Barrierer for å hindre hydrokarbonlekkasjer
Beskrivelse
Strategier og prinsipper for oppfølging av barrierer for å hindre hydrokarbonlekkasjer på rørledninger og havbunnsanlegg med tilhørende ytelseskrav synes mangelfulle.
Begrunnelse
Det er etablert en egen barrierestrategi for Blane, som identifiserer flere potensielle storulykkeshendelser. Hydrokarbonlekkasjer er identifisert som en risiko både fra brønn, havbunnsanlegg, rørledninger og stigerør. Repsol har også etablert behovet for barrierefunksjon knyttet til å hindre og begrense hydrokarbonlekkasjer, samt å begrense konsekvenser av utslipp til sjø. I tilsynet ble det vist hvordan disse barrierefunksjonene er brutt ned i underfunksjoner og tilhørende barriereelementer. Det ble også presentert relevante ytelsesstandarder for Blane.
Ved et forsøk på å verifisere ytelsesstandarden for «Containment» (hindre lekkasje) ble vi opplyst om at denne fortsatt ikke var etablert, men at denne implisitt fremgikk i prosessen for risikobasert inspeksjon (RBI).
Det er mange og krevende grensesnitt for Blanefeltet med tre operatører og to land involvert. Dette er og gjenspeilet i oppfølgingen av barrierefunksjoner og tilhørende barriereelementer. Repsol Norge har det overordnede systemansvaret, men den daglige driften og integritetsansvaret er fordelt mellom både Repsol Norge, Repsol Sinopec UK og AkerBP. De to sistnevnte har sine egne systemer for oppfølging av barrierer.
Ivaretakelse av barrierefunksjonen knyttet til å forhindre hydrokarbonlekkasjer vil ikke være sterkere enn det svakeste ledd, og må derfor også ses som en helhet. Basert på presentasjoner og tilsendt dokumentasjon kan vi ikke se at man har en helhetlig strategi for å ivareta denne barrierefunksjonen på Blane.
Hjemmel
Vurdering av instrumentering
Beskrivelse
Vurderinger om instrumentering av konstruksjonsdeler for å måle eventuelle aldringseffekter ved utvidelse av levetiden synes mangelfulle.
Begrunnelse
Levetidsforlengelsen på Blane inkluderer både havbunnsanlegg, rørledninger og stigerør. Repsol har et vedlikeholdsprogram som blant annet inkluderer risikobaserte inspeksjonskampanjer og testing av ventiler. De har også prober og kuponger for å identifisere materialdegradering. Under tilsynet kom det frem at det ikke er gjort noen vurdering av hverken behov eller mulighet for instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å måle aldringseffekter i forbindelse med levetidsforlengelsen.
Hjemmel
Evaluering av korrosjonsdegradering
Beskrivelse
Allsidig og tilstrekkelig belysning av problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet, herunder korrosjonsdegradering, synes mangelfull.
Begrunnelse
Vi ble i tilsynet informert om et høyt anodeforbruk på både 10’’ produksjonsrørledning og 4’’ gassløftrør. I tillegg ble det og informert om høyt anodeforbruk for brønnlokasjonene BPE og BPW. Det er gjort målinger av potensial for den katodiske beskyttelsen som viser nedbryting av anoder og degradering av den katodiske beskyttelsen. Det ble presentert at det mest sannsynlig var strukturer i endene og brønnene som utnyttet rørledning og deler av undervannsanlegg for korrosjonsbeskyttelse da det ikke er noen katodisk isolering mellom rørledning og strukturer. Det var vurdert tiltak med å etterinstallere anoder for å kompensere for tap av anodemasse. For brønnlokasjonene BPE og BPW var dette på tilsynstidspunktet gjennomført. Ut fra det vi ble fortalt i tilsynet var det ikke iverksatt noen detaljerte gjennomganger eller analyser av årsakene til strømdrenasjen fra rørledningen og hvilke framtidige konsekvenser dette kan ha for rørledningen og tilhørende strukturer.
Tilstanden på rørledningene og forberedelser til levetidsforlengning ble også presentert. Rørledningene er ikke inspisert innvendig tidligere. Produksjonsrørledningen har et korrosjonstillegg på 6mm mens gassløftrøret ikke har noe korrosjonstillegg. Den innvendige korrosjonsutviklingen i røret er basert på overvåking av hva som går i røret og vurdering av vekttapskuponger og ER-prober. Risikovurdering og utvikling blir gjort i FORCE Technology sitt program CorPos der man estimerer en korrosjonsutvikling basert på tilgjengelig informasjon. Da det er lite direkte målinger her så vil det bygge seg opp en usikkerhet over tid så lenge det ikke er gjort innvendige inspeksjoner for å verifisere faktisk utvikling. Force har tilrådet innvendig inspeksjon og Repsol Norge informerte om at dette er noe de planlegger å gjøre før levetidsforlengingen. Vanninjeksjonsrøret, der det korroderte hull i 2019 viste at korrosjonsutviklingen for det aktuelle røret gikk raskere en modellen predikerte og det ble stilt spørsmål til om denne usikkerheten og kan eksistere for produksjonsrøret og gassløftrøret.
Det var ikke utført spesifikke årsaksanalyser til høyt anodeforbruk på rørledningen eller en verifikasjon av faktisk innvendig korrosjonsutvikling.
Hjemmel
Påseplikt ved oppfølging av nødavstengingsventiler
Beskrivelse
Tiltak og aksjoner for å påse at operatøren etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen synes mangelfull.
Begrunnelse
Det ble i tilsynet gitt en oversikt over testing av nødavstengingsventiler der det ble vist krav til funksjonstest, lukketider og internlekkasje, og resultat fra tester. Det var tilfeller der ventiltestene viste at de ikke tilfredsstilte testkravene uten at det kunne gis noe mer detaljer på hvordan dette var håndtert og om det tidligere hadde vært utfordringer med de samme ventilene. De aktuelle ventilene står på Ula og blir testet av AkerBP, men Repsol får informasjon fra testene og har et system- og påseansvar for å sikre at hele rørsystemet med tilhørende sikkerhetsutstyr blir operert i henhold til krav i forskrifter.
Hjemmel