Ptil har de siste årene fulgt opp selskapenes egen styring og oppfølging av psykososial og organisatorisk risiko gjennom tilsynsaktiviteter rettet mot operatører, entreprenører og serviceselskap.
I dette arbeidet har vi blant annet lagt vekt på at psykososiale og organisatoriske risikoforhold identifisert i kartlegginger blir fulgt opp, at arbeidstakere blir involvert i oppfølgingsarbeid og at tiltakshierarkiet for risikoreduksjon blir lagt til grunn i det forebyggende arbeidet.
Fjerne kilden til eksponering
I det forebyggende arbeidet er det viktig at selskapene jobber for å eliminere eller redusere kilder til eksponering. For psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø handler det om å prioritere tiltak som adresserer måten arbeidet organiseres, utformes og ledes.
Eksempler kan være å fjerne årsaken til for høy arbeidsbelastning, legge til rette for god planlegging, sikre klar rolle- og ansvarsfordeling samt bidra til at ansatte har mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag.
Gjennomgang av erfaringer fra tilsyn viser at mangelfull planlegging, prioritering av oppgaver og lav bemanning resulterer i økt uforutsigbarhet og høy arbeidsbelastning. Tiltaksstrategier mangler tilstrekkelig forankring i risikomodeller og etablert kunnskap om hvilke faktorer som er utslagsgivende for risiko for helseskade og sikkerheten.
Forebyggende tiltak må bygge på det vi vet har størst betydning for ansattes arbeidssituasjon som for eksempel arbeidsbelastning, rolle og ansvar, lederstøtte, oppfølging og mestring.
For å gjøre de riktige og beste grepene i det forebyggende arbeidet er kunnskap om arbeidsforholdene på arbeidsplassen avgjørende.
Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. En må derfor ha kunnskap om virksomhets utfordringer. Dette innebærer blant annet å stille spørsmål om hva som er de konkrete utfordringene på egen arbeidsplass for deretter å sette inn tiltak, før man evaluerer på nytt.
Erfaringene våre viser at ansatte ikke er tilstrekkelig involvert når tiltak skal utformes. Ansatte er de som kjenner arbeidsmiljøet sitt best og vil være best i stand til å utforme forbedringstiltak.
Sikre tilstrekkelig opplæring og trening
I det forbyggende arbeidet brukes også opplæring og trening for å øke forståelse om risikoforhold og styring. Opplæring og trening kan i denne sammenheng inkludere tema som stressmestring, gode prinsipper for styring av psykososial og organisatorisk risiko og håndtering av konflikter. Opplæring og trening bidrar til å styrke ansattes ferdigheter og strategier for kunne å forebygge skade samt å fremme et godt arbeidsmiljø.
Det er viktig at selskapene sikrer god tilrettelegging ved å gjøre tilpasninger i organisering av arbeidet når helseplager eller fravær har oppstått. Dette er tiltak og oppfølging som iverksattes for å begrense videre eskalering når et problem har oppstått eller for tilbakeføring av ansatte som skal tilbake på arbeidsplassen.
Vår oppfølging har vist at ledere og ansatte ikke har den nødvendige kompetansen til å følge opp psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Videre ser vi at opplæring ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på styring av psykososial og organisatorisk risiko.
Forebygging som setter organisering av arbeidet i senter
Tiltak rettet mot å begrense konsekvensene av et problem eller en negativ utvikling er reaktive. Selv om det er viktig å ha tiltak der målet er å begrense eller hindre forverring av en situasjon er det avgjørende at selskapene prioriterer tiltak rettet mot eksponering i arbeidsmiljøet, for eksempel uklare roller og ansvar, høy arbeidsbelastning, manglende lederstøtte og usikkerhet på grunn av høy endringstakt på arbeidsplassen.
Erfaringer fra gjennomførte tilsyn viser at selskapene i mindre grad legger vekt på arbeidets organisering i det systematiske og forebyggende arbeidet. Funn viser at selskapene ofte heller lener seg på reaktive og individbaserte tiltak.