Psykososialt arbeidsmiljø
Beskrivelse
Mangelfull systematisk styring og oppfølging av arbeidsmiljørisiko knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Begrunnelse
Ifølge Maersk sitt styrende dokument «Survey of the psychosocial work environment» (mai 2015) skulle «QPS Nordic» brukes som metode for psykososial kartlegging, og denne skulle gjennomføres hvert tredje år. Dette var ikke i tråd med praksis om bord. Metoden var ikke brukt om bord på Maersk Invincible.
I oppstartsmøtet på land ble vi informert om at Maersk brukte Compass hvert kvartal, og at det var igangsatt et arbeid hvor man drøftet ulike metoder for å kartlegge psykososial risiko i den hensikt å følge dette opp på en systematisk måte. Compass kartla svært få psykososiale faktorer, og vi oppfattet at det heller ikke var ment å skulle være dekkende for å kartlegge psykososial risiko i Maersk. Derimot ble det brukt som et verktøy for ledelsen til å «ta temperaturen på» noen utvalgte tema som var viktige for dem.
Maersk hadde imidlertid liten eller ingen oversikt over gruppers eksponering når det gjaldt faktorer som lederstøtte, kollegastøtte, grad av egenkontroll i arbeidet, tilstrekkelig hvile osv., og Maersk hadde ikke en systematisk oppfølging av psykososial risiko. Dette gjaldt også for NOC og Halliburton. Maersk hadde heller ikke sett på betydningen psykososiale forhold hadde for risiko for blant annet muskel- og skjelettplager.
Vernetjenesten i Maersk hadde gjennomført en egen spørreskjemaundersøkelse der det blant annet kom fram at arbeidsbelastningen ble opplevd som høy hos mange, og at mange var utslitt ved hjemreise. Det at vernetjenesten hadde gjennomført en slik spørreskjemaundersøkelse på eget initiativ, kan sees på som et uttrykk for at det var behov for kartlegging og mer systematisk styring av psykososialt arbeidsmiljø i Maersk.
Gjennom tilsynet kom det fram at ulike grupper hadde ulik eksponering når det gjaldt psykososiale risiko, blant annet syntes arbeidsbelastningen å være noe ujevn. Eksempelvis kom det fram at enkelte stillingskategorier i teknisk avdeling opplevde å ha en svært travel arbeidshverdag.
For enkelte grupper var det både gjennomført og planlagt tiltak med hensyn til arbeidsbelastning. CRIOP workshops hadde vært gjennomført for kontrollrompersonell, og det skulle gjennomføres en ny bemanningsstudie innen 30.3.2020.
Hjemmel
Utforming av områder for håndtering av boreslam og borekaks
Beskrivelse
Mangelfull utforming av områder for håndtering av boreslam og borekaks med sikte på å gi lavest mulig eksponering for helseskadelige kjemikalier, støy og ergonomi
Begrunnelse
Under befaringen om bord observerte vi at det var valgt løsninger i områdene for håndtering av boreslam og borekaks som ikke samsvarte med dagens generelle standard for denne type arbeidsplasser. Flere av løsningene hadde betydelig eksponeringsfare.
Shakerområdet:
- I shakerområdet var det installert fem like shakere i hvert sitt rom. Shakerne var åpne i front, og borekaks ble ført over shaker til skruen gjennom åpne rister i dørken. Det var avsug i toppen av shaker. Shaker og shakerrom ble vasket med høytrykkspyler minst en gang pr. skift når shaker var i bruk.
- Det var utført stasjonære målinger av oljetåke og oljedamp og benzen inne i shakerrom under boring av en brønn med oljebasert mud i desember 2018. Mudtemperatur var oppgitt å være mellom 27-43 0 De stasjonære målingene viste høye konsentrasjoner av oljetåke, oljedamp og benzen. Målt nivå av oljetåke lå over tiltaksverdi og målt nivå av oljedamp var fire ganger over grenseverdi (hhv. 67 % og 393 % av grenseverdi). Målt nivå for benzen var 41 % av grenseverdi (0,24 ppm).
Slurryoperatør ble oppgitt å være den personellgruppen som oppholdt seg mest i shakerområdet. Personbårne målinger av oljetåke og oljedamp for slurryoperatør viste eksponeringsnivåer over tiltaksverdi (hhv. 30 % og 41 % av grenseverdi). Målt eksponeringsnivå for benzen var 8 % av grenseverdi (0,05 ppm). Målingene var utført under boring av 8 ½ ´´seksjonen i brønnen. Målinger fra 12 ¼ ´´seksjonen ville erfaringsmessig gitt høyere nivåer av oljetåke/oljedamp og benzen.
- Prøvetakingspunkt for slamvekt var lagt til shakerområdet utenfor shakerrom nr. 3. Prøvetakingspunktet var ikke et lukket system. På tilsynstidspunktet var det ikke montert avsug over benk for slamvektmåling, men dette var planlagt gjennomført i januar 2020. Det var lagt opp til automatiske målinger av slamvekt, men fordi dette systemet ble opplevd å være unøyaktig, ble det tatt manuelle prøver hver halvtime under boreaktivitet.
- Screens hadde en ramme av metall og de var tunge, særlig når de var fulle av borekaks og -slam. Det var trangt og dårlig tilkomst for skifte av screens i front av shakeren inne i shakerrom. Den ergonomiske risikoen for slurryoperatør ved håndtering av screens var mangelfullt kartlagt og risikovurdert, jf punkt 5.2.1.
- Det var lagt til rette for vasking av ett screen av gangen i en screenvaskemaskin som var plassert i shakerområdet utenfor shakerrom nr. 1. En tralle var tilpasset transport av screen fra shakerrom til screenvaskemaskinen. Det kom fram i intervju og under befaring at screenvaskemaskinen ikke ble brukt. Vi ble fortalt at screens ble rengjort med høytrykksspyler inne i shakerrommene i front av shaker. Det var igangsatt et arbeid for å finne en bedre løsning for vasking av screens.
- Det var utført områdestøymålinger i shakerrom mens shaker kjørte. Områdestøynivå i shakerrom var målt fra 73 til 88 dBA. Slurryoperatør og floorhand aux var identifisert å være blant de mest risikoutsatte gruppene på innretningen. Støyeksponeringsmålinger gjennomført i mars 2019 viste at slurryoperatør hadde et eksponeringsnivå over 12 timer på 83 dBA, dvs. 3 dBA over tiltaksverdi. Floorhand aux lå enda høyere med et 12 timers eksponeringsnivå på 95 dBA. Det største bidraget til støyeksponering for denne stillingsgruppen kom fra helikopteroperasjoner, i tillegg til opphold i shakerområdet. Støyeksponeringskartleggingen viste at opphold i shakerrom var et av områdene som bidro mest til støyeksponering for personell om bord på innretningen.
- Maersk hadde utarbeidet en prosedyre «shaker house routines» og hadde en «shaker house» filosofi som gikk ut på å begrense opphold i shakerrommene når shakere kjørte. Selv om det var gitt informasjon om rutinen, kom det fram under tilsynet at ikke alle som jobbet i shakerrommene kjent til den.
Kakshåndteringsområde:
- Kaksbehandlingsanlegget (TWMA) framstod som et delvis åpent system. Det var 3. part som stod for installering og drift av utstyret. En generell arbeidsmiljøkartlegging og målinger av støy og lys var utført for anlegget. Anlegget var ikke tilrettelagt for god tilkomst til ulike arbeidsoppgaver, for eksempel måtte operatørene stå på taket av en tank for å røre i borekakset i tanken. Tanken hadde store, åpne luker, noe som kunne føre til fare for kjemisk eksponering for personellet som jobbet der. Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger for TWMA-personellet. Vi fikk opplyst at det skulle gjennomføres en kartlegging og risikovurdering av TWMA-enheten av Maersk Drilling og AkerBP i desember 2019.
Anlegget var plassert på innretningen etter at den var kommet i drift. Dette medførte mange utfordringer i forhold til utforming og tilrettelegging av arbeidsplassene i tilknytning til enheten. Vi ble fortalt at det hadde gått med mye tid for å få anlegget til å fungere, noe som medførte lengre eksponeringstid og dermed økt eksponeringsrisiko for personellet i denne perioden.
- Halliburton hadde montert magnet i flowline på main deck. På denne måten unngikk de eksponering av personell i shakerområdene. Imidlertid var det ikke tilrettelagt for god tilkomst for rengjøring av magneten. Personellet måtte klatre opp i en stige og måtte utføre arbeidet i en ugunstig arbeidsstilling. Arbeidsoppgaven ville også kunne medføre fare for kjemisk eksponering. Vi fikk opplyst at Halliburton hadde igangsatt en inspeksjon for å kartlegge risikoutsatte grupper på innretningen.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, første avsnitt
Kjemikalieeksponering
Beskrivelse
Mangelfulle kartlegginger og risikovurderinger av ventpunkter/avluftningspunkter på innretningen, samt av melstøv i byssa.
Begrunnelse
- Avluftningspunkter på innretningen var mangelfullt kartlagt og risikovurdert i drift. Det var utført prediksjoner på noen avluftningspunkter i design, for eksempel utluft fra vaskemaskin for større maskindeler. Eksponering for eksos var en kjent problemstilling på innretningen. Det pågikk arbeid med å finne tekniske løsninger.
- Kartlegging og risikovurdering av eksponering for melstøv i byssa var ikke gjennomført. Det var ikke vurdert om avtrekket over bakebordet fungerte etter hensikten.
Hjemmel
Vernetjeneste
Beskrivelse
Det var ikke valgt vararepresentanter for hovedverneombudene på Maersk Invincible.
Begrunnelse
Det kom under tilsynet fram at det ikke var valgt vararepresentanter for hovedverneombudene om bord på Maersk Invincible
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-6 om valg av stedfortreder for hovedverneombudet