I 2022 vektla Petroleumstilsynet (Ptil), i likhet med Arbeidstilsynet, risiko knyttet til eksponering for kreftfremkallende kjemikalier. Nasjonal grenseverdi for benzen ble redusert med 80 prosent i 2021, og en ytterligere reduksjon på 50 prosent er forventet i løpet av de neste årene.
Ny grenseverdi for dieseleksos trådte i kraft for petroleumsvirksomhet i februar 2023.
Ptil har over lengre tid hatt oppmerksomhet på styring av eksponeringsrisiko for benzen.
Flere kjemiske stoff
I 2022 ble dette temaet videreført, samtidig som vi også rettet økt oppmerksomhet mot andre kreftfremkallende kjemiske agens, som dieseleksos, asbest, alfakvarts, sveiserøyk, formaldehyd, lavradioaktive avleiringer (LRA) osv.
Kreftfremkallende kjemikalier ble fulgt opp både gjennom tilsyn mot enkeltselskap og gjennom informasjonsinnhenting og kunnskapsutvikling.
Sommeren 2022 innhentet vi informasjon fra aktørene i bransjen om selskapenes styring av risiko knyttet til bruk av kreftfremkallende kjemikalier.
Eksponeringsrisiko
Selskapene ble bedt om å redegjøre for blant annet omfanget av kreftfremkallende kjemikalier i bruk, hvilke kreftfremkallende kjemiske forbindelser som kan frigjøres gjennom arbeidsoperasjoner og prosesser, hvilke personellgrupper som kan bli eksponert, og hvilke systemer som er etablert for å håndtere eksponeringsrisiko.
I tillegg skulle de peke ut de tre kreftfremkallende kjemiske agens som vurderes å være forbundet med høyest eksponeringsrisiko.
Benzen og dieseleksos ble nevnt av de fleste selskap, men det ble også pekt på komponenter som asbest, sveiserøyk, alfakvarts og formaldehyd. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge i løpet av første halvdel av 2023.
Det ble også hentet inn informasjon som var spesifikt knyttet til benzeneksponering ved boreslamshåndtering og dieseleksos.
Dieseleksos
Dieseleksos har vært klassifisert som kreftfremkallende av det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC (International Agency for Research on Cancer) siden 2012, men det har ikke tidligere eksistert en nasjonal grenseverdi for dieseleksos.
Ny grenseverdi for dieseleksos, målt som elementært karbon, trådte i kraft for petroleumsvirksomhet fra februar 2023. Dieseleksosens kreftfremkallende egenskaper er i hovedsak knyttet til partiklene i dieseleksos, og elementært karbon er valgt som markør for partikkelfasen.
I denne forbindelse ble det i 2022 igangsatt et samarbeidsprosjekt med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om dieseleksoseksponering i petroleumsnæringen.
Prosjektet hadde som mål å:
- kartlegge i hvilken grad dieseleksos utgjør en utfordring
- kartlegge hvordan selskapene styrer risiko
- innhente og sammenstille eksisterende kunnskap
- vurdere tilgjengelig målemetodikk for elementært karbon
Arbeidsmiljøutfordring
Prosjektet resulterte i en kunnskapsrapport om dieseleksos som arbeidsmiljøfaktor i petroleumsnæringen, hvor innsamlede data fra bransjen inngikk som en del av grunnlagsmaterialet.
Resultater og konklusjoner fra prosjektet ble presentert i et seminar om dieseleksos, arrangert av Ptil i desember 2022. Rapporten ble publisert i sin helhet i februar 2023.
Resultatene fra prosjektet viste at dieseleksos utgjør en betydelig arbeidsmiljøutfordring, og at et bredt spekter av arbeidstakere er berørt. Innhentet informasjon indikerte at flere selskap har etablert eller er i ferd med å etablere systemer for å styre risiko.
Flere selskap viste også til gjennomførte tekniske og operasjonelle tiltak for å redusere risiko. Samtidig pekte rapporten på kunnskapshull og mangler ved risikostyringen, hovedsakelig knyttet til manglende kunnskap om eksponeringsnivåer for elementært karbon.
Måling
Det er i begrenset grad gjennomført målinger av elementært karbon i petroleumsnæringen. Gjennomførte målinger er hovedsakelig stasjonære områdemålinger, mens personbårne eksponeringsmålinger er fraværende.
Det foreligger dermed ikke en tilstrekkelig oversikt over eksponeringsnivåer for elementært karbon, og i hvilke situasjoner og under hvilke betingelser dieseleksos kan utgjøre en eksponeringsrisiko.
Grunnlaget for å kunne etablere hensiktsmessige styringssystemer og identifisere og prioritere risikoreduserende tiltak, er dermed mangelfullt.
Effekt og videreføring
Kunnskapen som er utviklet gjennom arbeidet med kreftfremkallende kjemikalier gir grunnlag for utvikling av risikobilder samt målrettet og risikobasert oppfølging av bransjen.
Kreftfremkallende kjemikalier vil bli videreført som et prioritert fagtema i 2023, blant annet med et særskilt fokus på formaldehyd og lavradioaktive avleiringer (LRA) i tillegg til dieseleksos og benzen.
Prosjektet om dieseleksoseksponering videreføres i 2023, med vekt på å øke kunnskap gjennom yrkeshygieniske målinger av dieseleksos på innretninger og landanlegg.
Denne artikkelen er hentet fra Ptils årsrapport for 2022. Hele årsrapporten kan du lese her.