Personell som utsettes for dieseleksos rapporterer om helseplager kvalme, svimmelhet og hodepine. Ptil har i tilsyn registrert avvik fra krav knyttet til dette og har mottatt flere bekymringsmeldinger.
Gass og partikler
Dieseleksos er en blanding av gass og partikler. Nitrogendioksyd og karbonmonoksyd (kullos) er de vanligste gassene.
Partiklene i dieseleksos består av karbon som bærer ulike helseskadelige kjemikalier. Blant disse er tjærestoffer (PAH), svovel, nitrater og metaller.
Partiklene er små og har til sammen et stort overflateareal. Ved innånding fraktes de dypt inn i lungevevet hvor de blant annet kan skade arvestoff og skape betennelsesreaksjoner som kan spille en rolle i kreftutvikling.
Dieseleksos er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker av det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC. I Norge har STAMI bidratt til å øke kunnskap om helseeffekter av eksos samt kartlegging av eksponering.
Regelverkskrav
Vi ser at det er usikkerhet på mange innretninger om hvordan dieseleksos skal håndteres, særlig når værforholdene skaper akutte problemer.
Regelverket har krav til at kvalifisert kartlegging og risikovurdering skal legges til grunn for beslutninger.
Det er ikke i tråd med regelverkets krav at ansvaret for å gjennomføre arbeid i eksosforurenset område skal legges på den enkelte arbeidstaker.
Les mer
Styringsforskriften § 18 Analyse av arbeidsmiljøet
Aktivitetsforskriften § 33 Tilrettelegging av arbeid
Eksosforurensing kan i de fleste tilfeller reduseres vesentlig gjennom enkle tekniske tiltak.
Ptil forventer at selskapene følger kunnskapsutviklingen og endringer som kommer i regelverket og gjerne samarbeider for å utvikle god praksis for håndtering av eksoseksponering.
Utfordrende å måle
Det er begrensede kunnskaper om hvor høye konsentrasjoner av dieseleksos som forekommer på innretningene offshore. Det skyldes delvis at det er utfordrende å gjøre målinger.
Det er grenseverdier for noen av kjemikaliene i eksos som for eksempel kullos (CO), nitrogendioksid (NO2), organiske forbindelser som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen og formaldehyd.
Det arbeides med å etablere grenseverdi i Norge for dieseleksospartikler i arbeidsatmosfæren - dette skal etter planen være på plass tidlig i 2021. Samtidig er det utviklet en metode for måling av eksospartikler.
Ulike kilder
Det er flere kilder til dieseleksos. Hovedkraftgenerator på flyttbare innretninger er en stor kilde, men også dieseltrucker, kranmaskiner, sementenhet, brannpumper, nød-aggregat, og ulike permanente eller midlertidige dieselaggregater kan lokalt ha stor betydning. I tillegg kan eksos fra forsyningsfartøy bidra til eksponering.
Været påvirker
Det er typisk for eksoseksponering at det inntreffer i perioder med stille vær. Dieseleksos kan spres til arbeids- og oppholdsområder på innretningene.
Over tid vil trolig elektrifisering både av utstyr og innretninger bidra positivt til redusert eksosforurensing.