Ergonomi
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygd. Det er godt dokumentert at muskel/skjelettplager både kan skyldes fysiske arbeidsbelastninger og psykososiale forhold.
Mange arbeidstakere i petroleumsindustrien har arbeid som medfører relativt store belastninger, blant annet statisk arbeid, tunge løft, vanskelige arbeidsstillinger, arbeid over skulderhøyde. Dette viser også igjen på statistikken over mulig arbeidsbetinget sykdom som meldes til oss. Årlig meldes det i størrelsesorden 300 tilfeller knyttet til muskel/skjelettsystem.
Støy
Arbeidsrelaterte hørselskader er både et helse- og sikkerhetsmessig problem. En hørselsskade er alvorlig og kronisk, og reduserer over tid livskvalitet og arbeidsevne. Antallet rapporter ser ut til å holde seg stabilt og mellom 150 og 200 tilfeller årlig.
Det er uheldig at forekomsten av hørselsskader ser ut til å holde seg på et jevnt høyt nivå. Støybetingede hørselsskader utvikles imidlertid over lang tid, og det er ikke realistisk å forvente stor kortsiktig effekt av tiltak på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at næringen – på bakgrunn av kunnskap om årsakene til hørselsskader – viderefører forbedringsarbeid på dette området.
Kjemikalier
Petroleumsvirksomheten er en næring med ustrakt bruk av kjemikalier innenfor de ulike arbeidsprosessene som boring, produksjon og vedlikehold. Kjemisk arbeidsmiljø har i flere år hatt stor oppmerksomhet, blant annet som følge av at personer kan ha fått langtidsskader som følge av eksponering for kjemikalier tilbake i tid.
Selskapene i petroleumsvirksomheten skal ha på plass gode styringssystemer og en robust praksis for kjemikaliebruk. Valg av tekniske løsninger, substitusjon av kjemikalier, kartlegginger og risikovurderinger er viktige elementer for å sikre at arbeidstakere ikke påføres akutt skade eller langsiktig sykdom.
I dag anvender både myndighetene, næringen og forskningsinstitusjoner kunnskap om kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet. Det er også utviklet spesifikke myndighetskrav og standarder, og både myndigheter og næringen følger opp at kravene etterleves.
Kunnskap
Selv om kartleggingen av eksponering og helserisiko har vært og fremdeles kan sies å være mangelfull, er det likevel slik at næringen gjennomgående har en høy faglig kompetanse, og at ledelse og arbeidstakere har innsikt i faremomentene knyttet til bruk av kjemikalier. Virksomheten er også preget av en føre-var-praksis når det gjelder arbeid med kjemikalier.
Myndighetene har i stadig sterkere grad fokusert på selskapenes evne til helhetlig risikostyring av kjemisk arbeidsmiljø. Kjemikaliers tekniske, miljø- og helsemessige egenskaper må sees i sammenheng.
Det er grunn til å tro at enkelte arbeidstakergrupper kan ha blitt eksponert for høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer – og at det kan ha medført langtidsvirkninger. Det er også rimelig å anta at risiko for helseskader er betydelig lavere i dag.