprovider, ble derfor igangsatt for å få bedre innsikt i hvordan usikkerhet knyttet til prosesser, metodikk og bruk av ulike teknologier for estimering av poretrykk kan reduseres. Rapporten adresserer også viktigheten av tydelig kommunikasjon om usikkerhet i estimater mellom ulike fagmiljøer og de operasjonelle teamene som er involvert i planlegging og gjennomføring av bore- og brønnoperasjoner.

Bedre metoder og teknologi

Selv om omfattende industristudier som vurderer årsakssammenhengene for hendelser kan være begrenset, indikerer beste praksis at usikkerhet knyttet til estimering av poretrykk og formasjonsstyrke kan identifiseres og reduseres ved:

  • Kalibrering av poretrykk med flere metoder mot nærliggende brønner, kombinert med høyoppløst seismisk hastighetsanalyse for forutsigelser.
  • Integrering av koblede poretrykks-, brønnstabilitets- og geomekaniske stressforutsigelser for å forstå stabilitetsproblemer, tap og brønnkontrollhendelser.
  • Kalibrering av poretrykk og bergparametere med in situ- og laboratorietester fra avgrensende brønner og under utførelse.

Bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) utviklet for spesielt utfordrende brønner, som HPHT- eller ERD-boring, viser at usikkerhet blant annet kan reduseres ved:

  • MWD-formasjonstrykkmålinger.
  • Kalibrering av in situ-spenninger, inkludert XLOT og DFIT.
  • P- og S-bølge MWD hastighetsmålinger for bestemmelse av bergfysikk.
  • Nøyaktige mudgass målesystemer som gir tidlig varsling om underbalanse.
  • Nøyaktig kontroll av inn-og utstrømning for tidlig varsling om mulig innstrømning og borehullproblemer.
  • Trykkontrollert boring, (MPD), for å bore smale bore-vindu.

Tydeligere kommunikasjon

Rapporten diskuterer også muligheter for å forbedre kommunikasjonen med den utførende organisasjonen på borestedet.

Følgende forhold poengteres:

  • Trykk- og undergrunnsstressprediksjoner kan presenteres i målt dybde (MD) i boretjenestemateriale, slik at alt personell involvert i operasjonene kansammenligne sanntidsinformasjon med prediksjoner før boring.
  • Beste estimat (BE), nedre (LB) og øvre grense (UB) av prediksjoner kan presenteres i samsvar med ingeniørpraksis (for eksempel DNV-RP-C207), samtidig som  probabilistisk språk unngås (f.eks. P95). Probabilistisk merking er ofte ikke statistisk gyldig, og kan være forvirrende og vanskelig å forstå.
  • Tydelig kommunikasjon om hva som utgjør et sikkert bore-vindu, slik atstatiske og dynamiske borevæsketettheter kan planlegges for hvert operasjonstrinn, og dette kan identifiseres tydelig i diagrammer og boreprogrammer.
  • Etablerte bransjesystemer for deling av trykkdata, som trykkfall (deplettering )og injeksjonstrykk, mellom lisenser for å unngå å påføre andre team eller operatører ukjente risikoforhold.
  • Tydelig kommuniserte selskapsstandarder, standardisert terminologi og diagrammer med klare forklaringer for å forbedre kvaliteten på kommunikasjonen og synliggjøre risiko ogusikkerhet. Et trafikklyssystem med farger som er lett å forstå bør vurderes. Standardisering av diagrammer, forklaringer og symboler på tvers av bransjen er viktig.
  • En sjekkliste for poretrykk og ulike borehulls stressbelastninger, vedlikeholdt av brønnleveranseteamet, kan bidra til  bedre konsistens og åpenhet i kommunikasjonen. Et sammendrag av sjekklisten kan brukes til å formidle usikkerheten frem til utførende team og tydeliggjøre viktigheten av kalibrering. Sjekklisten kan også brukes i forbindelse med felles risikovurderinger og møter om risikostyring. Et eksempel på slik sjekkliste er vedlagt i denne rapporten.

Rapportens diskusjoner og vurderinger er underbygget av omfattende referanser til en rekke anerkjente kilder. Intensjonen er å bidra til større oppmerksomhet om usikkerhet i estimering av formasjonstrykk og mulige tiltak for å kvalifisere og redusere slik usikkerhet. Dette kan gi næringen grunnlag til å videreutvikle metodikk for bedret kvalifisering og valg av aktuelle boreparametere, og dermed bidra til å redusere risikoen for brønnkontrollhendelser som skyldes slike forhold.