Ptils årlige oppsummering ble for andre år på rad gjennomført som en digital sending på grunn av koronarestriksjoner.
Se hele sendingen her:
Signaler
- Vi er opptatt av mulige langtidseffekter av pandemien, spesielt knyttet til utsatt vedlikehold og psykososialt arbeidsmiljø. Dette er derfor sentrale tema i våre tilsyn, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold, som krever at selskapene fortsetter å gjennomføre egne tilsyn og oppfølgingsaktiviteter samtidig som de håndterer pandemien.
Myhrvold understreket også viktigheten av reell medvirkning og involvering i sikkerhetsarbeidet, og trakk særlig fram to forhold: Verneombudets rolle og arbeid med standarder.
- Verneombudene er helt sentrale for at topartssamarbeidet på den enkelte innretning og anlegg skal fungere. Da må det være satt av nok tid og ressurser for verneombudets arbeid.
- For at det funksjonsbaserte regelverket skal fungere, må standarder oppdateres og videreutvikles. Selskapene må sikre god involvering og prioritere ressurser til dette arbeidet.
Oppfølging av avvik er et viktig område for Ptil, både i 2021 og 2022.
- Jeg har sagt det før og sier det igjen: Avvik som vi avdekker i våre tilsyn, må korrigeres. Det er uakseptabelt når det ikke skjer og det er et brudd på det tillitsbaserte systemet. Avdekker vi alvorlige avvik, eller avvik som ikke er korrigert, tar vi i bruk våre reaksjonsmidler.
Strengere
I 2021 ga Ptil hele 27 pålegg, som er det høyeste antallet noensinne. Tilsynsdirektør Ingvill Hagesæther forklarte noe av årsaken til økningen med at flere av de 13 granskingene som ble iverksatt året før, ble ferdigstilt i 2021.
Hun var samtidig tydelig på at påleggene sitter løst når Ptil avdekker at selskapene ikke har korrigert tidligere påviste regelverksbrudd.
- Vi har sagt at vi skal bli hardere i klypa, og noe av dette er et resultat av det.
I 2022 skal Ptil følge opp avvik i alle tilsyn hvor det er relevant, og har i tillegg opprettet en større oppgave som skal gå detaljert inn i seks selskapers avvikssystemer.
Andre tema som blir sentrale for tilsynsmyndighetene å følge opp i året kommer, er blant annet selskapenes egen oppfølging, særlig ledelsens arbeid med dette, og vedlikehold. Hagesæther trakk også fram innleie som et nytt område tilsynsmyndighetene vil fortsette å se nærmere på i 2022.
Spørsmål og svar om innleie
Petroleumstilsynet har tilsynsmyndighet for mange av innleiereglene. Veiledning om regelverket er et viktig virkemiddel for oss, og vi har derfor laget en oversikt over de vanligste spørsmålene.Les saken: Spørsmål og svar om innleie
Færre alvorlige hendelser
Rekordmange pålegg til tross – 2021 viste en positiv nedgang i antall alvorlige hendelser.
- Vi får fremdeles mange hendelser rapportert inn til oss. Bekymringen vår er at man da kan komme til å fokusere mer på de små tingene og glemme storulykker, sa Hagesæther.
- Det aller viktigste i denne bransjen er å forhindre en storulykke.
Den endelige fasiten knyttet til alvorlige hendelser kommer først med Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), som legges fram 31. mars 2022.
Hovedtema 2022
Årets Hovedtema fra Ptil er Kapasitet og kompetanse er nøkkelen til sikkerhet.
Bakgrunnen for valget av Hovedtema er at kapasitet og kompetanse er identifisert som avvik i en lang rekke tilsyn og granskinger.
Samtidig preges framtiden av aldrende infrastruktur, automatisering, introduksjon av nye driftsformer og prosjekter knyttet til nye energiformer. Sikkerhetsarbeid i en så kompleks bransje krever høy kompetanse og god bemanning.
- Det er et lederansvar å sørge for at man har gode systemer for å styre kapasitet og kompetanse. Både enkeltselskap og bransjen som helhet må jobbe både her og nå, men også framtidsrettet, for å bidra til at det er kapasitet og kompetanse på plass, sa Anne Myhrvold.
Læring etter alvorlige hendelser
I 2022 setter Ptil i gang en stor, flerårig satsing knyttet til oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten.
Hendelser er en viktig kilde til forbedring av sikkerheten. Regjeringen har derfor bevilget 17 millioner kroner årlig for å bidra til enda bedre læring etter alvorlige hendelser.
- Kunnskap er nøkkelen til forbedring. Vi kommer derfor til å gjennomføre en rekke kunnskapsprosjekter knyttet til granskingsmetoder, slik at de som skal granske har kompetanse på de nyeste metodene, sa fagdirektør Finn Carlsen.
- I tillegg er det svært viktig at informasjonen kommer ut til de som er brukere. Der vil digitale løsninger, videreutvikling av de løsningene som er i dag, både i Ptil og på mottakersiden, være en del av satsingen.
Framtiden
Bransjen er i endring. Selskapene satser nå mye på nye områder som havvind, CO2-transport og -lagring og hydrogen. Det påvirker også Ptil, som blant annet har fått myndighetsansvar for fornybar energiproduksjon til havs (havvind).
- Vi er delegert dette ansvaret fordi vi har unik kompetanse og god erfaring med å jobbe med sikkerhetsoppfølging, men også fordi vi har fagkompetanse på områder som er relevante for de nye næringene, forklarte Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Nytt regelverk
Ptil er godt i gang med å utvikle et nytt sikkerhetsregelverk for fornybar energiproduksjon til havs, i tett dialog med partene i Regelverksforum. Regelverket vil bygge på erfaringene fra olje- og gassvirksomheten og annen relevant regulering, som vindkraft på land i Norge og internasjonal regulering av havvind.
Sigve Knudsen, direktør for juss og rammevilkår i Ptil, understreket at regelverket for fornybar energiproduksjon til havs skal være et regelverk som er tilpasset virksomheten, også når det gjelder risiko.
- Risikoen i denne virksomheten er annerledes enn i petroleumsvirksomheten. Regelverket skal samtidig sikre en forsvarlig gjennomføring av virksomheten og et høyt sikkerhetsnivå.