Mangelfulle analyser av arbeidsmiljøet
Beskrivelse
Aker BP hadde ikke utført nødvendige analyser som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø og gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger.
Begrunnelse
- Som følge av gjennomførte organisasjonsendringer og nedbemanning på Ula fram mot nedstenging i 2028, hadde enkelte stillingsgrupper fått nye oppgaver som tidligere hadde blitt ivaretatt av andre grupper. Blant annet hadde mekanikere fått oppgaver på helikopterdekk ved mottak av helikoptre. Dette innebar økt støybelastning for denne stillingsgruppen. Det kunne under tilsynet ikke framlegges dokumentasjon som viste at arbeidsmiljørisiko og eksponeringsforhold for berørt gruppe hadde blitt vurdert og vært en del av beslutningsgrunnlaget når denne avgjørelsen ble tatt.
- Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger for å dokumentere faktisk støyeksponering for alle støyutsatte grupper på Ula, herunder kran/dekk, elektro, inspeksjon og automasjon. Enkelte av disse gruppene hadde blitt kartlagt i 2014. Det ble opplyst i tilsynet at nye eksponeringsmålinger ville bli gjennomført i 2026.
- Flere stillingsgrupper på Ula hadde oppgaver som innebar risiko for benzeneksponering, herunder laborant, mekanikere og prosessoperatører. Med unntak av laborant, var det ikke gjennomført eksponeringsmålinger av benzen for disse gruppene i normal driftsfase. Enkelte eksponeringsmålinger var gjennomført under revisjonsstanser, hvor det vil være andre eksponeringsforhold og -situasjoner enn i en driftsfase. Resultater fra eksponeringsmålinger i revisjonsstanser vil derfor ikke være direkte overførbare til en driftsfase. Det ble opplyst under tilsynet at det var etablert en praksis for gjennomføring av benzenmålinger med direktevisende utstyr ved åpning og entring av hydrokarbonførende utstyr. Direktevisende målinger vil imidlertid kun gi en indikasjon på eksponeringsnivå, og vil ikke alene gi tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere at grenseverdi for benzen blir overholdt.
Hjemmel
Mangelfull bruk av data innen organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ved valg av tiltak
Beskrivelse
Aker BP hadde ikke sikret at data fra kartlegging og risikovurdering, som har betydning for det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet på Ula, ble brukt til å sette i verk nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko.
Begrunnelse
Aker BP gjennomførte i 2024 en kartlegging, i form av en spørreundersøkelse, av det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet (OPA-undersøkelse) på Ula. I etterkant av OPA-undersøkelsen ble det gjort en forenklet risikovurdering.
Både OPA-undersøkelsen og den forenklede risikovurderingen identifiserte forhold som hyppige endringer, høy arbeidsbelastning, jobbusikkerhet, begrensede lederressurser på Ula og utfordringer knyttet til opplæring og kompetanse.
De samme utfordringene har tidligere blitt identifisert og påpekt i en psykososial screening av personellgrupper på Ula, beskrevet i rapporten «WEHRA - Arbeidsmiljøhelserisikovurdering Ula 2021-2022» og i Nåanalysen for kontrollrom og kontrollkabiner fra 2023.
Etter OPA-undersøkelsen og den forenklede risikovurderingen ble det utarbeidet tiltak. Disse er beskrevet i Synergisak (#285098). Tiltakene rettet seg imidlertid ikke mot de identifiserte risikofaktorene.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav § 1A-3 om tiltak
Mangelfull oppfølging av kjemisk helsefare
Beskrivelse
Aker BP hadde ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ble unngått ved arbeidsoperasjoner som avgir kjemiske komponenter.
Begrunnelse
- Flere stillingsgrupper på Ula hadde oppgaver som innebar risiko for benzeneksponering, herunder laborant, mekanikere og prosessoperatører. Med unntak av laborant var det ikke gjennomført eksponeringsmålinger av benzen for disse gruppene i normal drift, jf. avvik 5.1.1 første kulepunkt.
- I henhold til Aker BPs styrende dokument “Krav til arbeidsmiljø i operasjon” dok.nr. 81-001247 skal det tas benzenmålinger med direktevisende utstyr etter åpning av hydrokarbonførende systemer, for å avgjøre videre bruk av verneutstyr. Tilstedeværelse av kvikksølv, H2S og LRA skal også måles eller vurderes. Det framkom i intervjuer at det var uklart hvem som hadde ansvar for å gjennomføre slike målinger. Aker BPs register over direktevisende målinger for Ula inneholdt kun resultater fra målinger gjennomført under revisjonsstanser. Det ble heller ikke framlagt annen dokumentasjon som viste at krav om direktevisende målinger ble etterlevd i normal driftsfase.
- Det var påvist kvikksølv i prosessystemene på Ula. Aker BP hadde etablert systemer for håndtering av eksponeringsrisiko knyttet til kvikksølv, som blant annet omfattet måling av kvikksølv ved åpning av hydrokarbonførende systemer. Det var imidlertid liten kjennskap til kvikksølvrisiko og det etablerte styringsregimet blant utførende personell, samtidig som det var uklart hvem som hadde ansvar for å gjennomføre kvikksølvmålinger.
- Det ble opplyst i intervjuer at filtrerende halvmasker ofte ble brukt av personell med skjegg. Det kan være utfordrende å oppnå tilstrekkelig tetthet ved bruk av halvmasker når man har skjegg. I henhold til Aker BPs maske- og filterguide skal vifteassistert åndedrettsvern eller pusteluft benyttes for personell med skjegg eller skjeggstubber.
- Det var ikke etablert punktavsug over arbeidsbenk og testbenk i PSV-verksted. Det ble opplyst under tilsynet at det var en pågående prosess for å kartlegge eksponeringsnivåer ved arbeid i PSV-verkstedet for å vurdere om punktavsug skulle installeres.
- Det var ikke etablert en oversikt over eksponeringsrisiko knyttet til utslipp fra ulike avluftingspunkter i prosessanlegg og fra tanker med innhold av hydrokarboner eller kjemikalier. Det ble under befaring i uteområdene registrert sterk lukt utenfor batterirom i modul Q15. Det ble antatt at lukten kom fra diesel dagtank som var lokalisert i området.
Hjemmel
Mangler ved register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, forplantningsskadelige eller mutagene kjemikalier og bly
Beskrivelse
Aker BP hadde ikke sørget for at det ble ført register over alle arbeidstakere som er eller kan eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier.
Begrunnelse
- Det framkom under tilsynet at Aker BPs eksponeringsregister kun omfattet personell som var, eller kunne bli, eksponert for benzen. Personell som var, eller kunne bli, eksponert for andre kreftfremkallende eller forplantningsskadelige kjemikalier var ikke inkludert i registeret. Det var heller ikke etablert inklusjonskriterer for andre kjemikalier enn benzen.
- Manglende eksponeringskartlegginger av benzen medførte et mangelfullt grunnlag for å innfri regelverkskrav knyttet til hvilke opplysninger som skal inngå i registeret. I henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 skal registeret inneholde opplysninger om hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer i.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 om register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, forplantningsskadelige eller mutagene kjemikalier og bly, første ledd bokstav a, jf. andre ledd