Det har vært flere hendelser på norsk sokkel med tap av ankerliner på grunn av brudd i høyfaste forankringskomponenter.
Disse bruddene har skjedd både under vanlig drift og under installasjon av forankringsliner, og for forskjellige nivåer av strekk i ankerlinene.
Flere forklaringer om årsakene til disse bruddene har blitt nominert på seminarer, konferanser og i granskingsrapporter. De foreslåtte årsakene er relatert til materialteknologi, installasjon, design og operasjon. Det er per nå lite systematisk forskning på dette emnet og det foreligger ennå ikke noen beste praksis for hvordan man kan unngå tap av ankerliner som følge av brudd i høyfaste forankringskomponenter.
En aktivitet for å samle inn og foreta en uavhengig kritisk gjennomgang av tilgjengelig materiale om bruksegenskaper og egnethet av høyfast forankringskjetting har derfor blitt igangsatt. Arbeidet ble utført i 2022. Vurderingene er basert på 18 rapporterte hendelser, hvorav de fleste var på norsk sokkel, hvor høyfaste forankringskomponenter på mobile innretninger sviktet.
Analysene indikerer at hydrogensprøhet er den mest sannsynlige hovedårsaken til brudd i høyfaste forankringskomponenter. Hovedårsakene til at sprekker oppstår og vokser er relatert til materialets følsomhet for hydrogensprøhet, håndtering av forankringskjetting, høye strekk i kjettingen og lokal produksjon av hydrogen på grunn av bruk av aktiv og passiv katodisk korrosjonsbeskyttelse.
Rapporten vurderes å gi et egnet underlag for etablering av mitigerende tiltak for å redusere antall brudd i høyfaste forankringskomponenter. I tillegg til dette inneholder rapporten forslag til videre arbeid for å etablere en bedre forståelse av årsakene til slike brudd.