Felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU)
Beskrivelse
Det var mangler når det gjaldt representasjon i FS-AMU og oversikt over opplæring av medlemmene
Begrunnelse
- Det kom fram under tilsynet at det ikke var vanlig praksis at medlemmer kalte inn sin vararepresentant dersom de selv ikke kunne møte. Dette medførte blant annet at FS-AMU fra de seks møtene gjennomført i 2021 aldri var fulltallig representert med de valgte medlemmene/varamedlemmene fra hvert av hovedaktivitetsområdene.
- Vararepresentantene på arbeidstakersiden for både boring, teknisk og marin avdeling representerte et annet hovedaktivitetsområde enn det det aktuelle medlemmet representerte. Arbeidstakersiden i forpleiningsselskapet var representert på kun ett av seks møter i 2021. Seadrill sikret dermed ikke at hvert hovedaktivitetsområde var representert på møtene.
- Det var uklart for oss om Seadrill som hovedbedrift hadde sørget for å ha oversikt over at også forpleiningsselskapets og 3. part sine medlemmer hadde 40 timers kurs. I mottatt oversikt framgikk det ikke at forpleiningsselskapets og 3. parts representanter hadde kurset.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-11 om stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer
Psykososialt arbeidsmiljø
Beskrivelse
Seadrill hadde ikke sikret et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kunne påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd
Begrunnelse
- I prosedyren «Working Environment Mapping Offshore», PRO-00-0104, fremstod HUMU som Seadrill sitt verktøy for kartlegging av psykososiale forhold. Prosedyren hadde mangelfull beskrivelse av hvordan den skulle brukes, hvordan resultater i undersøkelsen skulle følges opp og så videre. Prosedyren var ikke oppdatert etter at Seadrill hadde tatt i bruk en lokal undersøkelse, «Working Environment Survey», som i større grad enn HUMU kartla faktorer som arbeidsbelastning, arbeidskrav, jobbkontroll, ledelse og medvirkning. Det lå derfor heller ingen beskrivelse av blant annet krav, hvem som skulle gjennomføre undersøkelsen, hvem som var ansvarlig(e) for oppfølging av resultater eller hvordan dette skulle foregå.
- Det framkom ikke i styrende dokumentasjon hvordan man skulle sammenstille ergonomiske/mekaniske faktorer med psykososiale faktorer for å få en fullstendig oversikt over risiko for muskel- og skjelettplager. En sammenstilling av disse faktorene var heller ikke gjennomført tilfredsstillende om bord på West Phoenix.
- Vi fikk opplyst at «Working Environment Survey» var gjennomført i 2021. Tiltak var gjort i forbindelse med en mobbesak. Imidlertid forelå det ingen avdelingsvise resultater etter undersøkelsen slik at den enkelte avdelingsleder hadde informasjon om hva som gjaldt for sin avdeling. I intervju kom det fram at det ikke var knyttet forventninger til avdelingslederne med hensyn til oppfølging av resultatene. Det var ikke gjennomført andre systematiske, avdelingsvise tiltak rettet mot psykososialt arbeidsmiljø på West Phoenix.
Hjemmel
Ergonomiske forhold
Beskrivelse
Det var mangelfull ergonomisk risikovurdering av arbeidsplasser om bord på West Phoenix
Begrunnelse
Det var gjennomført en ergonomisk risikovurdering i februar 2020. Denne hadde imidlertid flere mangler:
- For flere av oppgavene som var identifisert som belastende var det kun utført en grovvurdering istedenfor å benytte anerkjente og formålstjenlige metoder for å identifisere risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager.
- Vurdering av faktorer hentet fra Arbeidstilsynets evalueringsmodeller var synliggjort ved hjelp av søylediagram for hver oppgave. Det framkom ikke hvordan man hadde kommet fram til eksponeringsgraden (prosentandel) for de ulike faktorene. Det var uklart hvordan selskapet skulle tolke resultatene og benytte informasjonen i søylediagrammene for å redusere risiko.
- Det var i liten grad foreslått tiltak på bakgrunn av en samlet vurdering av risiko.
- På verifikasjonsrunden observerte vi flere forhold med potensiell risiko for muskel- og skjelettplager som ikke var omtalt i rapporten. For eksempel var det i boligkvarteret store søppelbeholdere som ikke var vegghengt for å lette renholdet, og høye terskler på 2. og 3. dekk fra lintøyrom og ut til gangen vanskeliggjorde daglig trallebruk. Det var også høy terskel mellom vaskerom og bretterom.
- Kjeledressoppheng var ikke høyderegulerbart. Dette var nevnt i rapporten, men vi fikk opplyst at det ble hengt opp mellom 50 til 80 kjeledresser per dag, fordelt på 1-2 personer, ikke 25 kjeledresser per dag som risikovurderingen tok utgangspunkt i.
Seadrill hadde ikke sørget for ergonomisk risikovurdering av arbeid i tilknytning til shakerne etter at de kom på plass, for eksempel håndtering og vask av screens. Det vises for øvrig til avvik 5.1.8.
Ettersom ergonomiske risikovurderinger var mangelfulle, var ikke problemstillinger som angikk risiko for muskel- og skjelettplager tilstrekkelig belyst. Dette medførte et svakt beslutningsgrunnlag for valg og prioritering av tiltak.
Hjemmel
Støyeksponering
Beskrivelse
Seadrill hadde ikke sikret at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy
Begrunnelse
Det var utarbeidet en støymatrise som omfattet de ulike personellgruppene om bord. Matrisen var basert på estimerte oppholdstider med tilhørende områdestøy for en typisk arbeidsdag. Fire personellgrupper lå ifølge støymatrisen enten på tiltaksverdi (TV), mellom TV og grenseverdi (GV), eller på GV for daglig støyeksponering, etter at fradrag fra hørselsvern var medregnet. Det var flere forhold som understøttet at det var usikkerhet om TV og GV i praksis ble overholdt:
- Små justeringer av tidsbruk/oppholdstid ville medført overskridelse av GV for hørselsskadelig støy for flere personellgrupper. I intervju kom det fram at flere personellgrupper hadde arbeidsdager som varierte med hensyn til oppholdstid og tidsbruk i støyutsatte områder. Risiko for overskridelse av GV var dermed høy.
- Supplerende støydosimetrikartlegginger av personellgrupper var påbegynt, men under tilsynstidspunktet var ikke resultater sammenstilt.
- Seadrill hadde oppjustert sine verdier for antatt reell dempingseffekt for hørselsvern i forhold til det som er angitt i Norsk Olje og Gass sin retningslinje nr. 114. Dempeverdien for enkelt hørselsvern var oppjustert fra 12 dB til 14 dB og dobbelt hørselsvern var oppjustert fra 18 dB til 19 dB. Vi ble imidlertid ikke framlagt en risikovurdering eller konkrete tiltak som var iverksatt og som understøttet justeringen.
- Det var etablert øreproppstasjoner på ulike steder om bord. Det var imidlertid kun én størrelse tilgjengelig per stasjon på tilsynstidspunktet.
Ifølge Seadrills prosedyre «Noise Control», PRO-37-0001, kapittel 2.2.5, var det satt et internt krav til å opprette en Synergisak ved overskridelse av TV og GV. Dette var for å sikre at risikoreduserende tiltak ville bli vurdert og dokumentert. Ved overskridelse av GV skulle det i tillegg iverksettes risikoreduserende strakstiltak. Det framkom at dette ikke var gjennomført.
Hjemmel
Arbeidsmiljø i ROV-område
Beskrivelse
Seadrill hadde ikke sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ROV-personell ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kunne innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd
Begrunnelse
Arbeidskonteiner for ROV-personell og område for vedlikehold av ROV var plassert akter på innretningen. Dette området hadde flere arbeidsmiljøutfordringer:
- Dieseleksos fra eksosutløp på akter styrbord og babord side. Eksos fra supplybåter opplevdes i tillegg som et arbeidsmiljøproblem ved lossing/lasting under enkelte værforhold.
- Eksosproblematikken hadde vært en bekymringssak siden innretningen var ny i 2008. Dette var blant annet meldt gjennom observasjonskort og varslingssaker.
- Ved siste landligge i 2021 hadde Seadrill modifisert styrbord eksosutløp med et såkalt Enjet-system, et tiltak som skulle bidra til at eksosen ble blåst bort fra innretningen. Arbeidsmiljøkompetanse var ikke benyttet i prosessen med planlegging og gjennomføring av de tekniske tiltakene. Under tilsynet ble vi informert om at eksosproblematikken opplevdes forbedret etter modifikasjonene, men at det tidvis ennå opplevdes som problematisk. Særlig ved sterk vind ble eksos «slått ned» på dekket akterut. Arbeidsmiljøforholdene opplevdes dermed som uakseptable og uløst av berørt personell, og symptomer som kvalme og hodepine ble fortsatt meldt.
- Seadrill hadde begynt å kartlegge dieseleksoseksponering på akter arbeidsområde. Ettersom eksosproblematikken opplevdes tidvis var det usikkerhet om kartleggingene ville gi et representativt bilde på eksponeringsforholdene i området. Det var også uklart hvordan betydningen av symptomer som kvalme og hodepine ville vurderes.
- Hørselsskadelige støynivå etter nylig utførte modifikasjoner på styrbord eksosutløp.
- Installering av Enjet-systemet hadde medført økt støynivå. Støynivå overskred krav i områder akterut, der arbeidsområdet for ROV-vedlikehold var målt til 90 dB med alle fire Enjeter i drift.
- Det var påbegynt installasjon av lydfeller på alle Enjetene som et støyreduserende tiltak. Det var imidlertid usikkert om områdekrav likevel ville møtes.
- Oljetåke og oljedamp (OTOD) fra ventutløp fra maskinrom HVAC og veivhus.
- Ventutløp var plassert i nærheten av området for vedlikehold av ROV. Berørt personell meldte om ubehagelig lukt fra utkastene og kvalme.
- Det var nylig installert en levegg for å skjerme mellom ventutløp og ROV-vedlikeholdsområdet. Leveggen manglet på tilsynstidspunktet fortsatt en dør, slik at funksjonen til leveggen var svekket. Dør var bestilt.
- Foreløpige kartlegginger av OTOD viste at arbeidsmiljøet var akseptabelt. Det var imidlertid uklart hvordan symptomer som kvalme og ubehagelig lukt ville vurderes.
- Tilrettelegging av arbeidsplassen.
- Området for vedlikehold av ROV var åpent og i liten grad skjermet for vær og øvrige forurensninger som nevnt i kulepunktene over. Det kom fram at arbeid ute i området kunne vare i 8-12 timer på et skift med vedlikehold av ROVen.
Totalbelastningen for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsområdet var ikke vurdert.
Se også avvik 5.1.6.
Hjemmel
Oppfølging av arbeidsmiljørisiko hos entreprenør
Beskrivelse
Seadrill som hovedbedrift hadde ikke samordnet de enkelte virksomhetenes verne- og arbeidsmiljøarbeid i tilstrekkelig grad
Begrunnelse
- I mudlaben var sterke syrer og sterke baser samlagret. Det var uklart for oss om Seadrill som hovedbedrift hadde rutiner for å se til at 3. part lagret kjemikalier forsvarlig.
- Seadrill kunne ikke vise til at de sammen med Oceaneering hadde vurdert totalbelastningen for ROV-personell. Se også avvik 5.1.5.
- Arbeidskonteineren for ROV-personell var ikke tilrettelagt for to til tre operatører, noe som vi fikk opplyst var normal bemanning. Dersom det skulle kjøres to operasjoner, måtte den ene ROV-operatøren sitte på en kontorstol med kontrollpanelet på fanget, mens den andre opererte fra en ROV-kontrollstol. Den tredje personen bisto operasjonen fra en stol ved en liten utbrettbar pult. Det var uklart for oss om dette berodde på at tomten Oceaneering hadde fått tildelt var for liten for en større arbeidskontainer.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) § 3-7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier
Tilrettelegging i mekanisk verksted
Beskrivelse
I mekanisk verksted var arbeidsutstyr plassert slik at arbeidstakerne kunne utsettes for uheldige fysiske belastninger, og ventilasjonen sikret ikke utøvende personell mot helseskadelig forurensning
Begrunnelse
- I mekanisk verksted var det plassert reoler under arbeidsbordet som stod i veien på den ene langsiden av bordet. Arbeid her ville medføre en svært ugunstig arbeidsstilling for personellet.
- I mekanisk verksted var det plassert en del utstyr, f.eks. stor boremaskin, dreiebenk og fres, som ved bruk medfører kjemisk eksponering. Det var ikke installert punktavsug. Verneutstyr framsto derfor som eneste barriere mot eksponering.
Hjemmel
Utforming i slambehandlingsområdene
Beskrivelse
Arbeidsområder og arbeidsutstyr i slambehandlingsområdene var ikke utformet og plassert slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige helseskadelige belastninger
Begrunnelse
Shakerområdet:
Ved siste landligge i 2021 hadde Seadrill byttet ut eksisterende shakere med noen nyrenoverte som tidligere hadde vært i bruk på en annen innretning.
- Arbeidsmiljøkompetanse var ikke benyttet i prosessen med planlegging og gjennomføring av tekniske tiltak i shakerområdet
- Kartlegginger av OTOD i shakerområdet som nylig var gjennomført viste uakseptable, helseskadelige nivå.
- Støynivået i området var også betydelig, med 94 dB i området.
- På shakerne var screens plassert svært lavt og medførte ugunstige arbeidsstillinger ved uttak og innsetting av disse. Høytrykksspyling av screens innebar dessuten merarbeid sammenlignet med det man for eksempel ville hatt med en god screenvasker-løsning. Risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager var ikke vurdert for denne oppgaven.
- Seadrill hadde påbegynt risikoreduserende tiltak, som for eksempel å installere mudkjøler, dekke til flowline og modifisere ventilasjonshettene over shakerne. Det var uklart når modifikasjonene ville være ferdigstilt og verifisert. Det forelå ikke planer for støyreduserende tiltak.
- Shakerbua manglet sluse, noe som medførte at forurensninger fra shakerrommet ble dratt med inn i shakerbua ved åpning av døren. Det var ikke overvåkingsmuligheter av shakerområdet annet enn gjennom vinduene som var der. På grunn av tynne vegger var det også betydelig støy inne i bua. Vi ble informert om at det forelå planer om å bygge om shakerbua med støyisolerende vegger, samt sluse. Det forelå imidlertid ingen planer om å installere utstyr for digital overvåking eller styring.
Sekkelageret:
- I sekkelageret var det svært ugunstige forhold for håndtering av småsekker (20-25 kg) oppe på mesaninen, fra kanten av mesaninen til småbordene foran hopperne. Her måtte man gå over store rør, noe som innebar snublefare i tillegg til ugunstige ergonomiske forhold.
- Automatisk sekkekutter hadde i lengre perioder hatt problemer med at kniven til sekkekutteren ikke fungerte, noe som medførte manuell kutting og følgelig forhøyet risiko for støveksponering og for utvikling av muskel- og skjelettplager. Problemet var ennå ikke løst.
Hjemmel