Analyser av arbeidsmiljøet
Beskrivelse
Transocean hadde ikke utført nødvendige analyser som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø og gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger.
Begrunnelse
Det var mangler ved analyser av arbeidsmiljøet. Dette medførte et svakere beslutningsgrunnlag ved valg og prioritering av tiltak.
- Ergonomisk risikovurdering:
Det var gjennomført «Ergonomisk risikokartlegging, Forpleining» i 2020, «Ergonomisk materialhåndteringsrapport Transocean Norge 2020» og «Ergonomisk risikokartlegging» i 2021 da innretningen lå i varmt opplag. Vi fikk opplyst at sistnevnte kartlegging ble fullført offshore i 2023, da alle personellgrupper var tilgjengelige. Det forelå også en sammenstilling av risiko for grupper av personell, kalt «Risk Exposed Groups Surveys (REG)» som ble løpende oppdatert.
Vi så følgende eksempler på mangler ved risikovurderingene:
- Sveiserne sine arbeidsoppgaver innebar sveising, sliping og pussing, både i verkstedet og i uteområder. I 2020 ble det gjennomført en grovvurdering av arbeidsoppgaven «sveising i sveiseverksted». Denne la blant annet til grunn at det ble benyttet hev-/senkbart arbeidsbord, og konkluderte med lav/«grønn» risiko for muskel- og skjelettplager. Under befaringen i forbindelse med tilsynet observerte vi imidlertid at hev-/senkbart arbeidsbord i sveiseverkstedet var satt til side, hadde presenning over og var ikke i bruk. Forholdene som lå til grunn for grovvurderingen i 2020 var dermed ikke de samme som vi observerte under tilsynet. Ettersom grovvurderingen konkluderte med lav/»grønn» risiko var denne ikke fulgt opp med detaljerte vurderinger, på tross av at grunnlaget for vurderingen hadde endret seg.
- Mange av sveisernes arbeidsoppgaver innebar arbeidsstilling med framoverbøyd nakke. Vi ble informert om at enkeltvise vurderinger av disse arbeidsoppgavene hadde konkludert med lav risiko for muskel- og skjelettplager på grunn av de enkelte oppgavenes varighet. Det var imidlertid ikke gjort samlet vurdering av risiko knyttet til arbeid med bøyd nakke på tvers av de ulike arbeidsoppgavene, der også vekten av sveisemasken var inkludert i vurderingen.
- Det kom ikke frem gjennom styrende dokumenter eller utførte analyser hvordan Transocean vurderte samlet risiko for muskel- og skjelettplager for ulike personellgrupper. Samlet vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager for kokk ble for eksempel vurdert til å være lav/»grønn», til tross for at en av arbeidsoppgavene (tilberedning av kald mat) var vurdert til «gul» for eksempelvis nakke og at kokken størsteparten av arbeidsdagen jobbet med bøyd nakke.
- Stående og gående arbeid var ikke vurdert med tanke på risiko for muskel- og skjelettplager til tross for at flere personellgrupper oppga at de anså gåing på dekk og i trapper som en av de største risikoene for denne type plager. Se også avvik 5.1.2 om ergonomisk tilrettelegging. Vi ble informert om at stående og gående arbeid var blitt inkludert i analyser av øvrige arbeidsoppgaver. Den samlede belastningen knyttet til stående og gående arbeid var imidlertid ikke vurdert.
- Transocean hadde i begrenset grad inkludert psykososiale faktorer i vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager. Vi fikk opplyst at det i de ergonomiske risikovurderingene ble innhentet informasjon om personellet (ett til to skift) sine oppfatninger når det gjaldt relevante psykososiale faktorer i RUG-intervjuene. Disse intervjuene var imidlertid foretatt langt tilbake i tid – de fleste i 2020/2021, noen få i 2023. Den psykososiale kartleggingen var gjort i 2023, men var mangelfull, se nedenfor. De psykososiale faktorene var dermed ikke tilstrekkelig belyst ut fra dagens forhold.
- Psykososial kartlegging:
Det var gjort en psykososial kartlegging i form av en spørreundersøkelse i 2019 og 2023. Sistnevnte var gjort på et tidspunkt da det delvis var andre folk om bord, og i en nedbemanningsprosess. Vi fikk opplyst at resultatene ble gjort kjent på riggen, men ble av nevnte årsaker ikke sett på som gyldige, noe som bidro til at den videre prosessen ble mangelfull. Spørreundersøkelsen i 2023 avdekket i liten grad arbeidsbelastning. Den hadde kun ett spørsmål som indirekte berørte dette temaet under tittelen «kundeorientering»: «I mitt departement har vi for liten kapasitet til å gi våre kunder/operatører god personlig service». Spørsmålet var ett av de som fikk lavest/dårligst skår.
Det var ikke gjennomført eller fastsatt dato for ny undersøkelse eller annen psykososial kartlegging/risikovurdering. Det framgikk ikke av dokumentasjonen og i intervju hvordan Transocean ville gå fram for å vurdere risiko av funn fra kartlegginger/spørreundersøkelser.
- Vurdering av kjemisk helsefare:
Det var gjennomført enkelte yrkeshygieniske målinger av ulike arbeidsoppgaver og -områder om bord som kunne være forbundet med helseskadelig kjemisk eksponering. Antall målinger som beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere om ulike eksponeringsforhold kunne ansees som akseptabel eller ikke var imidlertid for få, jf. vurderingskriterier gitt i Arbeidstilsynets anbefalinger (Arbeidstilsynet: Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier).
Eksempler på dette:
I 2020 var det gjennomført én personbåren måling av sveiserøyk (Transocean Norge – Arbeidsmiljøkartlegging – Målinger: Stekeos – sveiserøyk – 2020), jf. avvik 5.1.3 om kjemisk helsefare, avsnitt 3. Ifølge planen for arbeidsmiljøkartlegginger for innretningen som gjaldt fram til 2028 (Health and Working Environment Survey Plan, 2023-2028) var det ikke planlagt å utføre ytterligere målinger.
- Støv ved miksing i sekkelager:
I 2020 var det gjennomført målinger av sjenerende støv ved miksing av storsekker i big-bag hopper, der to målinger var ansett som gyldige (Transocean Norge – Arbeidsmiljøkartlegging – Målinger: Stekeos – sveiserøyk – 2020), jf. avvik 5.1.3 om kjemisk helsefare, avsnitt 5. Ifølge planen for arbeidsmiljøkartlegginger for innretningen (Health and Working Environment Survey Plan, 2023-2028) var det planlagt å utføre ytterligere målinger i 2025.
I 2020 var det gjennomført to personbårne målinger av stekeos (oljetåke) (Transocean Norge – Arbeidsmiljøkartlegging – Målinger: Stekeos – sveiserøyk – 2020), jf. avvik 5.1.3 om kjemisk helsefare, avsnitt 4. Ifølge planen for arbeidsmiljøkartlegginger for innretningen som gjaldt fram til 2028 (Health and Working Environment Survey Plan, 2023-2028) var det ikke planlagt å utføre ytterligere målinger.
- Verifikasjon av belysning:
I selskapets oversikt og oppsummering av totalbelastning for stilling, fordelt på arbeidsmiljøfaktor (Transocean Norge – oppsummering av totalbelastning for stilling, fordelt på faktor) var flere områder nevnt å ha for lav belysningsstyrke og/eller jevnhet. Nevnte områder var blant annet boredekk, boretårn, mudpumperom, rørdekk, riser storage dekk, helifuel tank skid, samt generatorrom 1 og 2. Gjennom tilsynet kom det fram at det var gjort enkelte utbedringer av belysningsforhold, men at noe arbeid gjensto og var pågående. Ifølge planen for arbeidsmiljøkartlegginger for innretningen (Health and Working Environment Survey Plan, 2023-2028) var det gjennomført målinger ved helifuelstasjonen i 2023, men for øvrige områder var det på tilsynstidspunktet ikke planlagt verifiserende målinger.
Hjemmel
Ergonomisk tilrettelegging
Beskrivelse
Arbeidsområder og arbeidsutstyr var på flere arbeidsplasser ikke utformet og plassert slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser eller arbeidsintensitet og liknende som kan medføre skade eller sykdom.
Begrunnelse
Flere arbeidsplasser var ikke utformet i henhold til NORSOK standard S-002, C-001 og C-002, eller tilstrekkelig ergonomisk tilrettelagt.
I boligkvarteret avdekket vi følgende forhold:
- Gulvbelegget i pauserom for røyk/ikke-røyk og i kontorlandskapet til teknisk avdeling var vanskelig å gjøre rent på grunn av overflater med høy friksjon.
- I byssa var det et kjøleskap som ble brukt til mellomlagring for å slippe å gå til proviantlageret hver gang. Dette hadde vært i ustand i mer enn ett år. Under tilsynet ble vi informert om at også tine-skapet nylig hadde sluttet å fungere, noe som medførte mer gåing med transport av proviant.
- Fra ergonomirapporten i 2021 var det foreslått tiltak om å snu hengslene til den innerste døra inn til toalettet ved kaffestasjonen i kontorfløyen for å bedre framkommeligheten ved rengjøring. Dette var ikke blitt utført og saken var ikke å finne i avvikssystemet Focus.
- På befaringen observerte vi at dørene til toalettene ved kaffestasjonen i kontorfløyen og døra inn til toalettet i damegarderoben var svært tunge å åpne. Det var ikke planlagt utbedrende tiltak eller dørkraftmålinger.
I uteområdene:
- Det manglet en hensiktsmessig løsning for materialhåndtering inn/ut av sveiseverkstedet. Ulike løsninger hadde vært diskutert i et par år, men en løsning var på tilsynstidspunktet ennå ikke på plass. Det vises også til manglende tilrettelegging med hev-/senkbart arbeidsbord i sveiseverkstedet som beskrevet i avvik 5.1.1 punkt 1, kulepunkt 1.
- Heis til boredekk var tatt bort. Vi fikk opplyst at det var fordi den ikke møtte norske krav, og det ville vært for kostbart å sette den i stand. Dette medførte ekstra belastning for personell, herunder boredekksarbeidere, i form av ekstra gåing og bæring av utstyr i trapp. Det var uklart for oss om kravet i NORSOK S-002, 6.2.3 om at "Heiser skal gi lett adkomst til alle hoveddekknivåene/-områdene der håndtering av tungt utstyr er nødvendig" hadde vært en del av beslutningsunderlaget da heisen ble besluttet fjernet. Det samme gjaldt om risikovurderingen av gruppen boredekksarbeider var tatt med i beslutningsunderlaget. Ifølge REG-matrisen (Oppsummering av totalbelastning for stilling, fordelt på faktor) hadde boredekksarbeider høy totalrisiko og i oppsummeringen sto det at ekstra bæring i trapper som følge av begrenset heiskapasitet burde vært unngått.
- Det var mye gåing for ulike personellgrupper som skulle hente taljer og utstyr fra utstyrslageret på dekk, jf. avvik 5.1.1 punkt 1, kulepunkt 2.
- Det kom fram under tilsynet at internt krav om å være tre personer ved løft av slips, ikke alltid ble fulgt.
Hjemmel
Kjemisk helsefare
Beskrivelse
Transocean hadde ikke valgt tekniske løsninger som hindret skadelig kjemisk påvirkning på mennesker, og hadde ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ble unngått ved bruk og håndtering av kjemikalier.
Begrunnelse
Slamhåndtering:
- Det var gjennomført kartlegginger med yrkeshygieniske målinger av oljetåke og oljedamp i shakerrommet i 2019, 2021, 2022 og 2023. Resultatene viste gjennomgående høye og uakseptable nivåer av oljetåke og oljedamp både for stasjonære og personbårne prøver. Det var planlagt å gjennomføre nye målinger etter modifikasjoner på HVAC-systemet som på tilsynstidspunktet nylig var gjennomført. Områdeutformingen med åpne shakerfronter og avtrekkshetter over arbeidsområdet mellom shakerne var imidlertid tilsvarende som da innretningen var ny, og framsto som ugunstig med tanke på eksponeringsforhold. Jf. vår beskrivelse i avvik 5.2.1 om utforming av områder for håndtering av boreslam og borekaks i vår tilsynsrapport fra SUT-tilsynet på Transocean Norge 18.3.2019, vår journalpost 2018/1277.
- Uttak og veiing av slamprøver, samt høytrykksspyling og lapping av screens bidro til økt oppholdstid i shakerrommet. Ny screenvasker var planlagt installert i nær framtid for å redusere personelleksponering.
- Det var akkurat påbegynt kartlegginger av benzen i shakerrommet under boring/operasjoner i formasjoner med mulig hydrokarbonforekomst. Det forelå på tilsynstidspunktet ingen måleresultater fra verken direktevisende eller personbårne målinger. Selskapet hadde dermed ikke oversikt over hvilke benzennivåer som kunne forekomme.
- Avkast fra shakerne var plassert over et dekksområde, rett over gangvei ved trappeoppgang til boredekk og inngang til shakerrom. I intervju kom det fram at det tidvis opplevdes å være ubehagelig lukt av oljedamp i området. Det var ikke gjennomført kartlegginger eller vurderinger av hvilke nivåer av oljedamp som kunne forekomme i området. I vår SUT-rapport etter tilsyn med styring av arbeidsmiljø på Transocean Norge datert 18.3.2019, vår journalpost 2018/1277, påpekte vi dette forholdet i avvik 5.2.1 om utforming av områder for håndtering av boreslam og borekaks.
Prøvetaking av helifuel:
- Det ble daglig tatt prøve og analyse av helifuel, Jet A-1, fra fueltanker og pumpeunit. Helifuel er klassifisert som kreftfremkallende. Kabinettet til pumpeuniten var ikke ventilert, og det var søl i bunnen av kabinettet som ikke hadde drenering eller oppsamlingstrau. Det ble ikke benyttet åndedrettsvern under prøvetakingen, kun engangs nitrilhansker. Verneutstyrsregimet var i henhold til Transoceans anbefaling i risikovurderingen til arbeidsoppgaven. Transocean hadde imidlertid ikke gjennomført eksponeringskartlegginger av daglig prøvetaking som kunne understøtte vurderingen om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Varmt arbeid (sveiser):
- I REG-matrisen (Transocean Norge – risikovurdering av arbeidsoperasjoner) var det anslått at sveiser hadde daglige sveise- og slipeoperasjoner i sveiseverkstedet og/eller ute i felt. Tidslengden varierte mellom noen minutter til hele skiftet, men anslagsvis fire-fem timer per dag. Transocean hadde vurdert kjemisk helserisiko (innånding) som akseptabel («grønn») med forutsetning om bruk av vifteassistert åndedrettsvern samt punktavsug i sveiseverkstedet. Beslutningsgrunnlaget var imidlertid mangelfullt da det var basert på kun én personbåren måling av sveiserøyk i sveiseverkstedet i 2020, der måleresultatet var 201 % av grenseverdi for totalstøv, jf. avvik 5.1.1 om analyser av arbeidsmiljøet, punkt 3. Det var ikke gjort tekniske utbedringer i verkstedet i etterkant, kun gitt anbefalinger om å redusere sveiseaktivitet i rommet. Under tilsynet framkom det at det ikke var satt tidsbegrensninger for sveiseaktivitet.
- Sveiser benyttet vifteassistert åndedrettsvern med gass- og støvfilter under sveise- og slipeoperasjonene. Det kunne ikke fremlegges en vurdering av hvorvidt det filtrerende åndedrettsvernet ville gi tilstrekkelig beskyttelse mot alle komponenter i sveiserøyk. Se også avvik 5.1.6 om personlig verneutstyr.
- Det var ikke tilgjengelig uttak for pusteluft/trykkluftbasert åndedrettsvern i sveiseverkstedet. Transocean hadde i 2020 lukket en anbefaling om å installere uttak for pusteluftsystem (HOU-TNG-2020-Aug-206-FIA). De kompenserende tiltakene for manglende uttak for pusteluft var imidlertid ikke verifisert.
Stekeos:
- I 2020 var det gjennomført to personbårne målinger av stekeos (Transocean Norge – Arbeidsmiljøkartlegging – Målinger: Stekeos – sveiserøyk – 2020). Resultatene var 28 % og 38 % av grenseverdi for oljetåke. Transocean hadde nedkalkulert eksponeringsnivået til 3 % av grenseverdi og vurdert det som akseptabelt, basert på at det ble stekt kjøtt på stekepannen inntil én time per skift. Beslutningsgrunnlaget var imidlertid mangelfullt, jf. avvik 5.1.1 om analyser av arbeidsmiljøet, punkt 3.
Støv ved miksing i sekkelager:
- I 2020 var det gjennomført to målinger av sjenerende støv ved miksing av storsekker i big-bag hopper (Transocean Norge – Arbeidsmiljøkartlegging – Målinger: Stekeos – sveiserøyk – 2020). Resultatene var oppgitt til <18 % og <21 % av grenseverdi. Antall målinger som beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere om eksponeringsforholdene var akseptable eller ikke var for få, jf. avvik 5.1.1 om analyser av arbeidsmiljøet, punkt 3. I kartleggingsrapporten ble det også beskrevet at støv ble «hengende» i luften og spredde seg til tilgrensende områder. Rapporten konkluderte blant annet med at det burde ses på en teknisk løsning som reduserte støvspredning ved håndtering av big-bags, og gjennomføre nye målinger ved miksing med automatisk sekkekutter. Ifølge oversikten over planlagte og gjennomførte tiltak innen arbeidsmiljø som ble framlagt for oss under tilsynet var det ikke gjennomført tekniske tiltak for å redusere støvspredning i området. På tilsynstidspunktet var det heller ikke gjennomført ytterligere støvmålinger, men dette var planlagt gjennomført i 2025.
- Det vises til avvik 5.1.6 om personlig verneutstyr, der det blant annet ble beskrevet at det var forskjellig utvalg av åndedrettsvern og filter, og at personell opplevde å kunne velge fritt hvilken type åndedrettsvern de ville bruke, uavhengig av hvilken jobb som skulle utføres i området.
- I REG-matrisen (Transocean Norge – oppsummering av totalbelastning for stilling, fordelt på faktor, og Transocean Norge – risikovurdering av arbeidsoperasjoner) for tårnmann hadde Transocean vurdert eksponeringsrisiko ved kjemisk innånding med forutsetning om bruk av personlig verneutstyr som lav/ «grønn». Gitt beskrivelsene i første og andre kulepunkt over, framsto kjemisk helserisiko ved miksing av kjemikalier i sekkelageret imidlertid som usikker, med mulig eksponering.
Hjemmel
Merking og oppbevaring av kjemikalier
Beskrivelse
Det var ikke sikret at kjemikalier ble merket og oppbevart på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader unngås.
Begrunnelse
- Ingen av kjemikalieskapene som ble observert under befaringen hadde mekanisk ventilasjon. Skapene som ble observert hadde begrenset naturlig ventilasjon, kun med en liten åpning på lufteventilen i toppen av skapet. Brannfarlige og helseskadelige kjemikalier ble oppbevart i skapene.
- Det var ingen avløp eller oppsamlingstrau i kjemikalierom/oljelager. Et eventuelt søl ville dermed bli liggende eller måtte samles opp manuelt.
- Det ble observert ett tilfelle av oppbevaring av kjemikalie i annen emballasje enn originalemballasjen. Beholderen var kun merket med tusj, der det sto «rig wash».
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier og § 3-13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier
Støy
Beskrivelse
Flere arbeidsplasser var utformet slik at arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Transocean hadde ikke sikret at ingen arbeidstakere utsettes for hørselsskadelig støy.
Begrunnelse
- Det var flere arbeidsplasser om bord som hadde hørselsskadelige støynivåer. Én av hovedutfordringene var støy i boretårnet og på boredekk. Støyen skyldtes kontakt mellom de lagrede borerørene og fingerbordet ved vind og innretningsbevegelser. Vi ble informert om at det var målt opptil 98 dBA. Det var uklart for oss om Transocean også hadde vurdert toppverdi av lydtrykknivå LpC,peak. Støyutfordringen hadde vært gjeldende siden innretningen var ny. Det var gjort forsøk med å gjennomføre støyreduserende tiltak, blant annet med å bruke oppblåsbare puter mellom de lagrede borerørene. Det kom fram under intervju og befaring at putene i varierende grad ble benyttet, ettersom de var vanskelige å plassere, og at de tidvis punkterte. Transocean hadde ikke verifisert hvor stor støyreduserende effekt tiltaket hadde hatt.
- I 2020 var det gjort evalueringer (kalkulasjon) av støyeksponering for ulike personellgrupper (Transocean Norge – Noise exposure, 21.12.2020). Det var kalkulert at fem av ti personellgrupper offshore overskred grenseverdi for hørselsskadelig støy, tillagt usikkerhet (LEX, 95%), men medregnet bruk av hørselsvern. Dette var personellgruppene: assisterende borer, boredekksarbeider, hydrauliker, maskinist og motormann. Samtlige ti evaluerte personellgrupper overskred tiltaksverdi når bruk av hørselsvern ikke var lagt til grunn. Enkelte støyreduserende tiltak var gjennomført om bord. Effekten av tiltakene var ikke verifisert på tilsynstidspunktet.
- Transocean hadde ikke gjennomført vurderinger av eventuelle behov for å skjerme personell, som hadde overskredet grenseverdi for hørselsskadelig støy, fra hørselsskadelig støy etter at kun deler av arbeidsdagen var gjennomført (opphold resten av arbeidsdagen må være i områder med lydnivå under 75 dB, jf. Offshore Norge, Anbefalte retningslinjer for håndtering av hørselsskadelig støy, nr. 114). Eksempler på dette:
- Boredekksarbeideren: I høyaktivitetsperioder, og i perioder med særlig høy støy på boredekket, jf. første kulepunkt, vekslet arbeidsdagen i hovedsak mellom boredekket og shakerområdet; to områder med oppholdstidsbegrensning. I intervju kom det også fram at boredekksarbeiderne som regel ikke benyttet dobbelt hørselsvern selv om støynivået tilsa at dette burde bli brukt. Årsaken for dette var behovet for å høre meldinger over PA-anlegget og at de gikk mye inn og ut av ulike områder, i tillegg til å skulle kommunisere med annet personell. Det opplevdes dermed å være «for mye arbeid» å ta ut og sette inn ørepropper.
- Arbeid på helidekk: Kun tre av fem som var involvert i helikoptermottak benyttet dobbelt hørselsvern (øreklokker og ørepropper) på grunn av behov for kommunikasjon. I enkelte perioder måtte personellet ta imot flere enn ett helikopter per skift. Det kunne ikke fremlegges vurderinger som tilsa at det aktuelle personellet ble tilstrekkelig beskyttet mot de støynivåer som kunne forekomme. Det var heller ikke vurdert om personellets daglige støydose i enkelte tilfeller ble oppbrukt slik at de burde skjermes fra andre oppgaver i støyutsatte områder i resterende deler av skiftet.
- I selskapets styrende dokument for styring av støy, «manage noise» (versjon 10.2), var verktøyet for kontroll av støyeksponering presentert. Det var lagt opp til at risiko skulle styres etter støykart og oppholdstider i støyende områder gjennom bruk av et «prikkebelastningssystem». Gjennom intervju kom det fram at dette var noe kjent om bord, men i liten grad var brukt. Dette gjaldt selv i tilfeller der utførende personell var usikre på om de overskred grenseverdi.
Hjemmel
Personlig verneutstyr
Beskrivelse
Transocean hadde ikke sørget for at personlig verneutstyr som ble anvendt på arbeidsplassen til enhver tid ga fullt forsvarlig vern.
Begrunnelse
Åndedrettsvern:
- Filtrerende halv- og helmasker med negativt trykk var tilgjengelig og i bruk om bord, blant annet i shakerområdet og ved miksing av kjemikalier i sekkelageret. I selskapets styrende dokument for åndedrettsvern, «respiratory protection standard» (revisjon 2), var det satt krav til gjennomføring av årlig tetthetstesting for personell som brukte åndedrettsvern med negativt trykk. Det var ikke etablert et system for dette på Transocean Norge.
- Det var etablert et system for oppbevaring av personell sine åndedrettsvern i rene områder. Det var imidlertid ikke sikret at gassfilter ble oppbevart tett, slik at det ikke ble mettet mellom hver bruk. I tilsynet kom det også fram at personell trodde at en alarm på motoren til vifteassistert åndedrettsvern var en indikasjon på at filteret burde byttes. Dette stemmer ikke for gassfilter, noe som bidro til falsk trygghet.
- Det vises til avvik 5.1.3 om kjemisk helsefare i sveiseverksted, avsnitt 3.
- I verneutstyrsskapet i sekkelageret var det forskjellig utvalg av åndedrettsvern og tilhørende filter; vifteassistert åndedrettsvern, halvmasker og korttidsmasker (engangs støvmaske). I skapet var imidlertid ingen tilhørende plakat/maskeguide for å rettlede brukere om hva som skulle brukes når, kun en oversikt over innhold i skapet. I intervju kom det også fram at personell opplevde å kunne velge fritt hvilken type åndedrettsvern de ville bruke, uavhengig av hvilken jobb som skulle utføres i området.
Hørselsvern:
- Vi viser til avvik 5.1.5 om støy, kulepunkt 3.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr andre ledd
Opplæring
Beskrivelse
Transocean hadde ikke sikret at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg hadde fått den opplæring som var nødvendig for at de kunne utføre sine verv på forsvarlig måte.
Begrunnelse
På tilsynstidspunktet manglet to varamedlemmer i AMU og fire verneombud lovpålagt opplæring. Det var også fire personer som var merket i status rød i tilsendt opplæringsmatrise på personell som skulle hatt lovpålagt opplæring. Disse hadde kurs så langt tilbake i tid som i perioden 1996-2010 (tre i stilling som superintendent og en HMS-rådgiverstilling). I oppstartsmøtet opplyste selskapet at flere var påmeldt kurs i januar 2025.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-18 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg