Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) inviterte i november 2016 berørte parter og myndigheter til en arbeidsgruppe for en felles vurdering og drøfting av helse, miljø og sikkerhets- (HMS) tilstanden – og utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet. Bakgrunnen var at utviklingen i 2015 og 2016 skapte behov for å sette situasjonen i petroleumsvirksomheten på dagsorden.

Rapporten, som også skal inngå som grunnlag for en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, ble overrakt arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i slutten av september.

Ptil-direktør Anne Myhrvold konstaterer at det er bred enighet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene om tilstanden i dag, og om hvilke tiltak som er nødvendig framover.

- Det er et godt og viktig arbeid som er utført av den partssammensatte gruppen. Rapporten viser at partene i næringen har felles forståelse av situasjonen her og nå, og langt på vei er enige om hva som skal til for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Til grunn for arbeidsgruppens vurderinger ligger en grundig gjennomgang av dagens regelverk og tilsynsstrategi, utviklingen i petroleumsvirksomheten og status og utviklingstrekk i risikobildet. Risikobildet er vurdert både ut fra historiske tall og statistikk, og på grunnlag av erfaringer og signaler. 

Rapporten har følgende hovedkonklusjoner:

  • Det er et høyt nivå på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig har det de siste årene vært sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner.
  • Regimet for oppfølging av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet er i hovedtrekk velfungerende og bør videreføres. En god bruk av handlingsrommet i regimet forutsetter imidlertid at de tre partene har gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar. Dette krever at selskapene følger opp sitt ansvar for å ivareta og videreutvikle sikkerhetsnivået. Petroleumstilsynet må være et sterkt og tydelig tilsyn. To- og trepartssamarbeidet er en viktig bærebjelke i regimet, og må styrkes og videreutvikles.

  • Innretning på regelverket, med i hovedsak funksjonelle krav i kombinasjon med bruk av standarder er ønskelig på bakgrunn av at næringen er i rask utvikling og at selskapene har behov for å ta i bruk den til enhver tid best egnede teknologien. Hovedinnretningen på regelverket er robust og bør videreføres.

  • Kontinuerlig forbedring av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er en forutsetning og et felles mål i petroleumsvirksomheten.  For å sikre effektiv drift og kontinuerlig forbedring må næringen og myndighetene hele tiden strekke seg etter, lære av og ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi.

  • Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) utgjør det viktigste grunnlaget for felles virkelighetsforståelse av og kommunikasjon om risikonivået i petroleumsvirksomheten. Partene i næringen må fortsatt støtte opp om arbeidet med og videreutvikling av RNNP.