Equinors plikter overfor andre enn egne arbeidstakere på Heidrun B (Equinor)
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sørget for at virksomhet knyttet til Heidrun B var innrettet på en slik måte at også andre enn Equinors egne arbeidstakere som utfører arbeid ombord var sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Begrunnelse
Operatør Equinors virksomhet på Heidrun-feltet er organisert slik at lagerinnretningen Heidrun B er eid av Equinor, mens OSM står for driften.
Gjennom tilsynet ble det gjort flere observasjoner av at tekniske løsninger og utforming av Heidrun B medfører at ansatte i OSM ikke er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø om bord, jf også avvik 5.1.6 Oppfølging av kjemisk helsefare (OSM) og avvik 5.1.8 Ergonomiske forhold (OSM) mht. OSMs ansvar for egne ansatte.
Benzeneksponering, VOC-anlegg og atmosfæriske vent’er
Det kom frem gjennom tilsynet at det var utfordringer med benzeneksponering ombord på Heidrun B, både knyttet til manglende VOC-anlegg og til de atmosfæriske vent’ene.
Under tilsynet kom det fram at det hadde vært utfordringer med VOC-anlegget på Heidrun B siden oppstart på feltet i 2015, og at dette var kjent både for Equinor og OSM. Gjennom dokumentasjon og intervju kom det frem at VOC-anlegget ikke hadde vært i drift siden mai 2018, og at dette anlegget ble fysisk fjernet fra Heidrun B i 2022, ref. Equinors dokument 2020-002451 knyttet til utslippstillatelsen.
Under tilsynet kom det fram gjennom intervju at råoljetankene måtte ventileres gjennom en riser ute på dekk to ganger i døgnet, og tre ganger i døgnet når tankene begynner å bli fulle. Avdampningen fra råoljetankene består blant annet av benzen i tillegg til andre helsefarlige kjemikalier.
Det kom frem gjennom tilsynet at det hadde vært gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2020 av flyktige organiske forbindelser frigjort under ventilering gjennom riser. Kartleggingene var hovedsakelig knyttet til stasjonære-/områdemålinger. Områdemålingene fra 2020 på toppen av riser viste benzennivåer på mellom 1,9-3,4 ppm under ventilering av råoljetankene. Dette tilsvarer 950 – 1720 % av nåværende grenseverdier for benzen.
Under tilsynet ble vi informert om at ventilering av råoljetankene var spesielt utfordrende ved stille vær da avdampningen kunne bli værende i arbeidsområdene over lengre tid, og ved enkelte vind- og værforhold hadde det blitt meldt inn lukt av hydrokarboner i innredningen ombord, ref. NC 2025/204.
Gjennom intervju, befaring og dokumentasjon kom det fram at det var utfordringer knyttet til plassering og høyde av de atmosfæriske vent’ene ombord. I 2025 ble det gjennomført en kartlegging av atmosfæriske vent’er i passasjen inn til malingssjappa og elektrikersjappa etter klager på lukt og dårlig atmosfære. Målingene var gjennomført ved bruk av stasjonære målinger. Ifølge kartleggingsrapporten var hensikten med målingene å få en indikasjon på konsentrasjon av avgasser fra ventilhetter i passasje til malingssjappa og elektrikersjappa. Kartleggingen påviste tilstedeværelse av benzen. Det kom fram av kartleggingsrapport «Måling av løsemidler» fra 2025 (utført av OSM sin bedriftshelsetjeneste) at «det ble observert stor variasjon i måleresultatene, og at eksponeringen kunne være høyere over et helt skift enn det som ble målt». Det kom også fram at «på grunn av dårlig lufttilførsel i området kunne eksponeringen være høyere enn målingene tilsa, da det ble rapportert om varierende luftkvalitet i området»
Equinor gjennomførte i 2025 en verifikasjon av OSM Offshore AS sin styring av helse-og arbeidsmiljørisiko på Heidrun B, ref rapport datert 21.8.2025, der Equinor også innhentet dokumentasjon fra OSM. Under «kjemisk helsefare» i verifikasjonsrapporten står det at: «Det er ikke valgt tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker. Det er gjennomført yrkeshygieniske målinger fra ventil hetter i passasjer som viser høye konsentrasjoner av benzen.» Videre oppgis det under «foreslåtte tiltak» å «få på plass et fungerende VOC-anlegg som unngår kaldventilering over dekk med tilhørende eksponeringsrisiko. Vurder midlertidig løsning, for eksempel filter, på vent i passasjen utenfor malingssjappe og elektrikersjappe inntil vent blir ombygd». I verifikasjonsrapporten kommer det videre frem at dekket var avstengt under ventilering av råoljetankene, og at det gjennomføres gassmålinger før dekket åpnes igjen. Under tilsynet kom det imidlertid fram at elektrikersjappe inntil vent blir ombygd». I verifikasjonsrapporten kommer det videre frem at dekket var avstengt under ventilering av råoljetankene, og at det gjennomføres gassmålinger før dekket åpnes igjen. Under tilsynet kom det imidlertid fram at målinger ikke ble utført etter ventilering av råoljetankene, og at krav til målinger heller ikke var omtalt i «instruks om manuell ventilering av cargotanker via riser» (doc no C-WI-7544).
Det kom frem gjennom intervju at det var usikkert om, og eventuelt når ett nytt VOC-anlegg ville bli installert på Heidrun B.
Prøvetakingspunkt
Under befaring ble det observert prøvetakingspunkt hvor det tas prøver av råoljen ved losseoperasjoner. Prøvetakingspunktet var ikke etablert med lukket løsning, for å unngå kjemisk eksponering ved uttak av prøver.
Sveiseverksted
Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende av IARC (International Agency for Research on Cancer), og det er etablert en egen nasjonal grenseverdi både for sveiserøyk som helhet og for flere av enkeltkomponentene i sveiserøyk, jf. vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Det kom frem gjennom tilsynet at sveiseverkstedet manglet punktavsug. Ved gjennomgang av UNISEA var det fortsatt uklart om, og når sveiseverkstedet ville få installert et punktavsug.
Materialhåndtering og ergonomi
Utformingen av Heidrun B medførte blant annet manuell håndtering og bæring i trapper for enkelte personellgrupper. Kartlegging av ergonomiske forhold om bord på Heidrun B hadde identifisert arbeidsoppgaver med høy risiko for muskel- og skjelettplager, samt avvik fra regelverk for ergonomi. Dette var særlig knyttet til manuell håndtering og bæring i trapper for enkelte personellgrupper og var relatert til utformingen av Heidrun B, jf også avvik 5.1.8 Ergonomiske forhold (OSM).
I materialhåndteringsstudie utført i 2025 pekes det på at «det ansees som svært nødvendig med en vareheis mellom lastedekk, via stormbro og ned til tankdekk. I dag håndteres last med lastbærer og offshore kran, mens svært mye gods blir også håndtert manuelt i trapper. Installasjon av heis her er også en forutsetning for å bruke foreslått elektrisk jekketralle og mobil løfteinnretning, da enten mobil mini-kran eller manuell verkstedkran. Det har også blitt utført en ergonomisk vurdering av [bedriftshelsetjenesten] og det har blitt gitt en risikoscore på 5. Dette da relatert til bæring av materiell i trapper».
I etterkant av materialhåndteringsstudien og ergonomikartleggingen ble det etablert to arbeidsgrupper, en «hovedarbeidsgruppe» og en «utvidet arbeidsgruppe», jf også avvik 5.1.8 Ergonomiske forhold (OSM). Begge gruppene vurderte vareheis som det beste alternativet.
Representanter fra Equinor deltok på tre Teams-møter i oppfølgingen etter materialhåndteringsstudien og ergonomikartleggingen, og fikk en gjennomgang av fokusområdene, samt en detaljert gjennomgang av de foreslåtte konseptene.
I henhold til mottatt dokumentasjon var rapporten «Technical Document - FORSLAG TIL UTBEDRINGER, MATERIALHÅNDTERING» utgitt som endelig versjon 23.06.2025. Equinor har opplyst at materialhåndteringsstudien det vises til er en pågående studie, og at det foreløpig ikke er konkludert med hvilke tiltak som skal gjennomføres.
Equinors verifikasjon av helse og arbeidsmiljørisiko på Heidrun B
Equinor gjennomførte en verifikasjon av OSM sin styring av helse- og arbeidsmiljørisiko på Heidrun B, ref rapport datert 21.8.2025. Denne tok hovedsakelig for seg fysisk og kjemisk arbeidsmiljø for arbeidstakerne på Heidrun B. Verifikasjonen ble utført fra land uten verifiserende aktiviteter offshore. Enkelte av våre observasjoner fra tilsynet var også identifisert i Equinor sin verifikasjon, blant annet forhold knyttet til kjemisk eksponering og VOC-anlegg. Equinors verifikasjon inkluderte ikke materialhåndtering, ettersom OSM hadde satt ned egen «task force» som jobbet med tiltak opp mot dette.
I Equinors verifikasjonsrapport ble det oppgitt at det ikke var avdekket kritiske funn ved verifikasjonen, men at det var noen områder som burde følges opp. I verifikasjonsrapporten ble det foreslått tiltak for hvert av funnene, men det framkom ikke om observasjonen innebar avvik fra interne krav eller regelverkskrav. Det kom heller ikke fram hvordan Equinor ville følge opp at tekniske løsninger og utforming av Heidrun B sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø om bord.
Hjemmel
Styrende dokument for oppfølging av arbeidsmiljørisiko og arbeidstid (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke utarbeidet de nødvendige styrende dokumentene for arbeidsmiljø og arbeidstid på Heidrun B.
Begrunnelse
I OSM sine styrende dokument for arbeidsmiljø, «Occupational Health and Safety» (Doc No: C-HSEQ-7942), «Occupational Health Monitoring – Heidrun B» (Doc No: C-HSEQ-9674), var styring av arbeidsmiljørisiko mangelfullt beskrevet. I tillegg var arbeidstid mangelfullt beskrevet i tilsendt dokument for styring av arbeidstid «C-INFO-7938 Operational Manual Heidrun FSU».
Under tilsynet gjorde vi flere observasjoner på at styrende dokument for arbeidsmiljø og oppfølging av arbeidstid var mangelfulle med tanke på:
- beskrivelser av roller og ansvar i arbeidsmiljøarbeidet. Verken i stillingsbeskrivelser for ledende personell ombord, eller i annen styrende dokumentasjon fremkommer det roller og ansvar knyttet til oppfølging av arbeidsmiljø om bord. Etter vår vurdering bidrar dette til mangelfull oppfølging av arbeidsmiljørisiko offshore og mangelfull bestillerkompetanse offshore til å bestille bistand fra bedriftshelsetjenesten.
- retningslinjer og fremgangsmåter for hvordan arbeidsmiljørisiko skal identifiseres og følges opp på en systematisk måte, herunder:
- beskrivelse av hvordan kjemisk arbeidsmiljø systematisk skal følges opp på Heidrun B, for å sikre at personell ikke blir utsatt for helseskadelig eksponering.
- beskrivelse av hvordan arbeidsrelatert sykdom systematisk skal følges opp med kartlegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.
- retningslinjer for utføring av arbeidsoppgaver med høy risiko for muskel- og skjelettplager. Bedriftshelsetjenesten (BHT) hadde identifisert flere arbeidsoppgaver med høy risiko for muskel- og skjelettplager på Heidrun B. I tillegg hadde BHT avdekket regelverksavvik relatert til ergonomi. Det var imidlertid ikke utarbeidet retningslinjer med beskrivelse av hvordan arbeidsoppgaver med disse risikoene skulle utføres.
- beskrivelse av hvordan organisatorisk og psykososial arbeidsmiljørisiko skal identifiseres og følges opp med tanke på å redusere helse- og sikkerhetsrisiko
- Instruksen knyttet til manuell ventilering av råoljetanker, Doc No: C-WI-7544- Instruks om manuell ventilering av cargotanker via riser, manglet beskrivelse av hvordan det ble sikret at personell ikke oppholdt seg på dekk under ventilering, eller hvordan dekket ble klargjort etter ventilering.
- beskrivelse av samarbeidet med BHT med tanke på hva som indikerer behov for bistand fra BHT på Heidrun B, når BHT skal bistå for å sikre at bistand fra BHT er risikobasert og hvem som skal delta i samarbeidet.
- beskrivelse av når vernetjenesten skulle medvirke eller bidra i arbeidsmiljøaktiviteter og arbeidsmiljøanalyser
- beskrivelse av regelverkskrav eller interne krav for arbeidstid. Styrende dokument for oppfølging av arbeidstid hadde heller ikke henvisninger til gjeldende regelverk som kunne hjelpe lederne til å finne frem hvilke krav de skulle følge opp. I tilsynet kom det frem at flere regelverkskrav ikke ble fulgt, jf også avvik 5.1.3 Kompetanse og avvik 5.1.10 Registrering og oppfølging av arbeidstid.
Hjemmel
Kompetanse (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke sikret at ledende og utførende personell hadde nødvendig kompetanse innen arbeidsmiljø og arbeidstid for å kunne utføre aktivitetene på Heidrun B i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Begrunnelse
Ledende personell i OSM og utførende personell på Heidrun B hadde mangelfull opplæring i HMS-regelverket for petroleumsnæringen, både knyttet til arbeidstid og til arbeidsmiljøforhold. OSM sin kompetansematrise inneholdt ikke krav til kvalifikasjoner og opplæring på arbeidsmiljøområdet, verken for ledere eller utførende personell. Ledende personell hadde gjennomført grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 timers kurs). For enkelte var dette gjennomført for mange år siden, uten at kompetansen var verifisert eller holdt ved like.
Gjennom dokumentasjon, intervjuer og befaring avdekket vi flere risikoforhold i arbeidsmiljøet på Heidrun B, både innenfor kjemisk arbeidsmiljø, ergonomi, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø (jf også avvikene 5.1.6, 5.1.8 og 5.1.9). Ettersom det ikke var satt krav til kvalifikasjoner og opplæring på arbeidsmiljøområdet var ikke personell med ansvar for å følge opp arbeidsmiljø på Heidrun B tilstrekkelig istandsatt til å håndtere og følge opp disse risikoene.
OSM kunne ikke vise til kurs eller annen systematisk opplæring i regelverk og registrering av arbeidstid enn det som følger av deltagelse på seminarer om flyteriggavtalen. Under tilsynet kom det frem at det var mangelfull kunnskap om arbeidstidsregelverket som gjelder offshore, både blant landansatte som følger opp timelister og de som var ansvarlig for å følge opp arbeidstiden til havs. Det var også mangelfull kompetanse knyttet til hvordan en skulle registrere arbeidstid.
Observasjoner på dette var:
- Personell med ansvar knyttet til å følge opp arbeidstidsbestemmelsene offshore hadde ikke hatt opplæring i arbeidstid regelverk for petroleumsvirksomheten.
- Det var ikke kjent verken på land eller offshore at tillitsvalgte skulle involveres ved arbeid utover 14 dager. Det var lite kjent at rammeforskriften § 39 stiller krav til arbeidsfriperiode på 11 timer sammenhengende. OSM forholdt seg til minimumskravet på 8 timer.
- På spørsmål om hva som skulle registreres på de ulike arbeidstidskodene mottok vi ulike svar, og det fremstod som at det ikke var en enhetlig forståelse av hvordan reell arbeidstid skulle registreres. Dette gjaldt både blant de ansatte ombord, og de som skulle følge opp arbeidstiden fra land.
Som svar på spørsmål knyttet til hvilke retningslinjer og instrukser OSM hadde for avvikling av pauser på Heidrun B ble det vist til AML § 10-9. I henhold til rammeforskriften § 40 om pauser gjelder ikke AML § 10-9, 1. ledd, andre og tredje punktum for arbeid offshore.
Hjemmel
Analyser av arbeidsmiljø (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke utført nødvendige analyser for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og gi beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger på Heidrun B.
Begrunnelse
Styrende dokumentasjon inneholdt i liten grad beskrivelse og krav til hvordan de ulike arbeidsmiljøfaktorene skulle analyseres med tanke på helse- og sikkerhetsrisiko på Heidrun B, jf også avvik 5.1.2 Styrende dokument for oppfølging av arbeidsmiljørisiko og arbeidstid (OSM). I tilsynet gjorde vi flere observasjoner på at det ikke var utført nødvendige arbeidsmiljøanalyser, og at analysene som var utført var mangelfulle:
- Flere stillingsgrupper på Heidrun B hadde oppgaver som innebar risiko for benzeneksponering. Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger for å sikre at eksponeringen for personell var så lav som mulig og på ett fullt forsvarlig nivå.
- Analysene innen organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø beskrev relevante organisatoriske og psykososiale risikofaktorer, men bakenforliggende årsaker var i begrenset grad identifisert. Dette innebar mangelfullt grunnlag for å velge korrigerende og forebyggende tiltak for enkelte av observasjonene, og medførte at det for noen av observasjonene var valgt generelle tiltak på overordnet nivå, og i mindre grad knyttet til mer konkrete bakenforliggende årsaker.
- Bedriftshelsetjenesten (BHT) utførte ergonomikartlegging og - risikovurdering i 2025. Enkelte organisatoriske og psykososiale faktorer var inkludert i denne, men risiko for muskel- og skjelettplager var ikke vurdert i sammenheng med resultater fra analyser av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.
- Det var flere tunge dører på Heidrun B. Det var ikke målt åpningskraft tidligere, men dørkraftmålinger var satt på plan for BHT i 2026.
- Det var ikke gjort analyser/vurderinger av forholdet mellom oppgaver og bemanningen på Heidrun B etter oppstart, verken i normal drift eller ved prosjekt.
Mangelfulle, og til dels manglende analyser av arbeidsmiljø og bemanning medførte at OSM hadde begrenset oversikt over helse- og sikkerhetsrisiko, samt et mangelfullt beslutningsgrunnlag for valg av forebyggende tiltak.
Hjemmel
Human factors analyser i sentralt kontrollrom (Equinor)
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at det var utført analyser som ga det nødvendige beslutningsgrunnlaget for å ivareta helse, miljø og sikkerhet ved utforming av sentralt kontrollrom på Heidrun B.
Begrunnelse
OSM drifter Heidrun B og har arbeidsgiveransvar for sine ansatte i kontrollrom, men som operatør og eier av Heidrun B har Equinor ansvar for utforming av kontrollrom. Utforming og valg av tekniske løsninger får betydning for operasjonelle og organisatoriske løsninger for OSM.
På spørsmål om det var gjennomført Human factors analyser for kontrollrom på Heidrun B fikk vi fra Equinor kun tilsendt en funksjonsanalyse gjennomført i designfasen av innretningen i 2013. Analysen kom med ulike anbefalinger, der en av anbefalingene var å gjennomføre en mer detaljert oppgaveanalyse. Denne var ikke blant de innsendte dokumentene.
I intervju og fra tilsendt dokumentasjon kom det frem at det senere var gjort flere oppgraderinger og endringer i utforming og systemer i kontrollrommet på Heidrun B. Det var imidlertid ikke gjennomført nye human factors analyser av hvordan endringene kunne påvirke helse, miljø og sikkerhet.
Hjemmel
Oppfølging av kjemisk helsefare (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ble unngått ved bruk og håndtering av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter på Heidrun B.
Begrunnelse
Benzeneksponering
Det kom frem gjennom tilsynet at det hadde vært utfordringer med VOC-anlegget på Heidrun B siden oppstart på feltet i 2015, og at dette var kjent for både Equinor og OSM. Gjennom dokumentasjon og intervju kom det frem at anlegget ikke hadde vært i drift siden mai 2018, og at anlegget ble fysisk fjernet fra Heidrun B i 2022, ref. Equinors dokument 2020-002451 knyttet til utslippstillatelsen.
Det kom frem gjennom intervju at råoljetankene måtte ventileres gjennom en riser ute på dekk to ganger i døgnet, og tre ganger i døgnet når tankene begynner å bli fulle. Avdampningen fra råoljetankene består blant annet av benzen i tillegg til andre helsefarlige kjemikalier.
Det kom frem gjennom intervju at det var usikkert om, og eventuelt når ett nytt VOC-anlegg ville være installert på Heidrun B. I den nåværende situasjonen var OSM avhengig av at det gjøres andre tiltak for å sikre at helseskadelig eksponering unngås.
Vi fikk informasjon gjennom tilsynet at dekket holdes avstengt under ventilering, og at Heidrun B roterte etter vindforholdene for å spre og fortynne ut avdampningen. Det kom også frem gjennom tilsynet at ventilering av råoljetankene var spesielt utfordrende ved stille vær da avdampningen i mindre grad ble fortynnet av vær og vindforhold, og kunne dermed bli værende i arbeidsområdene over lengre tid. Ved enkelte vind- og værforhold hadde det også blitt meldt inn lukt av hydrokarboner i innredningen ombord, ref. NC 2025/204.
OSM hadde to instrukser i sitt styringssystem knyttet til manuell ventilering av råoljetanker. Dette var instruksene:
- Doc No: C-WI-5707 Instruks for klarering av dekk i forbindelse med ventilering Heidrun B
- Doc No: C-WI-7544- Instruks om manuell ventilering av cargotanker via riser
Vi fikk opplyst under tilsynet at det kun var instruks Doc No: C-WI-7544- Instruks om manuell ventilering av cargotanker via riser, som var i bruk. Instruksen manglet beskrivelse av hvordan det ble sikret at personell ikke oppholdt seg på dekk under ventilering. Instruksen beskrev heller ikke hvordan dekket ble klargjort etter ventilering, for å sikre at personell ikke ble eksponert for benzen i tillegg til andre helsefarlige kjemikalier. Vi fikk opplyst under tilsynet at ventileringen av råoljetankene ofte ble utført i forbindelse med måltidene om bord, men at det ikke var ytterligere føringer utover dette.
Gjennom intervju kom det fram at det ikke ble utført målinger av benzeneksponering før dekket åpnes opp for personell.
Dokumentasjon viste at det hadde vært gjennomført kartlegginger av flyktige organiske forbindelser frigjort under ventilering gjennom riser i 2017, 2018 og 2020. Kartleggingene var hovedsakelig knyttet til stasjonære-/områdemålinger. Områdemålingene fra 2020 på toppen av riser viste benzennivåer på mellom 1,9-3,4 ppm under ventilering av råoljetankene. Dette tilsvarer 950 – 1720 % av nåværende grenseverdier for benzen.
I 2023 utførte BHT en kjemisk helserisikovurdering på Heidrun B. I denne vurderingen kom det frem at kranfører, dekksarbeider og teknisk assistent hadde oppgaver som innebar risiko for benzeneksponering. Det kom frem gjennom tilsynet at det ikke hadde vært gjennomført eksponeringsmålinger av benzen for disse gruppene, jf avvik 5.1.4 Analyser av arbeidsmiljø (OSM).
Eksponering fra atmosfæriske vent’er
Det kom frem gjennom intervju, befaring og dokumentasjon at det var utfordringer knyttet til de atmosfæriske vent’ene ombord. I 2025 ble det gjennomført en kartlegging basert på stasjonære-/områdemålinger av atmosfæriske vent’er i passasjen inn til malingsjappa og elektrikersjappa etter klager på lukt og dårlig atmosfære. Kartleggingen påviste tilstedeværelse av benzen. Det kom fram av kartleggingsrapport «Måling av løsemidler» fra 2025 (utført av OSM sin bedriftshelsetjeneste) at «det ble observert stor variasjon i måleresultatene, og at eksponeringen kunne være høyere over et helt skift enn det som ble målt». Det kom også fram at «på grunn av dårlig lufttilførsel i området kunne eksponeringen være høyere enn målingene tilsa, da det ble rapportert om varierende luftkvalitet i området»
Grenseverdien for benzen vil bli ytterligere halvert gjeldende fra april 2028.
Det var også andre atmosfæriske vent’er i lav høyde ute på dekk som ikke var kartlagt med tanke på kjemisk eksponering.
Formaldehyd:
Det ble benyttet kjemikalier som inneholdt formaldehyd eller var klassifisert som formaldehydfrigjører på Heidrun B, blant annet H2S fjerner Diesel Power biocontrol. Formaldehyd er klassifisert som kreftfremkallende. Denne arbeidsoppgaven hadde ikke blitt kartlagt, og det var heller ikke satt krav til bruk av åndedrettsvern ved manuell tilsetning av H2S fjerner.
Dieseleksos:
Det kom frem gjennom intervju at eksponering for dieseleksos ikke var kartlagt ombord på Heidrun B. Dieseleksos er klassifisert som kreftfremkallende av det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC. Ny grenseverdi for dieseleksos, målt som elementært karbon, trådte i kraft for petroleumsvirksomhet februar 2023. Under befaring registrerte vi dieseleksos på poopdekket ved lossestasjonen.
Verneregime for åpning av hydrokarbonførende systemer
Vi fikk opplyst gjennom tilsynet at Equinors nye verneregime knyttet til åpning av hydrokarbonførende systemer var innført på Heidrun B. OSM hadde nylig laget en prosedyre Operation Manual Heidrun, FSU Doc No: C-INFO-7980 Respiratory Regime when opening hydrocarbon-containing systems (benzene), datert 3.3.2026.
På Heidrun B var det også blitt skrevet Safety Observation kort, HDB/2026/076, der det blant annet kom fram behov for flere åndedrettsvern og flere filtre, for å kunne etterleve kravene i prosedyrene. Vi fikk opplyst under tilsynet at det i Equinors nye verneregime sto beskrevet at ved bruk av åndedrettsvern over 15 minutter skal det benyttes overtrykksmasker. Under tilsynet ble vi informert om at det ved tankrengjøring ikke var tilstrekkelig med overtrykksmasker til samtlige involverte i tankspyling, for å overholde Equinors nye verneregime.
Sveiseverksted
Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende av IARC (International Agency for Research on Cancer), og det er etablert en egen nasjonal grenseverdi både for sveiserøyk som helhet og for flere av enkeltkomponentene i sveiserøyk, jf. vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Det kom frem gjennom tilsynet at sveiseverkstedet manglet punktavsug. Vi fikk også opplyst at det ble brukt filtrerende overtrykksmaske ved sveising. Filtrerende åndedrettsvern vil ikke nødvendigvis gi beskyttelse mot enkelte av gasskomponentene som avgis ved enkelte metoder av sveising, deriblant nitrøse gasser og CO/CO2.
Sikkerhetsdatablader
Det var begrenset tilgang på sikkerhetsdatablader om bord. Det var oppslag på blant annet kjemikalieskap om å scanne en QR kode for å få direkte tilgang til kjemikaliedatabasen. I de fleste områdene på Heidrun B var det imidlertid verken tilgang på nettverk eller tillatt å ha med mobiltelefon.
Hjemmel
Register over eksponerte arbeidstakere (OSM)
Beskrivelse
OSM sitt register over eksponerte arbeidstakere for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly, var mangelfulle på Heidrun B.
Begrunnelse
OSM hadde etablert et register slik det er krav om, men innholdet var mangelfullt.
Manglende eksponeringskartlegginger av benzen, og andre helsefarlige kjemikalier medførte mangelfullt grunnlag for å innfri regelverkskrav knyttet til hvilke opplysninger som skal inngå i registeret. I henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 skal registeret inneholde opplysninger om hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer i, jf også avvik 5.1.4 Analyser av arbeidsmiljø (OSM).
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 om register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly, andre ledd.
Ergonomiske forhold (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke sikret at arbeidet var lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering på Heidrun B.
Begrunnelse
I 2024 avdekket Havtil avvik knyttet til effektiv og forsvarlig materialhåndtering (vår sak 2024/75) i forbindelse med tilsyn med Equinor og OSM sin styring av materialhåndtering og sikker bruk av løfteutstyr på Heidrun B. Som en del av oppfølgingen av dette tilsynet ble det på Heidrun B i perioden mars – september 2025 utført materialhåndteringsstudie i regi av ekstern aktør, samt ergonomikartlegging og ergonomisk risikovurdering i regi av OSM sin bedriftshelsetjeneste. Ergonomikartleggingen identifiserte arbeidsoppgaver som innebar høy risiko for muskel- og skjelettplager, samt avvik fra regelverk for ergonomi. Dette var særlig knyttet til manuell håndtering og bæring i trapper for enkelte personellgrupper.
I etterkant av materialhåndteringsstudien og ergonomikartlegging ble det etablert to arbeidsgrupper, en «hovedarbeidsgruppe» og en «utvidet arbeidsgruppe». Deltakerne i «hovedarbeidsgruppen» besto av representanter fra OSM, OSM sin eksterne bedriftshelsetjeneste og ekstern leverandør av materialhåndteringsstudien. I «utvidet arbeidsgruppe» deltok hovedsakelig arbeidstakere som jobbet ombord på Heidrun B. Disse deltok i møter ved behov. I arbeidsgruppene var både ledelse, vernetjeneste og utførende personell fra OSM og Heidrun B representert. «Hovedarbeidsgruppen» så på utfordringene knyttet til dagens materialhåndtering i de utvalgte fokusområdene, og ble enige om konsepter og prioriteringer som skulle presenteres til «utvidet arbeidsgruppe».
«Utvidet arbeidsgruppe» gikk gjennom de foreslåtte konseptene og den oppsatte prioriteringsmatrisen. Hver enkelt foreslått løsning fikk en vurdering.
Representanter fra Equinor deltok på tre Teams-møter, og fikk en gjennomgang av fokusområdene, samt en detaljert gjennomgang av de foreslåtte konseptene.
Både «hovedarbeidsgruppen» og «utvidet arbeidsgruppe» vurderte vareheis som det beste alternativet. I materialhåndteringsstudien oppgis det at «det ansees som svært nødvendig med en vareheis mellom lastedekk, via stormbro og ned til tankdekk. I dag håndteres last med lastbærer og offshore kran, mens svært mye gods blir også håndtert manuelt i trapper. Installasjon av heis her er også en forutsetning for å bruke foreslått elektrisk jekketralle og mobil løfteinnretning, da enten mobil mini-kran eller manuell verkstedkran. Det har også blitt utført en ergonomisk vurdering av [bedriftshelsetjenesten] og det har blitt gitt en risikoscore på 5. Dette da relatert til bæring av materiell i trapper».
Under tilsynet gjorde vi stikkprøver i avvikssystemet UniSea med tanke på status for enkelte av de anbefalte tiltakene etter ergonomikartleggingen/-risikovurderingen. Vi fant at flere av tiltakene ikke var iverksatt. I UniSea-saken knyttet til anbefaling om vareheis fremkom det heller ikke status og fremdrift.
I henhold til mottatt dokumentasjon var rapporten «Technical Document - FORSLAG TIL UTBEDRINGER, MATERIALHÅNDTERING» utgitt som endelig versjon 23.06.2025. Equinor har opplyst at materialhåndteringsstudien det vises til er en pågående studie, og at det foreløpig ikke er konkludert med hvilke tiltak som skal gjennomføres.
OSM hadde ikke iverksatt kompenserende tiltak, for å sikre at arbeidstakerne på Heidrun B ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering i påvente av de endelige tiltakene. OSM hadde heller ikke utarbeidet retningslinjer som styrte risiko for muskel- og skjelettplager i forbindelse med utførelse av arbeid på Heidrun B. Det var opp til den enkelte medarbeider å si ifra når en hadde behov for hjelp eller avlastning fra kolleger.
Hjemmel
Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke sikret at arbeidet ble lagt til rette slik at uheldige psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.
Begrunnelse
I 2022 ble det gjennomført psykososial arbeidsmiljøkartlegging i form av arbeidsmiljøsamtaler. Bedriftshelsetjenesten (BHT) gjennomførte MTM-kartlegginger (Medarbeider Tilfredshet Monitor) i 2024, og basert på disse ble det samme år gjennomført risikovurderinger med verktøyet PsykOrgRisk. MTM kartlegginger og påfølgende risikovurdering viste utfordringer relatert til organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Dette gjaldt blant annet usikkerhet knyttet til gjeldende regelverk, interne krav/ prosedyrer, arbeidsbelastning, kommunikasjon og samarbeid. Vi ble informert om at flere av disse temaene var inkludert i medarbeidersamtaler.
Det var ikke kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som bidro til høy arbeidsbelastning for de ulike rollene om bord.
Det kom fram under tilsynet at informasjon om organisatorisk og psykososial risiko hovedsakelig ble innhentet gjennom MTM-kartlegginger, påfølgende risikovurderinger, samt gjennom medarbeidersamtaler. Informasjon og data fra øvrige kilder som for eksempel registrert arbeidstid, overtid og sykefravær ble ikke innhentet og sett i sammenheng med resultater fra de øvrige kartleggingene.
I etterkant av risikovurderingene ble tiltak registrert i UniSea. Under tilsynet gjorde vi stikkprøver i UniSea, med tanke på oppfølging av saker. Stikkprøvene viste at det ikke var gjort vurderinger av om de ulike tiltakene hadde hatt ønsket effekt. Stikkprøver viste også at saker var lukket uten at effekten av tiltaket var verifisert. Vi avdekket dessuten at sak i UniSea vedrørende arbeidsbelastning der tiltaket knyttet til omfordeling av arbeidsoppgaver ikke ble funnet praktisk gjennomførbart. Saken ble på bakgrunn av dette avsluttet uten videre tiltak.
Under tilsynet kom det frem at det var en utfordring med høy arbeidsbelastning og rollekonflikt for Stability Section Leader FSU (SSL) som var tillagt flere samtidige roller, oppgaver og ansvarsområder. SSL var blant annet sikkerhetsleder (safety officer), operasjonelt ansvarlig for løfteoperasjoner (kran/dekk) og ansvarlig for oppfølging av arbeidsmiljø om bord. I tillegg hadde SSL personalansvar for personell innen flere fagområder og fungerte også som arbeidsleder for dekk og dekksoperatører. Fra forskning er det kjent at for eksempel rollekonflikter, høy arbeidsmengde og lav kontroll har sammenheng med sikkerhetsatferd og ulykker. Identifiserte problemstillinger knyttet til høy arbeidsbelastning og rollekonflikt på Heidrun B var ikke fulgt opp og vurdert med tanke på eventuell helse- og sikkerhetsrisiko.
Lav bemanning på natt medførte at det ikke alltid var tilrettelagt for at SKR operatører fikk gjennomføre en times pause i løpet av nattskiftet. Manglende avvikling av pause ble registrert i timelistene, og kompensert med lønn. De tilsendte timelistene viste at slike registreringer var gjort flere ganger.
Hjemmel
Registering og oppfølging av arbeidstid (OSM)
Beskrivelse
OSM sitt system for registrering og oppfølging av arbeidstid på Heidrun B var mangelfullt.
Begrunnelse
Reell arbeidstid
Registrering av arbeidstid viste ikke reell arbeidet tid. Tilsynet avdekket at det ble registrert timer for utbetaling av overtid og tillegg, uavhengig av om det var faktisk arbeidet tid. For eksempel kom det frem at det var avsatt et fast antall timer til enkelte typer arbeid, uavhengig av om en brukte mer eller mindre timer på dette arbeidet. Dette førte til at det ikke lot seg verifisere hvor mye overtid som var arbeidet.
Rutiner for hva som skal følges opp
I prosedyren var det beskrevet at det er linjeleder som hadde ansvaret for å følge opp arbeidstiden til den ansatte, og at det var OIM som skulle godkjenne timelistene. Det var imidlertid ikke etablert rutiner for hva linjeleder skulle følge opp.
Under tilsynet ble det opplyst at linjeleder ikke hadde tilgang til timelistene for sine ansatte og derfor manglet oversikt.
Oversikt over overtid
OSM hadde ikke etablert en ordning hvor de holdt oversikt over når den enkelte arbeidstaker nærmet seg 200 timer overtid i løpet av et år. De hadde heller ikke rutiner for, eller kjennskap til at det da skulle inngås en skriftlig avtale om utvidet overtid med de tillitsvalgte. Fra stikkprøver i timelisten fant vi flere eksempler på at arbeidstakere hadde registret timer i timeregistreringssystemet som gikk utover det maksimalt tillatte arbeidstimer i løpet av et år, men reell arbeidstid lot seg ikke verifisere tatt i betraktning at timelistene ikke nødvendigvis viste reell arbeidstid.
Hjemmel
Verne- og helsepersonell (OSM)
Beskrivelse
Verne- og helsepersonell på Heidrun B hadde ikke en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
Begrunnelse
På Heidrun B var HMS-leder rollen tillagt SSL-stillingen, jf avvik 5.1.9 Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø (OSM). SSL på Heidrun B hadde også rollen som sikkerhetsleder (safety officer). Både sykepleier- og sikkerhetslederfunksjonene offshore defineres som verne- og helsepersonell (VHP), og inngår i regelverkskravene om bedriftshelsetjeneste. Dermed inngår disse funksjonene også i kravet om å ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Dette er ikke forenlig med at SSL-funksjonen på Heidrun B i tillegg til å ha blant annet fagansvar og personalansvar, også skal ivareta rollen som VHP og ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
Hjemmel
Bruk av norsk språk (OSM)
Beskrivelse
Norsk språk var ikke brukt i størst mulig grad i interne prosedyrer relatert til styring av arbeidsmiljørisiko og beskrivelse av roller og ansvar på Heidrun B.
Begrunnelse
Det var skandinavisk personell om bord.
Det kom fram under dokumentgjennomgang og intervjuer at det var utstrakt bruk av engelsk språk i styrende dokumenter for arbeidsmiljø på Heidrun B. Dette gjaldt for eksempel prosedyren «Occupational Health and Safety, doc No: C-HSEQ-7942». Dette dokumentet gir en oversikt over arbeidsmiljøkrav og standarder for drift av innretningen («This document defines working environment requirements and standards for operation of vessels and MOUs, in acordance with applicable regulations ISO 9001, ISO 14001 and ISO 45001»)
Havtil påpekte i tilsyn med styring av materialhåndtering og sikker bruk av løfteutstyr på Heidrun B i 2024 avvik knyttet til bruk av norsk språk. Det ble da tilbakemeldt av Equinor og OSM at bruksanvisninger, vedlikeholdsmanualer og vedlikeholdsprogram for løfteinnretninger på Heidrun B skulle lages på norsk. Avviksbehandlingen hadde imidlertid ikke inkludert forebygging av tilsvarende avvik for andre fagområder og øvrig styrende dokumentasjon på Heidrun B.
Ifølge veiledning til rammeforskriften § 14 kan andre språk brukes dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig for å gjennomføre virksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten. Bestemmelsen innebærer videre at skriftlig materiale som prosedyrer og manualer i utgangspunktet skal være på norsk. Dersom dette ikke anses som hensiktsmessig, og det ikke går på bekostning av sikkerheten, noe arbeidsgiver skal kunne dokumentere, kan en imidlertid avstå fra å oversette slike dokumenter til norsk. Under tilsynet kom det fram at OSM ikke kunne dokumentere at slike vurderinger var utført, unntatt for de styrende dokument som inngikk i tidligere identifisert avvik.
Hjemmel
Arbeidstakermedvirkning (OSM)
Beskrivelse
OSM hadde ikke sikret at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte ble gitt tilstrekkelig anledning til å medvirke i saker som hadde betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten på Heidrun B.
Verneombud på Heidrun B hadde ikke fått den opplæring som var nødvendig for å utføre sine verv på forsvarlig måte
Begrunnelse
Organisering og tilrettelegging av arbeidstakermedvirkning på Heidrun B sikret ikke systematisk og reell medvirkning av arbeidstakere og tillitsvalgte. Dette kom frem gjennom følgende observasjoner:
- Verneombud hadde ikke fått den opplæring som var nødvendig for at de kunne utføre sine verv på forsvarlig måte. Det kom fram at enkelte hadde gjennomført grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 timers kurs) for over 10 år siden, uten at kompetansen var blitt holdt ved like gjennom opplæring og utdanning. Det var dessuten varierende kjennskap til internt krav som nylig var innført om repetisjon av 40 timers kurset hvert 5. år.
- OSM hadde ikke sikret at verneombud hadde nødvendig kompetanse i petroleumsregelverket knyttet til arbeidsmiljø og arbeidstid for å kunne utføre sine aktiviteter i henhold til arbeidsmiljølovgivningen.
- Under tilsynet så vi eksempler på at arbeidstakere hadde medvirket i enkeltsaker. Det forelå imidlertid ikke retningslinjer for å ivareta systematisk arbeidstakermedvirkning på Heidrun B, inkludert hvilke aktiviteter vernetjenesten skal medvirke i.
- I mottatt oversikt over medlemmer i arbeidsmiljøutvalg (AMU) manglet stedfortredere for arbeidstakerrepresentanter.
- Det ble ikke systematisk gjennomført møter innad i vernetjenesten for Heidrun B.
- Vernetjenesten hadde ikke medvirket til utarbeiding av den årlige planen for hvilke arbeidsmiljøaktiviteter bedriftshelsetjenesten skal bistå innretningen med kommende år.
- Tillitsvalgte ble ikke involvert ved arbeid utover 14 dager eller ved avtale knyttet til overtid utover 200 timer per år.
Hjemmel