- God kunnskap om arbeidsmiljøet gir godt grunnlag for prioritering av tiltak, sier Elisabeth Vaagen i Ptils fagområde Arbeidsmiljø.

- Forebyggende tiltak må bygge på det vi vet har størst betydning for ansattes arbeidssituasjon. For å gjøre de riktige og beste grepene i det forebyggende arbeidet er kunnskap avgjørende. Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. En må derfor ha kunnskap både om virksomhetens utfordringer og om de lokale utfordringene på den enkelte avdeling. Dette innebærer blant annet å stille spørsmål om hva som er de konkrete utfordringene på egen arbeidsplass for deretter å sette inn tiltak.

- Eksempler på arbeidsmiljøforhold av betydning for helse og sikkerhet kan være arbeidstid, arbeidsfordeling, arbeidsmengde, kompetanse og kompleksitet, samhandling og menneske-maskin grensesnitt. Dette fordrer at vi er kjent med arbeidsoppgavene til den gruppen vi ønsker å styre risikoen til eller det arbeidsmiljøet som vi ønsker å forbedre, sier Vaagen.

Styring av arbeidsmiljø

Ptil arrangerte i juni seminar om sammenhengen mellom arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.

- I seminaret valgte vi i stor grad å rette oppmerksomheten mot organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Med bakgrunn i våre erfaringer fra tilsyn så vi behov for å fremheve disse faktorenes betydning for helse og sikkerhet. Det er imidlertid viktig at også fysiske, kjemiske og ergonomiske faktorene blir vurdert enkeltvis og samlet, både med tanke på helserisiko og sikkerhetsrisiko, sier Vaagen.

Her kan du laste ned presentasjoner fra seminaret om styring av arbeidsmiljø: Sammenheng mellom arbeidsmiljø, helse og sikkerhet (13. juni 2022)

Helhetlig vurdering

Ptil følger opp at selskapene har systemer og rutiner for å forebygge arbeidsrelatert sykdom, skade og storulykke, og at de kartlegger arbeidsmiljøet, identifiserer risikoområder og -grupper og setter i verk og følger opp tiltak. Helhetlig risikovurdering er sentralt.

Vaagen understreker viktigheten av systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeid og at selskapene må se de ulike arbeidsmiljøfaktorene, sikkerhetsrisiko og helserisiko i sammenheng.

- Man må vurdere risikoen både ved enkeltelementene og den samlede risikoen, sier hun.

- Selskapene i petroleumsvirksomheten må prioritere forebyggende og systematisk styring av arbeidsmiljø i sitt daglige sikkerhetsarbeid. Hvert enkelt selskap må ta eierskap til risiko, sørge for at risiko vurderes helhetlig og legge til rette for samarbeid og reell medvirkning.

Arbeidstid

Arbeidstid, bruk av overtid og nattarbeid er risikofaktorer som må vurderes og håndteres på lik linje med annen type risiko. Både som helserisiko og sikkerhetsrisiko.

- Fra forskning vet vi at skift- og nattarbeid, samt lang arbeidstid kan ha negative konsekvenser for helse og sikkerhet. Risiko for uønskede hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall timer på jobb, og særlig ved arbeid utover 12 timer. Mange skiftarbeidere sliter med å fungere på jobb og å få nok søvn mellom arbeidsøktene, sier Vaagen.

Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at jo mer overtid en jobber, dess mer oppleves overtid som belastende og dess mindre tid til restitusjon og hvile får en. Andelen som opplever at de jobber så mye overtid at det er belastende har økt jevnt og trutt, fra ti prosent i 2015 til omtrent 20 prosent i 2021.

Observasjoner fra tilsyn viser mange eksempler på manglende styring av arbeidstid:

  • Det arbeides utover 16 timer per døgn. RNNP-data viser at nesten 16 prosent oppgir at de en eller flere ganger har arbeidet utover 16 timer det siste året
  • Det arbeides utover maks antall arbeidstimer per år
  • Det er hyppig bruk av utvidet oppholdsperioder og ekstra utkall
  • Det er både manglende registrering av arbeidstid og manglende oppfølging av arbeidstid. I tillegg ser vi mangelfull bruk av slike data
  • Vi ser arbeidstidsordninger som ikke er i henhold til regelverkskrav
  • Mangelfull arbeidsfrie perioder både som følge av overtid som kommer i etterkant av alminnelig arbeidstid, men også som følge av utkall på natt.
  • Arbeidstid blir i liten grad tatt med i vurderinger den totale arbeidsbelastningen, kumulativ risiko som for eksempel hørselskade fra støy, risiko for utmatting (fatigue) eller i analyser av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Prioritering

- I sum ser vi at dette er et område som næringen må gi ekstra prioritet. Utfordringene er også nært knyttet til Ptils Hovedtema for 2022 Kapasitet og kompetanse er nøkkelen til sikkerhet. Vi vet at kapasitet og kompetanse er identifisert som avvik i en lang rekke av våre tilsyn og at forhold knyttet til dette også har vært medvirkende årsak til flere alvorlige hendelser de siste par årene.

- Selskapene har et særskilt ansvar til å sørge for at bemanningsnivået til enhver tid er tilstrekkelig for å oppfylle alle forhold og krav, inkludert å møte situasjoner med høye arbeidsbelastninger, sykdom og uforutsette forhold. I dette ligger også ansvaret for å se til at arbeidstiden er forsvarlig, sier Vaagen.