Styring av arbeidsmiljø
Beskrivelse
Island Offshore hadde ikke sikret at styring og oppfølging av arbeidsmiljørisiko for personell på innretningen sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og kontinuerlig forbedring. Ansvar og myndighet var ikke tilstrekkelig entydig definert og samordnet i alliansen til å identifisere tekniske, operasjonelle eller organisatoriske svakheter, feil og mangler.
Begrunnelse
Avvik påvist i dette tilsynet viste mangelfull styring av arbeidsmiljø for egne ansatte og personell fra alliansen om bord. Alliansemodellen som ble benyttet for Island Constructor, med tett samarbeid og fordeling av ansvar mellom flere forskjellige selskap, fritar ikke Island Offshore det overordnede ansvaret som hovedbedrift og SUT-innehaver. Manglene lå i stor grad på overordnet styring av arbeidsmiljø i selskapet og på tvers av alliansen.
- Presentasjon i oppstartsmøte 2020, tilsendte dokumenter og intervjuer ga ikke et oversiktlig bilde av risiko for helseskade for de ulike gruppene om bord. Dette gjaldt IOM sine egne ansatte, samt personell fra TIOS, Altus, TFMC og Oceaneering. Fremstillingen i presentasjoner og dokumenter fremsto som fragmentert og uoversiktlig. IOM kunne i liten grad vise til hva de enkelte selskapene i alliansen eventuelt hadde av risikovurderinger for sitt personell om bord.
- 18 dobbeltlugarer hadde køyesenger. Sengeskift ble opplevd som svært belastende. Løsning med å få satt overkøyen ned på gulvet hadde vært spilt inn flere ganger, blant annet i verneombudsmøte i 2013 og 2019, og som en sak i FS-AMU i 2013. I referat fra lokalt AMU 3.8.2020 sto det at fjerning av overkøyer var godkjent og at arbeidet skulle påbegynne ved neste landligge. I FS-AMU referat fra desember 2020 sto det at selskapet ventet på pristilbud, og at det var utfordringer med å løse alt i tråd med ønskene som hadde kommet inn. I lokalt AMU januar 2021 ble det etterspurt status på arbeidet. I referat fra VO-møte 18.10.19 var det spørsmål om hvorfor lugarer med overkøyer ble brukt når det fantes ledige alternative lugarer. I WEAC for B-dekk datert 10.9.2020 sto det at de 18 køyesengene ikke ble brukt av «regular crew». Under tilsynet var lugarer med køyesenger i bruk, og vi fikk inntrykk av at disse ble brukt på lik linje med andre lugarer. På tilsynstidspunktet var det fortsatt ikke gjennomført tiltak, og på spørsmål fra Ptil kom det ikke klart frem om tiltaket var besluttet eller hvilke planer selskapet hadde.
- Vernetjenesten hadde i lang tid forsøkt å få en wireline-plattform for å bedre tilkomst i tårnet for dekkspersonell og personell fra Altus. Dette var tatt opp i 2013 og 2020 som forbedringsforslag i IOM sine systemer. Under tilsynet ble det blant enkelte ytret at det nå snart ville bli en løsning, men det ble ikke lagt fram dokumentasjon på dette.
Hjemmel
Kompetanse, roller og ansvar innen arbeidsmiljø
Beskrivelse
Ansvar og myndighet innen arbeidsmiljøoppfølging var ikke entydig definert for å sikre en helhetlig oppfølging av arbeidsmiljørisiko. Det var mangler ved selskapets styrende dokumentasjon og det var mangelfull kompetanse i organisasjonen til å utføre arbeidsmiljøaktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Begrunnelse
- Begreper knyttet til arbeidsmiljøstyring i Island Offshore sine presentasjoner, prosedyrer, planer og AMU-referat ble brukt på en slik måte at det var vanskelig å følge opp hva som faktisk var gjort eller skulle gjøres. Det var uklart for Ptil og intervjuet personell om de ulike benevnelsene som ble brukt omhandlet det samme. Blant annet gjaldt dette om prosedyre for arbeidsmiljøkartlegging, (SOM22-01 «Basic Work Environmental survey») omtalte det samme som det som ble referert til i tilsendt arbeidsmiljøplan for Constructor 2021. I planen var det henvist til en prosedyre for risikoutsatte grupper om vurdering og oversikt over risiko for personell. Ptil mottok også en WEHRA matrise for grupper, samt en «Risk Analysis of tasks» matrise for dekkspersonell, men det var vanskelig å få avklart gjennom intervju og ved å lese de ulike dokumentene om det var forskjellige prosedyrer og krav, eller om det faktisk var det samme, men med ulike betegnelser.
- Mange dokumenter, møtereferat og vurderinger var ikke datert, så det var uklart når disse var skrevet eller oppdatert.
- For eksempel var WEAL/ WEAC dokumentet som var utarbeidet av Scanpower i 2009 stemplet som utkast. Det kom ikke frem i tilsynet om det forelå et ferdig dokument.
- Felles arbeidsmiljøplan 2021 for selskapene på Island Constructor var utarbeidet av landorganisasjonen, men var lite kjent blant ledere og vernetjenesten om bord. Planen viste en intensjon om felles oversikt over arbeidsmiljørisiko for alle grupper på innretningen.
- Det var vanskelig å se av arbeidsmiljøplanen at det var særlig fremdrift utover at det var gjennomført kick-off møte mellom selskapene i alliansen. Gjennom tilsynet fremkom det ikke hva som var status for en felles oversikt over risikoutsatte grupper, hverken i aksjonsliste for hver av aksjonspunktene som fulgte planen eller gjennom intervju.
- I punkt 10 på planen sto det at det skulle gjøres en oppdatering av WEAC. Da Ptil gjennomgikk eksisterende WEAC for dekk kom det frem at denne manglet krav og status for flere forhold. Denne var ikke oppdatert siden 2014.
- Oversikt og ansvarsavklaring mellom hav/land innen styring av arbeidsmiljø fremsto som svak. Gjennom intervju kom det frem at det var uklart hva offshorepersonell skulle følge opp av aktiviteter i arbeidsmiljøplanen for Island Constructor. Derimot fremkom det at det i stor grad var blitt overlatt til personell offshore å finne tiltak på meldte problemstillinger.
- I stillingsinstrukser for linjeledere offshore manglet det konkrete beskrivelser av deres ansvar for oppfølging av arbeidsmiljø og kompetansekrav på området.
- Det var kun i stillingsinstruks for sikkerhetsrådgiver og sykepleier at arbeidsmiljø var konkret beskrevet. Disse hadde ifølge stillingsinstruksene ikke ansvar, men skulle ha en støttefunksjon opp mot linjen ved å koordinere og assistere HMS-avdelingen/BHT på land ved kartlegginger, evalueringer og oppfølging av arbeidsmiljø.
- Det kom frem under tilsynet at sykepleiere brukte nesten 70% av sin arbeidshverdag til administrative oppgaver og ca. 30% på hospitalet. Dette ga i praksis liten tid til å følge opp arbeidsmiljøaktiviteter som sto på planen.
- Det var heller ingen tydelige oppgaver for ledere på land i oppfølging av arbeidsmiljø for Island Constructor. I stillingsinstruks for Ship Manager var det kun referert til selskapets generelle HMS policy og HMS rapporteringssystem. I stillingsinstruks for HMSQ leder sto det at vedkommende skulle organisere HMS-trening og assistere linjeledere i HMS-saker.
- Arbeidsmiljøfaglig kompetanse fra BHT var i liten grad brukt.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §13-2 om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten
Støy
Beskrivelse
Island Offshore hadde ikke sikret at ingen arbeidstakere utsettes for hørselsskadelig støy.
Begrunnelse
Det var mangler ved styring av hørselsskadelig støy om bord, både til interne krav i styrende dokumentasjon, kartlegging, oppfølging og forbedring:
- Island Offshore sin styrende dokumentasjon for støy var mangelfull. Støyforhold var kun omtalt i prosedyre om personlig verneutstyr (Personal Protective Equipment, datert 20.10.2020). Denne hadde også mangelfulle krav, blant annet knyttet til verneutstyr, informasjon og opplæring om hørselskadelig støy.
- Vi ble vist et støykart for innretningen fra 2011. Støykartet manglet en beskrivelse av hvilke driftsforhold det gjaldt for. Det var for eksempel ventet at støybildet ved kai-ligge, transitt, og operasjon, ville være forskjellig. I intervju kom det fram at støykartet heller ikke var kjent om bord og følgelig ikke ble benyttet for å kontrollere daglig støyeksponering.
- I kartleggingsrapport av støyforhold på Island Constructor, gjennomført mars 2021, kom det fram at kartlagte personellgrupper (maskinist, kokk og dekkspersonell) overskred tiltaks- og grenseverdi for daglig støyeksponering. Maskinist overskred grenseverdi for daglig støyeksponering selv ved fradrag for bruk av dobbelt hørselsvern. Eksponeringsforholdene under kartleggingsperiodene var i rapporten vurdert som representative for en normal arbeidsdag. Det var imidlertid ikke opplyst om hvilke operasjonelle forhold støymålingene var gjennomført under.
- I intervju om bord kom det fram at utførende personell og linjeledelse ikke kjente til daglig støyeksponering, henholdsvis for seg eller personellgruppen de hadde ansvar for.
- Beskyttelse mot hørselsskadelig støy var i stor grad basert på bruk av personlig verneutstyr. I tillegg til mangler i styrende dokumentasjon for støy, se første kulepunkt, var det lite kjennskap om bord til begrensninger ved hørselsvern som et beskyttelsesregime.
- I arbeidsmiljøplan 2021, sak 7 «Noise mapping», var ulike aksjoner knyttet til støyforhold om bord på Island Constructor skissert. Én aksjon omhandlet tekniske tiltak for utbedringer (frist: 30.9.2021), men denne omfattet kun vurdering av tekniske tiltak i arbeidsarealer innendørs. På tilsynstidspunktet var ikke den overnevnte fristen utløpt. Ledelsen om bord var imidlertid ikke kjent med foreløpige planer for tiltak tilhørende aksjonen. Planer for tekniske og administrative risikoreduserende støytiltak i øvrige områder om bord var ikke kjent.
Hjemmel
Kjemisk helsefare
Beskrivelse
Island Offshore hadde ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ble unngått ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter.
Begrunnelse
- Lagring av kjemikalier og sikkerhetsdatablad: Under befaringen om bord observerte vi mangler ved lagringsforhold av kjemikalier i flere områder. Kjemikalier som var lageret i kjemikalielageret på dekk og i malercontainer ble lagret i trehyller. Her var både brannfarlige kjemikalier, syrer og baser lagret. I andre arbeidsområder var en del brannfarlige sprayprodukter lagret i ikke-ventilerte skap. Vi observerte også at en rekke sikkerhetsdatablad var utdatert og av eldre dato, helt tilbake til 2006.
- Kjemisk arbeidsmiljø i byssa: Ved befaring i byssa var det eksempler på forhold med mulig kjemisk helsefare for kokk. Både koketopp, stekepanne, frityrkoker og konveksjonsovner var plassert på hvert sitt hjørne på kjøkkenøya. Det var dermed fare for at stekeos ble ledet ut i byssa i stedet for inn i ventilatorhetta. Baking foregikk også sentralt i byssa, og det var ikke etablert tiltak som beskrevet i NORSOK C-002 kapittel 19.6 om tiltak for å hindre spredning og mulig eksponering for melstøv. Kjemisk arbeidsmiljørisiko i byssa var grovt beskrevet i WERA-rapport datert 21.6.2021. Iboende risiko var nedjustert fra moderat til lav med bakgrunn i at en kunne skru på avtrekksvifter, at det var ventilasjonssystem i området, og ellers at personell kunne ta pauser og variere arbeidet. Vi ble imidlertid ikke framvist dokumentasjon som understøttet at de beskrevne tiltakene ville bidra til en risikoreduksjon.
- Dieseleksos: Det kom fram i intervju at dieseleksos, særlig ved arbeid i tårnet, moonpool og på dekk, opplevdes ubehagelig ved enkelte værforhold. Dette var også beskrevet i WERA-rapport datert 28.5.2021 for stillingsgruppen matros ved arbeid i tårnet. Tiltak beskrevet i rapporten var: «fokus på posisjonering av skip mot andre skip for best mulig vindretning» og «forlenging av eksosrør har blitt utbedret». Nærmere risikovurdering av kjemisk helsefare og eksponeringsnivå var imidlertid ikke systematisk kartlagt. I de tilfeller der eksoseksponering opplevdes ubehagelig ble vi informert om at det var opp til hver enkelt å vurdere om arbeidet kunne stanses. Det var heller ikke etablert en prosedyre for håndtering av dieseleksos.
- Sveiserøyk: Mekaniker utførte sporadiske sveiseoperasjoner, både ute i felt og i mekanisk verksted. I intervju kom det fram at det ved sveiseaktiviteter ble benyttet sveisemaske uten ytterligere åndedrettsbeskyttelse. Kjemisk helsefare ved sveiseaktivitet om bord var ikke kartlagt.
Hjemmel
Belysning
Beskrivelse
Island Offshore hadde ikke sikret at belysningen var slik at arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas ved arbeid og ferdsel.
Begrunnelse
- I intervju kom det fram at enkelte arbeidsområder i tårnet og på akterdekk opplevdes å ha for lav belysningsstyrke, selv når alle lyskildene virket. Ved befaring i uteområder observerte vi at flere lyskilder på dekk og i tårnet ikke virket. For eksempel virket kun to av fem lyskastere på akterdekk.
- I tilsendt WEAC (datert 21.5.2014) for dekk, som vi ble informert om at også omfattet tårnet, inneholdt ingen kvantitative data, herunder belysningsforhold. Island Offshore kunne ikke framlegge dokumentasjon på at lysforhold var kartlagt i drift etter SUT-utstedelse, og vurdert å være i samsvar med regelverkets krav.
- Det var også uklart om det var gjort vurderinger av behov for ekstra arbeidsplassbelysning, for eksempel ved arbeidsplasser der det kreves daglig tilgang eller finlesing av informasjon, eller er kritisk fra et sikkerhetssynspunkt.
Hjemmel
Ergonomisk tilrettelegging
Beskrivelse
Island Offshore hadde ikke i tilstrekkelig grad sikret at arbeidet ble lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende om bord på Island Constructor.
Begrunnelse
Interne krav innen ergonomi:
- Styrende dokumentasjon reflekterte ikke klart hvilke interne krav som gjaldt innen ergonomi på Island Constructor. Krav var ikke beskrevet i prosedyren «Working Environment Area Chart» (SOM 22-07, rev. 02.12.2020) eller i “Work Environment Survey Procedure” (SOM 22-01, rev. 03 12.10.2020). I prosedyren «Manual Handling» (SOM 02-08, rev. 01.09.2017) framkom det riktignok krav om en grense på 25 kg for manuelle løft.
- Det framkom ikke i styrende dokumentasjon hvordan man skulle sammenstille ergonomiske/mekaniske faktorer med psykososiale faktorer for å få en fullstendig oversikt over risiko for muskel- og skjelettplager.
Kartlegging og risikovurdering av ergonomiske forhold:
- IOM hadde gjennomført en «Work Environment Health Risk Assessment» (WERA) datert 21.6.2021. Disse baserte seg ikke på vurderinger utført av fagpersonell der anerkjente og formålstjenlige metoder var benyttet, og de var for grove til å være treffsikre som underlag for beslutninger og prioriteringer av tiltak. Det samme gjaldt ergonomi-delen av arbeidshelseundersøkelsen som ble gjennomført i år, «Arbeidsmiljøkartlegging LWI 2021».
- Flere forhold ved arbeidsplassene for forpleiningspersonell var ikke i henhold til gjeldende standarder og var ikke risikovurdert. Eksempler:
- I byssa var det ikke hev-/senkefunksjon på alle arbeidsbord inklusive stekepanne og stekeplate. Det var ikke kurvfilter i slukene som forenklet rengjøring, og et grunt og lite avløp for steikepanna førte til at det måtte brukes bøtte for å unngå at varmt og fettete vann sprutet opp.
- Logistikken i proviantlagrene medførte mange unødige manuelle løfteoperasjoner.
- I oppvasken var det ikke lagt til rette for god arbeidsflyt, og utformingen medførte mye løfting og bæring: Alt av oppvask til og fra messa måtte bæres i kurver, og delvis løftes over skulderhøyde, og terskler vanskeliggjorde bruk av traller.
- I vaskeriet observerte vi mye bæring, som f.eks. at rent sengetøy ble båret fra vaskemaskinen til bretterommet. Her var det også mye arbeid over skulderhøyde med opphenging av kjeledresser.
- I garderobene var ikke alle skap bygd helt opp til tak, noe som medførte arbeid over skulderhøyde ved støvtørking. Skapene gikk ikke helt ned til gulvet og benkene foran hadde et stort antall føtter som vanskeliggjorde rengjøring.
- 18 dobbeltlugarer hadde køyesenger. Se avvik 5.1.1.
- Arbeidstempoet var tilsynelatende høyt, og det var mye støy i oppvask- og bysse området.
- Eksempler på ergonomisk risiko i uteområder som ikke var risikovurdert:
- De fleste gruppene om bord utførte i større eller mindre grad tunge manuelle løft. Wirelineoperatører forflyttet for eksempel daglig tunge rørkomponenter (over 25 kg) manuelt, TFMC-operatører hadde mange tunge løft, for eksempel forflytning av VX-ringen (ca. 45 kg).
- I tilsynet kom det fram at «Manual Handling» prosedyren bare var delvis kjent. De fleste kjente til 25 kg-kravet, men dette ble i liten grad etterlevd.
- Det var dårlig tilkomst for flere grupper. ROV-piloter hadde for eksempel dårlig tilkomst ved vedlikehold av ROV’en. Maskinister og mekanikere hadde dårlig tilkomst mange plasser, blant annet observerte vi flere manuelle ventiler som var plassert over eller under kravene i NORSOK S-002. Dekkspersonell og Altus personell opplevde dårlig tilkomst i tårnet. Se for øvrig punkt 5.1.1.
- Det kom fram at elektrikeren, som ofte hadde ubekvemme arbeidsstillinger og dårlig tilkomst, også hadde spesielt høy arbeidsbelastning.
- Enkelte opplevde problemer med å få vernesko som passet etter at man hadde gått over til å begrense utvalget av sko.
- Det manglet hev-/senkefunksjon på samtlige arbeidsbenker i uteområdene.
- Faktorer som tidspress, støy, tykke klær osv. virket som forsterkende faktorer på risiko for muskel- og skjelettplager.
Det var ikke gitt opplæring innen ergonomi.
Mangelen på kvalifiserte risikovurderinger gjorde at IOM ikke hadde oversikt over risiko, og det manglet dermed et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for valg og prioritering av tiltak. Det var ikke gjort verifikasjoner av effekten av gjennomførte tiltak.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, 23-2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid
Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
Beskrivelse
AMU hadde ikke vært gjennomført etter regelverkets krav
Begrunnelse
- Samarbeidsarenaen offshore mellom vernetjeneste og ledelse som ble kalt Lokalt AMU, var ikke iht. regelverkets krav til arbeidsmiljøutvalg.
- Gjennomgang av FS-AMU referat fra 2020 frem til tilsynet fant sted viste at arbeidsgiversiden hadde hatt overvekt i alle møter, bortsett fra FS-AMU møte avholdt september 2021, hvor det var likevekt mellom partene.
- Hvem som stilte for de ulike rollene i FS-AMU var uklart i enkelte av referatene. Varamedlemmer var registrert som observatører i møter hvor det ikke var likevekt, og skulle dermed ha vært registrert som oppmøtt med stemmerett. Andre deltagere samsvarte ikke med tilsendt liste over valgte medlemmer til FS-AMU.
- Det var ikke valgt vararepresentant for ett av medlemmene av FS-AMU.
- Vi kunne ikke se at alle medlemmer i FS-AMU hadde gjennomført lovpålagte kurs for AMU i de ulike listene vi fikk i tilsynet.
- I FS-AMU møtet i oktober 2020 var det ingen representanter fra BHT/FAL.
- I FS-AMU referatene kommer det ikke frem hvilke beslutninger som var blitt tatt og hvem som hadde fått ansvaret for oppfølging av flere av sakene. Aksjonsbeskrivelser var utydelige, som for eksempel:
- "ikke noe nytt i sakene -blir overført til neste møte". Hvilke saker det var snakk om kom ikke frem, eventuelt om det gjaldt alle sakene fra siste møte.
- "Bekymringen er spilt inn til ledelsen". Det fremkom ikke hvem som var ansvarlig, og det var heller ikke satt noen frist for tilbakemelding.
- Det så ut som at TIOS hadde fått ansvar for å samordne og følge opp HMS/arbeidsmiljø-planen som var omtalt i flere FS-AMU referat. Hvorfor dette var overlatt til dem og ikke var styrt av Island Offshore som hadde beslutningsmyndighet, kom ikke frem i tilsynet eller om ansvar og fremdrift var diskutert i FS-AMU.
- I referat fra 12.3.21 sto det i punkt 4 at arbeidsmiljøplan var opprettet i Unisea- Audit-Constructor- "arbeidsmiljøplan". Ptil kunne ikke se at planen var lagt inn.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-11 om stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer og § 3-18 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg