– Regjeringens mål er å etablere en god infrastruktur for KI i Norge, og standarder er et strategisk verktøy for å ivareta kravene i regelverket som er forankret i EUs KI-forordning, sa Tung.

F.v Jon Sandnes Standard Norge, Sigve Knudsen, Havtil, Karianne Tung, Digitaliserings- og forvaltningsminister
F.v Jon Sandnes Standard Norge, Sigve Knudsen, Havtil, Karianne Tung, Digitaliserings- og forvaltningsminister Foto: Standard Norge

Arrangementet ble holdt hos Havindustritilsynet (Havtil) i Stavanger, og gikk parallelt med møtene til den europeiske standardiseringskomiteen for KI (CEN/CENELEC JTC 21).

– KI-teknologi utvikles seg i et raskt tempo, og vi må sammen sørge for at vi har standarder som henger med. Uten industristandarder risikerer vi at vi får en fragmentert tilnærming til KI-sikkerhet, noe som kan medføre at det utvikles og tas i bruk KI-systemer som øker risikoen for ulykker og hendelser. Det er viktig for oss å være engasjert i dette arbeidet, og det er gledelig å se at også selskapene er kommet skikkelig på banen, sier Finn Carlsen, fagdirektør i Havtil.

Nøkkelen til ansvarlig KI

Et sentralt virkemiddel i implementeringen av KI-forordningen er utvikling og bruk av harmoniserte standarder, som skal spesifisere tekniske krav og dokumentasjonsprosedyrer. Dette gir både myndigheter og utviklere et felles grunnlag for etterlevelse. Standardene bidrar til felles terminologi, risikostyring og tillit – og legger til rette for bærekraftig innovasjon.

– Bygg på standarder fra dag én. Det gjør det enklere å møte regulatoriske krav og sikre etisk bruk av kunstig intelligens, sier Jon Sandnes, styreformann i Standard Norge

Risikobasert tilnærming

Forordningen, som blir en del av norsk lov, bygger på en risikobasert klassifisering av AI-systemer:

  • Forbudt AI: Systemer som utgjør en uakseptabel risiko – f.eks. sosial scoring eller manipulerende teknikker – blir forbudt.

  • Høyrisiko-AI: Systemer brukt i kritiske sektorer som helse, utdanning, rettssystemet, sikkerhet og arbeidsliv omfattes av strenge krav, inkludert risikovurdering, transparens og menneskelig kontroll.

  • Begrenset risiko: Krever enkel informasjonsplikt – f.eks. ved bruk av AI-chatboter som brukeren må informeres om.

  • Minimal risiko: F.eks. AI brukt i spill eller spamfiltre – reguleres ikke særskilt.

Norsk deltakelse er avgjørende for norske interesser

Seminaret tydeliggjorde viktigheten av norsk deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Standard Norge inviterer aktører fra offentlig og privat sektor, akademia og teknologimiljøer til å bli med i det viktige arbeidet.

Andre temaene på programmet var status for KI-standardisering, paralleller mellom AI Act og GDPR, og praktiske eksempler på ansvarlig bruk av KI i Norden. Dagen ble avsluttet med paneldiskusjon om hvordan virksomheter kan etterleve kravene i KI-forordningen.

Uten industristandarder risikerer vi at vi får en fragmentert tilnærming til KI-sikkerhet, noe som kan medføre at det utvikles og tas i bruk KI-systemer som øker risikoen for ulykker og hendelser.                               
                                                        Finn Carlsen, Havtil

Vil du lære mer?

Flere saker om kunstig intelligens