Transocean – Transocean Barents – styring av arbeidsmiljø

Analyser av arbeidsmiljøet

Beskrivelse

Det var ikke utført nødvendige analyser som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø og gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger

Begrunnelse

• Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger eller -vurderinger av enkelte aktiviteter som kunne medføre kjemisk eksponering, jf. avvik 5.1.5. Blant annet manglet det vurderinger av følgende aktiviteter:
  • Arbeid og opphold i slamhåndteringsområder (shakerrom, mudpumperom, etc.) ved boring med oljebasert boreslam. Det ble opplyst i tilsynet at en slik vurdering skulle gjennomføres i mai 2022. En vurdering av forholdene basert på eksisterende data knyttet til blant annet tidligere kartleggingsresultater, mudsystem som skulle benyttes, forventede temperaturer, ventilasjonstekniske forhold og lignende, var heller ikke gjennomført. Grunnlaget for å iverksette hensiktsmessige vernetiltak ved arbeid og opphold i slamhåndteringsområdene var dermed mangelfullt.   
  • Arbeid og opphold i maskinrom.
  • Arbeid i mekanisk verksted ved aktiviteter som kunne innebære kjemisk eksponering.
  • Sveiseoperasjoner i sveiseverksted. 
  • Eksponering for dieseleksos (elementært karbon). 
• Det var ikke gjennomført relevante støyeksponeringsmålinger eller -vurderinger av ulike personellgrupper om bord på Transocean Barents, jf. avvik 5.1.6.
• Kartlegginger og risikovurderinger av ergonomiske forhold var mangelfullt, jf. avvik 5.1.3.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 18 - Analyse av arbeidsmiljøet

  (sist endret: 01.01.2011)

Styring av risiko for muskel- og skjelettplager

Beskrivelse

Transocean hadde ikke i tilstrekkelig grad sikret at arbeidet ble lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende om bord på Transocean Barents

Begrunnelse

Transocean kunne ikke vise til en systematisk styring av risiko for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager:

• Styrende dokumenter:
  • I prosedyren «Kartlegging av arbeidsmiljø» (NRY-HSE-PR-03, rev 1) var kartlegging av ergonomiske forhold mangelfullt beskrevet. Kapittel 4.11 Ergonomiske forhold inneholdt for eksempel ingen krav som gjenspeilte aktivitetsforskriftens § 34 om ergonomiske forhold. Flere krav var spesifisert i «Manual Handling Standard, Norway Operations». Det manglet imidlertid henvisning til denne i kartleggingsprosedyren.
  • Det var ikke beskrevet hvordan detaljerte ergonomiske risikovurderinger av oppgaver, enkeltvis og samlet, skulle gjennomføres. Kompetansekrav for personell som skulle utføre ergonomiske risikovurderinger var heller ikke beskrevet.
  • I intervjuer ble det vist til at helse- og arbeidsmiljøavdelingen foretok såkalte «RUG-kartlegginger» som blant annet innbefattet ergonomiske oppgavevurderinger. Metode for gjennomføring av disse var ikke beskrevet i styrende dokumenter. Det framkom heller ikke hvordan Transocean skulle sammenstille psykososiale faktorer med mekaniske/ergonomiske faktorer for å skaffe seg et mer fullstendig bilde av risiko for muskel- og skjelettplager.
• Kartlegging og risikovurdering:
  • Det var ikke gjennomført risikovurderinger av arbeidsoppgaver. Estimeringer av oppgaverisiko på grunnlag av de data som forelå og den erfaringen man hadde fra andre innretninger, var heller ikke gjennomført. En «RUG-kartlegging» som var planlagt i oktober 2022, ble under tilsynet flyttet fram til mai 2022.
  • Eksempler på oppgaver med potensiell risiko:
    • Flere av dørene i boligkvarteret var tunge å åpne. Blant annet fungerte ikke de elektriske åpningsmekanismene på alle dører fra trappegangen og inn til de ulike nivåene. Dører inn til flere møterom var også tunge å åpne. Man kunne ikke vise til at det var utført målinger av åpningskraft.
    • Det fantes ikke magneter bak dørene til hver enkelt lugar. Isteden ble det brukt kiler for å holde dørene åpne. For forpleiningspersonell var dette tungvint. I en mønstringssituasjon ville dette også kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
    • I byssa var koketoppen plassert slik at det bidro til unødvendig mye gåing og redusert effektivitet for kokkene. Dette ville også kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
    • Det var ikke tilrettelagt for transport av tunge og store objekter inn til mekanisk verksted. Mye av arbeidet måtte derfor foregå i uteområdene, hvor tilkomsten kunne være vanskelig. Det forelå planer for utbedring, men tidsplan for gjennomføring var uklar.
    • En rekke manuelt opererte ventiler var ikke plassert i høyder som samsvarte med krav i NORSOK S-002. Dette gjaldt for eksempel på boredekk, ved tavlerom (babord boksdrager) og i P12 utility area.
  • Tiltak:
    • Siden det ikke var gjort fullstendige risikovurderinger for å avdekke risiko for muskel- og skjelettplager, var grunnlaget for å vurdere og prioritere hensiktsmessige og treffsikre tiltak mangelfullt.
    • Aksjoner fra områdekartleggingene var lagt inn i oppfølgingssystemet Fokus, hvor anbefalte aksjoner skulle følges opp av ansvarlige ledere. Oppfølgingen av aksjonene i Fokus var imidlertid mangelfulle:
      • Kartlegging/gap-analyse av C-001 som var utført i boligkvarteret var ikke fulgt opp.
      • En av aksjonslistene etter rapport «Manual Handling Operations» (059) som lå i Fokus med frist 12.1.2021, hadde stått ubehandlet fra mars 2021 til februar 2022. Fristen for gjennomføring av aksjoner var deretter utsatt til 12.7.2022.
    • Det var flere eksempler på at gjennomføringen av aksjoner sto på vent. For eksempel var hev-/senkbart arbeidsbord i sveiseverkstedet ankommet for flere måneder siden, men dette var ennå ikke montert. Det samme gjaldt for ny ovn i byssa.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 34 - Ergonomiske forhold

  (sist endret: 01.01.2018)

• Styringsforskriften § 6 - Styring av helse, miljø og sikkerhet

  (sist endret: 01.01.2011)

Styring av psykososialt arbeidsmiljø

Beskrivelse

Transocean hadde ikke sikret et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kunne påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd

Begrunnelse

• Det framgikk av prosedyren «Kartlegging av arbeidsmiljø» (NRY-HSE-PR-03, rev 1) at det skulle gjøres avdelingsvise kartlegginger av psykososialt arbeidsmiljø hvert 3.-4. år. Prosedyren manglet beskrivelse av strategi eller metode for hvordan man skulle fange opp psykososiale utfordringer, f.eks. tidlig i en kontraktsperiode og/eller hvordan psykososiale faktorer skulle håndteres i korte kontrakter.
• Det framgikk videre av kartleggingsprosedyren at linjeledere var ansvarlig for at rapportene ble behandlet og gjennomgått med de ulike skiftene, og at tiltak ble utarbeidet. Linjelederne hadde ikke fått opplæring innen psykososialt arbeidsmiljø, og det var heller ikke tilrettelagt med støtte fra landorganisasjonen for å håndtere psykososial risiko.
• Det var ikke gjennomført psykososial kartlegging på Transocean Barents. Under tilsynet kom det fram at flere om bord opplevde stort arbeidspress:
  • I intervju kom det fram at enkelte arbeidstakere ofte fikk spørsmål om å stå over 14 dagers perioden pga. sykefravær eller mangel på personell med rett kompetanse.
  • Det kom fram under tilsynet at avdelingsledere hadde høy arbeidsbelastning og lange arbeidsdager. Det ble oppgitt at det ikke var vanlig å føre timer utover ordinær arbeidstid.
  • I intervju kom det fram at enkelte arbeidstakere, for eksempel i mekanisk avdeling, opplevde høyt arbeidspress og -tempo.
  • I intervjuer kom det fram at mange opplevde det som en belastning at de måtte lære opp mange innleide og nytt internt personell som ikke kjente innretningen.
  • Det kom fram under tilsynet at støttepersonell innen arbeidsmiljø hadde stor arbeidsmengde.
• Det vises til avvik 5.1.3 vedrørende manglende sammenstilling av psykososiale og mekaniske/ergonomiske faktorer.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 7 - Registrering av arbeidstid

  (sist endret: 01.01.2011)

• Aktivitetsforskriften § 35 - Psykososiale forhold

  (sist endret: 01.01.2011)

• Styringsforskriften § 6 - Styring av helse, miljø og sikkerhet

  (sist endret: 01.01.2011)

Oppfølging av kjemisk helsefare

Beskrivelse

Det var ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering unngås ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter 

Begrunnelse

• Slamhåndteringsområdene:
  • Det var ikke gjennomført vurderinger av helserisiko ved arbeid og opphold i slamhåndteringsområdene under boring med oljebasert boreslam, avvik 5.1.2.
  • Det ble opplyst under tilsynet at det ble benyttet filtrerende åndedrettsvern (halvmasker) ved arbeid i shakerrom under boring med oljebasert boreslam. Det kunne ikke fremlegges vurderinger som tilsa at dette verneutstyret ville gi tilstrekkelig beskyttelse mot forventede nivåer av oljetåke/oljedamp i området, avvik 5.1.2.
  • Det var mangelfullt tilrettelagt for å ta ut boreslamsprøver i shakerrom. Prøvene ble tatt direkte fra shakerboks, noe som innebar at deksel over shakerboksen måtte fjernes. Prøvene ble tatt relativt hyppig (hver halvtime), og under befaring i rommet ble det observert at dekslene ikke nødvendigvis ble satt på plass igjen mellom hver prøvetaking. Dette innebar økt potensial for avdampning inn i rommet. Veiebenk for boreslamsprøver var også plassert inne i shakerrom.
  • Det var mangelfullt tilrettelagt for reparasjon av shaker screens. Screens ble reparert på en benk inne i shakerrommet, noe som medførte økt oppholdstid i rommet, og dermed også økt eksponeringspotensial for personellet.
• Maskinrom
  • Det ble opplyst under tilsynet at det til tider ble registrert både dieseleksos og diesel-/oljedamp i maskinrom, og at det ble opplevd som ubehagelig å oppholde seg i disse rommene. Det var på tilsynstidspunktet ikke gjort et arbeid for å identifisere årsakene. Helserisiko ved arbeid og opphold i maskinrom var heller ikke vurdert. Krav til vernetiltak, som for eksempel bruk av åndedrettsvern eller oppholdstidsbegrensninger ved arbeid og opphold i rommet, var ikke innført.
• Mekanisk verksted
  • Det var ikke installert punktavsug i mekanisk verksted, noe som også var påpekt i rapport etter «Industrial Hygiene Inspection» fra 2021. Det var imidlertid uklart hvordan dette var fulgt opp. 
  • Det ble opplyst i tilsynet at enkelte oppgaver med potensial for kjemisk eksponering ble utført i mekanisk verksted, blant annet bruk av boremaskin og kutteoljer, fresing og maskinering. Helserisiko var imidlertid ikke vurdert.
• Sveiseverksted
  • Det var påpekt i rapport etter «Industrial Hygiene Inspection» fra 2021 at punktavsug i sveiseverkstedet ikke hadde tilstrekkelig kapasitet. Dette var lagt inn som et aksjonspunkt i selskapets oppfølgingssystem, Fokus, men punktet var lukket uten at det framkom tydelig hva tiltaket hadde omfattet. 
  • Det var ikke gjennomført en vurdering av kjemisk helserisiko knyttet til sveiseoperasjoner i sveiseverksted.
  • Det ble opplyst i tilsynet at sveiser benyttet motorassistert filtrerende åndedrettsvern under sveising. Det kunne imidlertid ikke fremlegges en vurdering av hvorvidt dette åndedrettsvernet var egnet for de nivåer av sveiserøyk som kunne oppstå. Det var heller ikke etablert rutiner for periodisk vedlikehold av motorenheten.
• Område rundt lensevannsystem
  • Under befaringen om bord på innretningen ble det registrert sterk og ubehagelig lukt rundt lensevannsystemet. Det var ikke undersøkt hva årsaken til denne lukten var, og heller ikke planlagt noe arbeid for å utbedre situasjonen.
• Dieseleksos
  • Det framkom under tilsynet at det i perioder var utfordringer knyttet til dieseleksos på Transocean Barents. Selskapet hadde utarbeidet et kontrollregime for styring av risiko knyttet til eksponering for dieseleksos, men dette var foreløpig ikke fullstendig implementert om bord på innretningen.
  • Kontrollregimet for dieseleksos var i stor grad basert på overvåking av NODet var i mindre grad tatt hensyn til partikkelfraksjonen (elementært karbon) av dieseleksos, som er den fraksjonen som er knyttet til økt risiko for utvikling av kreft. Vi ble opplyst om at det var planlagt å gjennomføre eksponeringskartlegginger av elementært karbon i løpet av mai 2022. 
• Kjemikalielagring
  • I selskapets styrende dokument «Helse og arbeidsmiljø» (NRY-HSE-PR-03) 4.7.3, var det nedfelt et krav om at kjemikalieskap skulle være tilstrekkelig ventilert. Ingen av skapene som ble observert under befaringen hadde mekanisk ventilasjon. Kun ett skap var naturlig ventilert. 

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 36 - Kjemisk helsefare

  (sist endret: 01.01.2018)

Oppfølging av støy

Beskrivelse

Det var ikke sikret at eksponering for hørselskadelig støy ble unngått for alle arbeidstakere på Transocean Barents

Begrunnelse

• Det var mangelfull kjennskap til selskapets verktøy for kontroll av støyeksponering. I selskapets styrende dokument for arbeidsmiljø «Helse og arbeidsmiljø» (NRY-HSE-PR-03) var det lagt opp til at risiko skulle styres etter støykart og oppholdstider i støyende områder, gjennom bruk av et «prikkebelastningssystem». Dette var imidlertid lite kjent og ikke i bruk om bord på Transocean Barents. Videre var det lite beskrevet i styrende dokument hvordan systemet skulle anvendes i praksis. Prikkebelastningssystemet var heller ikke omtalt i opplæringspakken for støy som ble holdt ute på innretningen.
• Det ble opplyst under tilsynet at støykartene for Transocean Barents var utarbeidet i 2017. Støykartene som ble observert på innretningen var imidlertid ikke daterte. Selskapet hadde satt som krav i sin styrende dokumentasjon at støykart skulle oppdateres hvert femte år. Elektroniske versjoner av støykartene kunne ikke fremlegges under tilsynet.
• Det var ikke gjennomført støyeksponeringsmålinger av ulike personellgrupper om bord. Det var foretatt en eksponeringsberegning av ni personellgrupper i 2021, men rapporten ble underkjent av vernetjenesten, da de data den var bygget på ikke ble ansett som representative. Selskapet hadde dermed ikke oversikt over hvilke støynivåer de enkelte personellgruppene ble utsatt for i løpet av arbeidsdagen. Vi fikk informasjon om at en ny støyeksponeringskartlegging skulle gjennomføres i mai 2022.
• Selv om rapporten fra 2021 var underkjent, indikerte resultatene at enkelte personellgrupper hadde en daglig støybelastning over grenseverdi. Motormann var et eksempel på dette. Arbeid og opphold i maskin- og trusterrom ga høye bidrag til den daglige støydosen for denne gruppen. Det var lagt inn et aksjonspunkt i selskapets oppfølgingssystem, Fokus, om implementering av rotasjon for arbeid i disse rommene. Det framgikk imidlertid ikke av Fokus hvordan dette kravet var utformet, eller hvor det var formalisert. Vi kunne ikke se at det var planlagt støyreduserende tiltak for denne gruppen utover bruk av rotasjon.
• Det ble opplyst at personell som arbeidet på helidekk kunne bli eksponert for støynivåer opp til 110 dBA ved helikoptermottak. Helidekkpersonellet benyttet dobbelt hørselvern (øreklokker og ørepropper) ved helikopteroperasjoner. Det kunne imidlertid ikke fremlegges vurderinger som tilsa at det aktuelle hørselvernet ville gi tilstrekkelig beskyttelse mot de støynivåer som kunne forekomme. 
• Arbeid på helidekk kunne medføre at en del av personellets daglige tillatte støydose ble oppbrukt. Det var ikke gjennomført vurderinger av eventuelle behov for å skjerme personellet fra andre oppgaver i spesielt støyutsatte områder i resterende del av skiftet.
• Skilt med krav til bruk av enkelt eller dobbelt hørselvern var satt opp flere steder i uteområdene, sammen med en tabell som anga tillatte oppholdstider i ulike støysoner. Flere steder manglet det imidlertid en oversikt over støynivåene i de aktuelle områdene. Støykart manglet blant annet ved inngangen til maskin- og

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 38 - Støy

  (sist endret: 01.01.2018)

Personlig verneutstyr

Beskrivelse

Transocean hadde ikke sørget for at personlig verneutstyr som ble anvendt på arbeidsplassen til enhver tid ga fullt forsvarlig vern

Begrunnelse

• Det ble i stor grad benyttet filtrerende halvmasker som beskyttelse mot kjemiske komponenter, blant annet i slamhåndteringsområdene. I selskapets styrende dokument, «HSE Training Standard» (HQS-HSE-STD-0019 rev.2), var det satt som krav at det skulle gjennomføres tetthetstesting av filtrerende halvmasker. Det var ikke etablert et system for tetthetstesting av åndedrettsvern på Transocean Barents.
• Under tilsynet kunne det ikke fremlegges dokumentasjon på at valgt personlig verneutstyr ga tilstrekkelig beskyttelse og var egnet til det tiltenkte formålet. Blant annet kunne det ikke fremlegges dokumentasjon på kvalifisering av følgende personlig verneutstyr:
  • Filtrerende halvmasker ved arbeid og opphold i shakerrom under boring med oljebasert boreslam.
  • Motorassistert filtrerende åndedrettsvern ved sveising i sveiseverksted.
  • Dobbelt hørselvern ved helikopteroperasjoner.
• Det ble opplyst under tilsynet at det ikke var nedfelt formelle krav eller retningslinjer for bruk av åndedrettsvern i shakerrom, men at det var opp til hver enkelt om dette skulle benyttes.
• Det var ikke etablert rutiner for periodisk vedlikehold av motorassistert åndedrettsvern som ble benyttet av sveiser, avvik 5.1.5.

Henvisning til annet regelverk

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr andre ledd