Ptil har de siste årene sett spesielt på selskapenes egen styring og oppfølging av psykososial og organisatorisk risiko. I dette arbeidet har vi lagt særlig vekt på hvordan psykososiale og organisatoriske forhold sees i sammenheng med andre arbeidsmiljøfaktorer som ergonomi og risiko for muskel- og skjelettplager. Oppfølgingen inngår også som en del av vårt arbeid knyttet til inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidsmiljøsatsningen).
Krav i regelverket
I henhold til regelverket (aktivitetsforskriften § 35 om psykososiale forhold) beskrives psykososiale forhold som faktorer kan påvirke arbeidstakernes helse og sikkerhet. Eksempler på psykososiale faktorer/forhold kan være samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.
Gjennom tilsyn har vi belyst forhold som kan ha betydning for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I denne sammenheng har vi sett eksempler på at selskap preges av
- Høy arbeidsbelastning, lav bemanning og arbeidstidsordninger satt under press
- Usikkerhet offshore i forbindelse med endringer på land som påvirker offshoredrift
- Utfordringer knyttet til planlegging og prioritering av oppgaver
- Endrede roller og ansvar i forbindelse med implementering av nye organisasjons- og samarbeidsformer
- Økende behov for kompetanse, opplæring og trening når ny teknologi innføres
Ptil vil fortsette å følge opp selskapenes egne prosesser for å styre risiko. Dette inkluderer elementer som å sette mål, forstå risiko, oppfølging av tiltak og lære og evaluere.
Hva må selskapene gjøre?
For at styring av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø skal fungere etter hensikten, må den integreres i de øvrige arbeidsmiljørisikostyringsprosessene.
Riskostyring
Den som eier risikoen, har ansvar for å håndtere den. Dette gjelder også i arbeidet med psykososiale og organisatoriske forhold. En god risikostyringsprosess er integrert og helhetlig, og har et beslutningsgrunnlag som er formålstjenlig og foreligger i forkant av beslutningene.
I våre tilsyn har vi sett svakheter ved selskapenes oppfølging av psykososialt arbeidsmiljø. Kartleggingsmetoder eller tiltaksstrategier mangler i stor grad forankring i risikomodeller og etablert kunnskap om hvilke faktorer som er utslagsgivende for risiko for helseskader eller negative effekter på arbeidsutførelse og sikkerheten i operasjonen.
Forbedring
Regelverket stiller krav til forbedring av arbeidsmiljøet der det er identifisert høy risiko. Dette betyr at det er viktig å ha gode prosesser for å identifisere behov for forbedring og evne til å følge opp, slik at risiko reduseres. Dette inkluderer psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Selskapene må ha konkrete aksjonsplaner, inkludert hvem som ansvarlig for hva, og demonstrere en «rød tråd» fra resultater i vurderinger til tiltak.
Vi forventer at selskapene kan dokumentere hvordan de har brukt risikoanalysene sine til å utforme planer for forbedring og aksjoner.
Medvirkning og kommunikasjon
Medvirkning fra ansatte, både sluttbrukere og vernetjenesten, er avgjørende for å fremme et velfungerende arbeidsmiljø. Likevel ser vi at de ansatte i selskapene ofte ikke er tilstrekkelig involvert når forbedringstiltak skal utformes. Tiltakene må være basert på lokal kunnskap om arbeidsmiljøforhold. Arbeidstakerne er de som kjenner arbeidsmiljøet sitt best og vil i så måte være de beste til å utforme forbedringstiltak.
Gode forbedringsprosesser kjennetegnes av toveiskommunikasjon, der budskapet formidles klart og tydelig, og hvor det blir demonstrert at budskapets innhold er forstått og akseptert. En leder som aktivt ber om innspill vil både motivere sine medarbeidere og få verdifull hjelp i arbeidet med psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøutvalg
For å få inn alle relevante innspill, er det en forutsetning å bruke arbeidstakernes kunnskap og erfaring for å sikre at risiko blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger. Selskapet bør aktivt bruke AMU som del av oppfølging av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Aksept og forståelse for mål og tiltak kan bare oppnås gjennom samarbeid.
Kompetanse
Våre erfaringer tilsier at ledere og ansatte ofte ikke har den nødvendige kompetansen til å planlegge og følge opp psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Videre ser vi at arbeidsmiljøopplæring i liten grad har fokus på styring av psykososial og org. risiko.
I vår oppfølging er vi opptatt av at arbeidsmiljøopplæring har tilstrekkelig fokus på forebygging av risiko, og f.eks. inkluderer faktorer som arbeidsbelastning, roller og ansvar, kontroll, lederstøtte - slik at ledere, ansatte og deres representanter er i stand til å forstå og utøve sitt ansvar i psykososial risikostyring.