Bedre oppfølging av SAS kontrollsystem og alarmhåndtering i kontrollrom
Beskrivelse
Mangler med SAS kontrollsystem og alarmhåndtering i kontrollrom.
Begrunnelse
Kontrollsystemet/SAS (Sikkerhets- og Automasjonssystem) på Johan Sverdrup er fulgt opp i første utbygging (fase 1) og nå i fase 2. Vi har i hovedsak fulgt opp og etterspurt interne krav Equinor har i TR1494 til alarmsystemet.
I møtet 23.1.2020 (se ref 1) ble det informert om at det kun ville være mindre avvik i SAS versjonen som skulle komme ut i juni 2020. I vår rapport etter tilsynet, (se ref 2) ble det gjort en observasjon av alarmsystemet.
I referat fra møtet 16.6.2020 i tilsyn med Johan Sverdrup fase 2 prosjektering og oppfølging av barrierer på P2 og ombygging av RP (se ref 3) ble det informert om flere permanente avvik (disper) for SAS i fase 2.
I dette tilsynet ble det i Haugesund informert om den siste versjonen av SAS systemet ikke ivaretar helt TR1494.
I møtet 10.11.2021 med RP modifikasjonsprosjekt ble det informert om at man jobber med å få ned antall stående alarmer. Feltsenteret på Johan Sverdrup vil måtte jobbe i lang tid for å komme ned i kravet på stående alarmer i TR1494.
Hjemmel
Bedre oppfølging av merking
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha en tilstrekkelig oppfølging av merkingen.
Begrunnelse
Under befaring i felt så vi at merking i brannvannskap (deluge skid) og i vanntåkeskap i hovedsak var merket med engelsk tekst.
I gjennomgang av krav til merking med prosjektet fikk vi informasjon om at utstyr/ventiler som skal benyttes i drift/i en feil, fare og ulykkessituasjon skal ha norsk merking. Det er ellers akseptert i selskapet/Johan Sverdrup prosjektet at engelsk tekst kan benyttes.
Hjemmel
Offshorekran
Beskrivelse
Mangler med offshorekran på P2.
Begrunnelse
Det ble under tilsynsaktiviteten med presentasjoner, verifikasjoner og intervjuer med personell gjort observasjoner på offshorekranen på P2. Flere forhold som ble etterspurt under tilsynet ble ikke tilstrekkelig avklart, samt at det ble gjort observasjoner under verifikasjonen om bord. Dette gjaldt blant annet:
- Mange feil, mangler og svakheter med offshorekranene ble kartlagt som "Lesson learned" for offshorekranene i fase 1. Vi etterspurte status i forhold til hvordan dette var ivaretatt og utbedret på P2 kranen, og så at erfaringsoverføringen har vært mangelfull. Noen eksempler:
- Førerstolene i alle de 7 eksisterende kranene skal skiftes ut på grunn av mangelfull utforming. Den samme type mangelfull stol var installert i kranen på P2
- Mangelfull innfesting av gangrister, spesielt i bom, med bruk av klips. Det var vår vurdering at denne type fester ved bevegelse og vibrasjoner etter hvert kan løsne med det resultat at gangrister kan falle ned til underliggende områder. Det ble under tilsynet etterspurt en risikovurdering, og gjennomgangen av denne viste at den var mangelfull. Gjennom intervju kom det også fram at det var brukt lignende innfesting av gangrister på kranene i fase 1. Det har blitt gjort omfattende modifikasjoner for å korrigere innfesting for de 7 kranene fra fase 1.
- På tidspunktet for tilsynet var ikke kranen sertifisert av sakkyndig virksomhet, men vi har i ettertid mottatt midlertidig sertifikat og rapport for «Initial Control & Commissioning» av kranen. Gjennomgang av mottatt dokumentasjon viser at det under sertifiseringen av kranen har blitt avdekket en rekke alvorlige feil og mangler som gir indikasjoner på at mange av forholdene i «Lesson Learned» ikke har blitt ivaretatt og korrigert.
- Dør inn til tavlerom var ikke selvlukkende og i åpnet posisjon var det kun visuell alarm i krankabin. Dette gjaldt også når kranen var i bruk.
- Vi har etterlyst om risikoen for kjøring med åpen dør til tavlerommet var vurdert i forbindelse med nedstengning ved en gasslekkasje, og hvilke konsekvenser dette hadde for nedstengingsrekkefølge av kranen, uten å få et klart svar.
- Slik døren var på tidspunktet for tilsynet, ville døren i åpen posisjon være usikret, og ved vind kunne døren bli ødelagt eller forårsake skade på materiell og personell. Dette vil ikke være tilfelle med selvlukkende dør.
Kranen har i henhold til midlertidig sertifikat og rapport for «Initial Control & Commissioning» store begrensninger for håndtering av maksimal last og er i hovedsak begrenset til internløft. Årsaken til dette er mange uavklarte tekniske forhold og påpekte mangler som enten må utbedres eller avklares før kranen kan tas i bruk offshore.
Hjemmel
Løfteører og materialhåndteringsplan
Beskrivelse
Mangelfull utforming av løfteører og mangler i materialhåndteringsplan i forbindelse med vedlikehold.
Begrunnelse
Det ble under verifikasjonen på P2 plattformen i Haugesund observert 600 kg løfteører på Seawater Coarsefilter pakke, som ikke var i henhold til NORSOK R002 standard. Vår oppfatning var at dette ikke var identifisert av prosjektet, men når vi tok opp observasjonen i intervju med Commisioning teamet, fikk vi inntrykk av at tilsvarende kunne forekomme andre steder på plattformen. Utformingen av de observerte løfteørene vil kreve at de brukes på måter som ikke er standardisert. Vanlige sjakler for denne vekten vil ikke passe i ørene. Framvist materialhåndteringsplan for den aktuelle pakken beskrev heller ikke behovet for rigging som ikke er standardisert.
Vi har i tidligere tilsyn hatt observasjoner på Johan Sverdrup i forhold til materialhåndteringsplan som gir lite informasjon om bruk av løfteutstyr og spesifikasjoner av nødvendig løfteredskap, ref. blant annet vår tilsynsrapport datert 6.1.2021, se ref. kap. 8 om dokumenter, pkt. 46.
Hjemmel
Bedre oppfølging av åpninger under rekkverk
Beskrivelse
Materialhåndteringen kan ikke foregå forsvarlig under oppstart og drift siden det var mangler med utforming av åpninger under rekkverk.
Begrunnelse
Under befaring i felt så vi på verftet i Haugesund store vertikale åpninger mellom dekk og rekkverk, se bilde. Vi er informert om at forholdet skal utbedres.
Vi er også informert om at det i ny RP modul (utplassert offshore), på nedre nivå i modulen var vertikale åpninger mellom sparkeliste og rekken over på mellom 26 og 28 cm.
Hjemmel
Bedre vedlikeholdsprogram
Beskrivelse
Det synes uklart hvordan aktiviteter for overvåking og kontroll av sviktmekanismer som kan føre til sviktmodi for tilstandsbasert vedlikehold, hadde kriterier for tilstanden.
Begrunnelse
Vi fikk presentert 5 ferdige vedlikeholdskonsepter. Noen av vedlikeholdsaktivitetene som var identifisert i noen av konseptene, hadde tilstandsovervåkning som en av aktivitetene for de identifiserte sviktmodiene. Vi etterspurte parameter(e)/kriterier for disse aktivitetene og fikk forklaring at en arbeidsprosess fanget dette opp. Vi fikk ikke presentert eller fremlagt klare kriterier om tilstandsparametere var etablert for disse aktivitetene i de presenterte konseptene.
Hjemmel