Sommeren 2022 gjennomførte vi en spørreundersøkelse om kreftfremkallende kjemikalier og kjemiske forbindelser i petroleumsnæringen. Selskapene ble blant annet bedt om å gi opplysninger knyttet til omfang og bruk av kreftfremkallende kjemikalier i de enkelte selskap, og hvilke kreftfremkallende kjemikalier som kan avgis gjennom arbeidsoperasjoner og prosesser på de ulike innretninger/landanlegg. Selskapenes praksis for styring av eksponeringsrisiko ble også belyst, med et spesielt fokus på dieseleksos og benzen.
Risikobilde
Undersøkelsen har gitt oss en bedre oversikt over hvordan risiko knyttet til kreftfremkallende kjemikalier og kjemiske forbindelser er fordelt og håndtert i bransjen. Risikobildet er fortsatt grovt, men noen tydelige tendenser peker seg likevel ut.
Antall kreftfremkallende kjemikalier i bruk i de enkelte selskap er gjennomgående lavt, selv om enkelte selskap skiller seg ut med et betydelig antall. Bransjen har jobbet med substitusjon og utfasing av kreftfremkallende kjemikalier gjennom mange år, og dette ser vi trolig en effekt av nå.
Formaldehyd på agendaen
Selv om antallet anvendte kreftfremkallende kjemikalier er begrenset, benyttes det fortsatt høye volumer av slike kjemikalier i bransjen. Dette gjelder spesielt innen prosess/produksjon og boring/brønn, og er i stor grad knyttet til et høyt forbruk av kjemikalier som kan frigi formaldehyd.
Enkelte selskap har allerede startet et arbeid for å kartlegge eksponering for formaldehyd fra slike kjemikalier. Erfaringer fra tilsyn og resultatene fra denne undersøkelsen indikerer likevel et behov for økt kunnskap knyttet til potensielle eksponeringssituasjoner og eksponeringsnivåer for formaldehyd.
Vurdering av risiko
Samtlige personellgrupper innen petroleumsvirksomhet rapporteres å kunne komme i befatning med kreftfremkallende kjemikalier på sin arbeidsplass. Omfanget av eksponeringsrisiko varierer imidlertid mellom gruppene. Spesielt risikoutsatte grupper er blant annet prosessoperatører og mekanikere, samt bore- og brønnservicepersonell.
Selskapenes egne vurderinger av risiko tilsier at høyest eksponeringsrisiko er forbundet med aktiviteter og prosesser hvor kreftfremkallende kjemiske komponenter kan frigis. Benzen og dieseleksos blir nevnt av de fleste selskap i så måte, men også sveiserøyk, stekeos, α-kvarts, LRA (lavradioaktive avleiringer) og formaldehyd blir nevnt.
Vi ser at selskapenes styring av benzenrisiko fremstår som mer etablert og helhetlig enn for andre kreftfremkallende kjemikalier. Dette henger trolig sammen med at benzen er en risikofaktor som berører en rekke personellgrupper, og at det i bransjen har vært stor oppmerksomhet rundt benzen over flere år. Her må det en innsats til for å etablere tilsvarende systemer også for andre relevante kreftfremkallende kjemikalier.