Sikkerhet – status og signaler 2024-2025

Torsdag 9. januar presenterte Havindustritilsynet (Havtil) sin sikkerhetsmessige status for 2024, i tillegg til forventninger og signaler til næringen for 2025. 

Havtil-direktør Anne Myhrvold innledet med et klart budskap til selskapene om ikke å slå seg til ro med gode sikkerhetsresultater:

- Mye går bra i selskapene. Det er et godt, systematisk arbeid for å redusere risiko, det er bedre barrierestyring og bedre lukking av avvik. Det er mange som jobber hver dag for å unngå ulykker, sykdom og skade, og over tid har vi sett en nedgang i antall hendelser og i potensial.

- Men det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig, for det skjer fortsatt alvorlige hendelser, skader og ulykker, understreker Myhrvold

- I 2024 var det branner i tavlerom og separatorer. Det var tre tilfeller av trykkfallsyke i forbindelse med dykking - noe vi ikke har sett siden 90-tallet. Det var klemskader og fallende gjenstander, for å nevne noe, poengterer Myhrvold.

- Så min hovedmelding er å lære av både det som går bra og av det som feiler. Så enkelt og så krevende, mener hun.

Hovedtema 2025

Havtils Hovedtema for 2025 er «Kunstig intelligens er også en risikofaktor».

- Hvordan skal vi forholde oss til kunstig intelligens (KI) på en forsvarlig måte? KI-baserte løsninger er en viktig ressurs og kan bidra til å redusere risiko. Men KI kan også gjøre det motsatte og bidra til økt risiko. Industri med storulykkerisiko er særlig utsatt. Så vi må se KI i et helhetlig perspektiv, sier Myhrvold.

- Samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon må legges til grunn for sikker og forsvarlig bruk, og vi må hindre at KI gjør oss mer sårbare for ytre trusler og ondsinnede handlinger, understreker hun.

- En annen viktig oppgave i 2025 er at næringen utarbeider standarder som kan gi veiledning i sikker bruk av KI. Ansvarlig bruk av KI er et felles ansvar for partene i næringen. Men i siste instans er det et lederansvar, poengterer Myhrvold.

- Jeg håper at Hovedtema 2025: Kunstig intelligens er også en risikofaktor vil bidra til refleksjon, diskusjon og aksjon, sier hun.

Samsvar mellom oppgaver og ressurser

- Hovedmeldingen og hovedfunn fra tilsynsåret 2024 er at vi ser at det ikke alltid er samsvar mellom planlagte oppgaver og tilgjengelige ressurser, sier tilsynsdirektør Bjørn Thomas Bache i Havtil.

- I flere tilsyn og granskninger ser vi eksempler på mangelfull informasjon ifbm med planlegging, mangelfulle risikovurderinger, deriblant manglende bruk av læring fra tilsvarende hendelser skjedd tidligere, understreker han.

- Gjennom tilsyn i fjor ble det påvist flere avvik knyttet til styring av vedlikehold. Vi observerte flere forhold knyttet til ustrakt bruk av re-planlegging og flytting av sluttdato, mangler ved identifisering og klassifisering av utstyr, poengterer Bache.

- For 2024 har det vært flere alvorlige hendelser knyttet til elektriske anlegg. Flere av disse kan relateres til mangler i vedlikeholdsprogrammet, så som manglende systematisk forebygging og overvåking av teknisk tilstand på elektrisk utstyr, sier han.

- Vi ser videre eksempler på at enkelte aktører ikke har tilstrekkelig oversikt over svekkede barriereelementer og barrierefunksjoner noe som igjen gir utilstrekkelig grunnlag for beslutninger og prioriteringer, mener Bache.

- Innfor arbeidsmiljø har vi påvist flere avvik knyttet til manglende eller mangelfulle kartlegginger og risikovurderinger som kan medføre risiko for helsefare. Der det foreligger tilstrekkelig grunnlag i kartlegginger ser vi eksempler på at gjennomføring av tiltak for å redusere risiko blir utsatt. Eksempler her er mangelfull implementering og prioritering av tiltak etter kartlegginger innen både ergonomi, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø samt psykososialt arbeidsmiljø. Gitt fjorårets «hovedtema ikke glem arbeidsmiljø» er dette svært spesielt, understreker han.

- I flere av tilsynene gir aktøren selv uttrykk for at avvikene skyldes utfordringer med tilgjengelig ressurser, sier Bache.

- Signaler fra Vernetjenesten og innkommende bekymringsmeldinger går mye på det samme – dårlig balanse mellom planlagt arbeidsmengde og tilgjengelig bemanning og kompetanse, poengterer han.

- Å sikre tilstrekkelig ressurser til det forebyggende arbeidet som risikovurderinger, analyser, arbeidsmiljøkartlegginger, og lignende, samt ta seg tid til samhandling ledelse og vernetjeneste er vesentlig for å få på plass realistiske planer og beslutningsunderlag for sikker gjennomføring. Dette er et lederansvar som er godt forankret i regelverket.

Tilsynsprioriteringer i 2025

- For 2025 vil vi fortsette å følge opp nevnte eksempler på funn. Blant annet inngår dette i den langsiktige prioriteringen startet i fjor «oppfølging av kapasitet og kompetanse», understreker Bache.

- Med et høyt aktivitetsnivå på feltutbygginger, modifikasjonsprosjekter på sokkelen og prosjekter knyttet til elektrifisering og modifikasjoner på landanleggene vil dette også være et prioritert område i vår oppfølging, sier han.

- Landanleggene er også utpekt som et prioritert område og i tillegg til prosjektoppfølging vil typiske tema være materialhåndtering og arbeid i høyden, prosessikkerhet, elektriske anlegg og styring av arbeidsmiljø, poengterer Bache.

- Sentralt er også rørledningssystemer. Disse systemene er sentrale for norsk petroleumsvirksomhet, og sikkerhet må være høyt på agendaen for mennesker og miljø, men også for å sikre god regularitet og tilgjengelighet. Som i fjor vil vi følge opp på dette området med revisjoner og tilsynsmøter. For de rørledningene som går til kontinentet og Storbritannia gjennomføres oppfølging og tilsyn i samarbeid med aktuelle utenlandske sikkerhetsmyndigheter, sier han.

- Særskilt for flyttbare innretninger vil det i år bli oppfølging av funn knyttet til SUT-behandlingen i fjor, da med prioritet på arbeidsmiljø, vedlikehold og barrierestyring.

- I 2025 vil vi også gjennomføre de første tilsynene etter sikkerhetsloven, samt videreføre tilsynsaktivitetene knyttet til beredskap mot bevisste anslag etter petroleumsloven 9-3," forteller Bache.

Aktørenes risikoforståelse

Havtil er en sektoretat som følger opp næringenes håndtering av storulykkesrisiko, arbeidsmiljø, sikring og beredskap. Vårt fagfokus ligger til grunn for vårt arbeid gjennom tilsyn, regelverk, rådgivning og informasjon og veiledning.

Havtils fagdirektør Finn Carlsen forteller at faglige tema prioriteres basert på erfaringer fra tilsyn, risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), granskninger og møter med næringen, akademia og andre myndigheter, nasjonalt og internasjonalt.

- Vi ser at den teknologiske utviklingen fortsetter. 3D-printing, bruk av automatiserte og autonome løsninger og nå KI blir en del av hverdagen. Havtil har en særlig oppmerksomhet på aktørenes risikoforståelse og at man legger til rette for forsvarlige løsninger, sier Carlsen.

- Det høye aktivitetsnivået fortsetter og Norge vil ha petroleumsvirksomhet i lang tid fremover. Derfor følger vi opp næringens håndtering av bemanning og kompetanse og at det er samsvar mellom planlagte oppgaver og tilgjengelige ressurser, understreker han.

Robust infrastruktur

Norge har gjennom flere tiår bygd ut en robust infrastruktur som har tillatt en betydelig levetidsforlengelse. Nøklene her har vært god prosjektstyring av feltutbygginger og modifikasjoner og godt vedlikehold. Den historiske vektleggingen av kvalitet har vært avgjørende. Havtil prioriterer derfor disse områdene i 2025 for å følge opp at næringen bygger og ivaretar en robust infrastruktur.

- Et høyt aktivitetsnivå og et langsiktig perspektiv for norsk petroleumsvirksomhet krever også kontinuerlig arbeid med gode rammebetingelser i forholdet mellom operatører og leverandører.

- Det er også et høyt aktivitetsnivå innen boring og brønn. Havtil har pekt på behovet for forbedring av brønnkontroll og særlig aktørenes håndtering av informasjon om poretrykk. Dette vil også være et prioritert område i 2025.

- Det jobbes med mange forbedringer og faglige tema innen arbeidsmiljø. Her vil jeg særlig trekke frem viktigheten av organisatorisk arbeidsmiljø.

Leveransesikkerhet 

Det sikkerhetspolitiske bildet og trusselnivået i Norge er varig endret. Norges leveranser av gass til Europa er avgjørende for deres energisikkerhet. Derfor har Havtil høy oppmerksomhet om håndtering av kritisk infrastruktur og sikkerhetstruende maritim virksomhet. Norge kan ytterligere styrke sikringsnivået gjennom enda bedre samarbeid mellom aktører i næringen og hos myndighetene. For å få til dette er hensiktsmessig informasjonsdeling avgjørende, understreker fagdirektøren.

- For å bedre cybersikkerheten må aktørene i enda større grad prioritere trening og øvelser, inkludert verifisering av planer og tiltak, sier Carlsen, og viser til at Havtil har utarbeidet øvelser som kan benyttes.

Carlsen understreker at næringen også kan bli enda bedre til målrettet deling av informasjon.

- Det er viktig å understreke at leveransesikkerheten ivaretas best gjennom en helhetlig tilnærming til sikkerhet og sikring

Regelverksutvikling

Havtil har i tillegg til petroleum ansvar for oppfølging av fornybar energiproduksjon til havs (havvind), transport og lagring av CO2 og havbunnsmineraler.

- Vårt fagfokus er her å styrke kunnskapen om de virksomhetsspesifikke risikobildene for disse næringsområdene. Dette gjøre vi i samarbeid med andre myndigheter nasjonalt og internasjonalt, sier Carlsen.

Havtil har gjennom regelverksforum jobbet med regelverk for fornybar energiproduksjon til havs (havvind) og havbunnsmineraler.

- Med tanke på den industrielle utviklingen og behovet for forutsigbarhet er målsettingen å ha regelverket operasjonalisert i 2025, understreker han.

Faglig arenaer

- Den industrielle utviklingen i havet vil fortsette og Norge vil ha petroleumsvirksomhet i lang tid fremover. For å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier må vi ha et høyt faglig nivå i næringen, sier Finn Carlsen.

- Havtil vil være enda mer aktiv i å delta på faglige arenaer og bidra til å skape gode faglige arenaer, inkludert mer enn ti årlige fagdager for næringen og akademia. Vi utarbeider kunnskapsrapporter - for vårt eget behov og deler disse på vår hjemmeside, sier fagdirektørene, og understreker at næringens arbeid med å holde oppe og forbedre sikkerhetsnivået må fortsette også i 2025.