Ptil sluttførte i januar 2014 sin endelige rapport etter storulykken utenfor sørkysten av USA i april 2010.

- Vi har sett mange eksempler på at næringen framstår som mer bevisst på faktorer som kan føre til storulykke, og at de har økt kunnskap om risikostyring og barrierer, sier prosjektleder Hilde-Karin Østnes, som har ledet begge fasene av Ptils DwH-prosjekt.

Deepwater Horizon-ulykken

20. april 2010 skjedde en ukontrollert utblåsing på Macondofeltet og medførte en voldsom eksplosjon og brann som tok livet av 11 mennesker og skadet mange flere.

Riggen sank etter to døgn, men oljen fortsatte å lekke fra brønnen i lang tid. Mer enn fire millioner fat strømmet ut før man klarte å stoppe lekkasjen 87 dager senere.

Kort tid etter ulykken, i mai 2010, etablerte Ptil en tverrfaglig, intern prosjektgruppe for å følge opp hendelsen og se på eventuelle endringer i norsk regulering som følge av katastrofen. Prosjektarbeidet i Ptil ble delt inn i to faser.

Delrapport 1

I juni 2011 publiserte vi første del av Macondo-rapporten: Deepwater Horizon-ulykken – vurderinger og anbefalinger for norsk petroleumsvirksomhet (juni 2011)

Anbefalingene i denne rapporten ble sortert under tre hovedtemaer:

  • organisasjon og ledelse
  • risikostyring
  • barrierestyring

I tillegg ble det blant annet pekt på utfordringer knyttet til utblåsningssikring (BOP) og tetting og oppsamling (capping and containment).

Delrapport 2

Den siste av de to delrapportene fra Ptil oppsummerer og gir status for arbeidet:

Delrapport 2: Petroleumstilsynets avsluttende rapport etter Deepwater Horizon-ulykken

Det viktigste spørsmålet er: Hva er gjort innen de definerte områdene i løpet av de siste årene?

- Ptil og næringen har tatt en rekke initiativer etter DwH innenfor de tre temaene vi mente var spesielt viktige å følge opp. Både Ptils eget prosjekt og prosjekter som er gjennomført i næringen, har påvirket bransjen i riktig retning, sier Østnes.

- Oppsummeringen vår er derfor overordnet positiv på de fleste områder – selv om det ennå er utfordringer. Mest arbeid gjenstår for videreutvikling av BOPene, mener hun.

Kontinuerlig forbedring

Flere av Ptils anbefalinger fra 2011 var ment å rette søkelyset mot utfordringer som må vurderes og håndteres regelmessig. Disse kan derfor på ingen måte kvitteres ut, men må være en del av næringens kontinuerlige arbeid for forbedring.

- Tiltakene som ble iverksatt etter hendelsen i 2010, må i den videre prosessen følges opp og evalueres av både Ptil og industrien, slik at de kan danne grunnlag for nye initiativer og enda mer bevissthet rundt det vi har lært, sier Østnes.

Hovedprioriteringer

Samtlige aksjonspunkter fra DwH- rapporten er bakt inn i Ptils fire hovedprioriteringer for 2014. Ptil vil derfor følge opp næringen på alle de definerte områdene på kort og mellomlang sikt – og deretter foreta nye vurderinger av hvor vi står.

Ptil vil framover vurdere om tiltakene får varig effekt. Til dette vil vi blant annet bruke RNNP og tilsynsaktiviteter. Kunnskapen om faktorene som utløste hendelsen, bakes for øvrig inn i det løpende regelverksarbeidet, som ledes av Ptil med bidrag fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Noe er allerede implementert i regelverket, andre forhold jobber vi videre med.

- Også Ptil som myndighetsutøver har hatt stor nytte av både vårt interne arbeid og prosjektene som er gjennomført i næringen etter DwH. Analysen av hendelsen og faktorene som spilte inn, har bidratt til bevisstgjøring av den norske modellen og myndighetenes rolle i denne, påpeker Østnes.

- Vi ser at det norske regimet tåler det kritiske blikket. Tilsynsordningen, ansvarsfordelingen i næringen og trepartssamarbeidet framstår som robuste og logiske prinsipper - og viktige redskaper for videreutvikling av sikkerheten.