Mangler ved beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier for del-leveranser i prosjektet
Beskrivelse
Problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet synes ikke allsidig og tilstrekkelig belyst i prosjektet som en del av beslutningsgrunnlaget for del-leveranser (milepæler).
Det er så langt i liten grad etablert beslutningskriterier basert på de fastsatte målene, strategiene og kravene for helse-, miljø og sikkerhet i forkant av beslutningene.
Begrunnelse
Performinator-prosjektet vil medføre endringer for fremtidige planlagte boreoperasjoner på Valhall IP. Blant annet vil flytting av drillerbua fra boredekk til kontormodulen representere et stort skifte innen HMS for boredekksarbeidere, ref. Aker BP sitt eget notat fra 14.01.2019. Det er således planlagt for en pilot på norsk sokkel da boredekk vil fjernstyres fra den nye driller bua med bruk av blant annet storskjerm og kameraovervåkning. Dokumentasjon på beslutningsgrunnlag for den planlagte endringen ved flytting av driller bua (MOC- Management of Change) med tilhørende analyse av helse, miljø og sikkerhet samt risikovurderinger var i liten grad påbegynt eller ferdigstilt i 2019.
Aker BP har valgt å benytte Crisis Intervention and Operability Analysis (CRIOP) som et menneske, teknologi, organisasjon-analyse (MTO), og dermed som en del av sitt beslutningsgrunnlag for flytting av drillerbua til kontormodulen. Den nye driller bua vil defineres som et lokalt kontrollrom. Aker BP har utført to CRIOP-analyser uten å definere en scenarioanalyse, der CRIOP 1 (datert januar 2019) og CRIOP 2 (draft fra november 2019) først ble gjort tilgjengelig i november/desember 2019. Begge disse analysene var i mindre grad ferdigstilt og fulgt opp.
Beslutningsgrunnlaget med tilhørende analyser knyttet til menneske og organisasjon (arbeidsbelastningsanalyse og oppgaveanalyse) for Performinator-prosjektet som er utført så langt dekker i liten grad de planlagte endringene og tilhørende risiko for fremtidige boreoperasjoner for Valhall IP. Eksempelvis er risiko knyttet til en mere passiv rolle for borer (driller) i en overvåkingssituasjon i den nye driller bua i begrenset grad vurdert. Selskapet synes ikke å ha en systematisk eller sekvensiell plan for gjennomføring av analyser. Analysene fremstår også som mangelfulle.
Aker BPs egen milepæl Decission Gate 3 (DG3) ble passert i mai 2019. Beslutningsgrunnlaget for DG 3 fremstår som mangelfullt, og gir grunnlag for usikkerhet i prosjektet. Beslutningsgrunnlaget og beslutningskriterier som angår helse, miljø og sikkerhet for DG3 er ikke presentert eller dokumentert for Ptil. DG3 fremstår som en økonomisk beslutning for å videreføre prosjektet. Aker BP har av den grunn lagt inn en ekstra milepæl i prosjektet som kalles «Go/NoGo», og er en forutsetning for å ta prosjektet offshore og starte ombyggingen. Beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier basert på de fastsatte målene og strategiene for «Go/NoGo» er etter det vi forstår fortsatt under arbeid i starten av 2020.
I Aker BPs egen Independent Project Review (IPR) Rapport fra oktober 2019 er det tilsvarende funn og påpekt flere svakheter ved beslutningsgrunnlaget i prosjektet, herunder;
- Teknologikvalifiseringen var ikke modnet til ønsket nivå (TRL5- Technology Readiness Level) ved passering av DG3 i mai 2019 (TRL4 klar for første gangs bruk), samt at dette ikke er avviksbehandlet i henhold til Aker BPs eget styringssystem (BMS).
- Prosjektet manglet tilstrekkelig «modenhet» for kommende beslutning om «Go/NoGo», Dette begrunnes med utfordringer med teknologi-kvalifiseringsplanen, godkjenningsrisiko for driftskonsept, programvareutvikling og at testing av robotene med tilhørende kontrollsystem tar lengre tid enn forventet.
- Det er påpekt mangel på funksjonelle testplaner og en utfordrende plan med hensyn til full funksjonell testing offshore.
- Det er mangler ved risiko- og konsekvensanalyse for flytting av driller bua. Beslutningen ble tatt tidlig i prosjektet og er ikke dokumentert i henhold til Aker BPs styringssystem (BMS), (flytting av driller bua og tilhørende analyse av Human Machine Interface etc.)
- Det er påpekt mangel på ressurser i prosjekt-planlegging på land, prosjektering og detaljering av offshore-arbeid.
Hjemmel
Mangler ved utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon for barrierefunksjoner og sikkerhetskritisk utstyr
Beskrivelse
Det var manglende dokumentasjon på klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr og barrieresystemer med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil ved de planlagte endringene på Valhall IP.
Det var mangler ved fastsetting av kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon for sikkerhetskritiske oppgaver og barrieresystemer for de planlagte endringene i Performinator-prosjektet.
Begrunnelse
Det fremkom under tilsynsaktiviteten at de planlagte endringene i Performinator-prosjektet på Valhall IP kan medføre endringer i flere sikkerhetskritiske systemer og utstyr, barrierefunksjoner (organisatoriske, tekniske og operasjonelle barriereelementer) og tilhørende ytelseskrav.
Arbeidet med å identifisere og dokumentere de sikkerhetskritiske systemene var ikke igangsatt i desember 2019, og var dermed ikke klassifisert.
Det var i 2019 manglende dokumentasjon når det gjelder hvilke arbeidsprosesser som vil endres i forbindelse med barrierefunksjoner og oppfølging av sikkerhetskritisk utstyr, og hva dette betyr for fremtidig trening og opplæring.
Hjemmel
Mangelfull dokumentasjon på kriterier for kvalifisering av ny teknologi og nytt utstyr
Beskrivelse
Dokumentasjon på kriterier for utvikling, prøving og bruk av de nye robotene (robotisering av rørhåndtering) slik at kravene til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt synes mangelfull
Begrunnelse
Testprosedyren «Onsat» (Onshore System Acceptance Test) fremsto i desember 2019 som overordnet og ufullstendig, med mangel på klare kriterier for utvikling, prøving og bruk av de nye robotene.
Testprosedyren viser ikke hvordan selskapet inkluderer menneskelig forhold under testing av fremtidig bruk, og inneholder primært teknisk funksjonstesting. Ut ifra oversendt dokumentasjon fremgår det at planlagt testing i begrenset grad legger vekt på langtidstesting for et menneske-maskin-grensesnitt, som eksempel fra forbedringspunkt 5.2.1 der det vises til at driller (borer) får en mer passiv og observerende rolle versus dagens arbeidssituasjon.
Teknologikvalifiseringsplanen for robotene fremsto som overordnet, der identifisering av tekniske kvalitets krav og kriterier ikke var identifisert. Prosessen knyttet til uavhengig verifikasjon av testprogrammet for robotene fremstår som mangelfullt beskrevet.
Full funksjonstesting og samhandling mellom de ulike systemene inkludert software løsninger fremsto under tilsynet som pågående og i liten grad dokumentert. Det er nye leverandører av nye kontrollsystemer for eksisterende boremaskiner og nye rørhåndteringsmaskiner. Disse skal samhandle i et felles kontrollsystem. Under tilsynet på test anlegget på Vagle i 2019 ble det observert en del utfordringer relatert til samhandling mellom de ulike kontrollsystemene.
TRL5-testing på land er avhengig av simulator testing av enkelte funksjoner, siden det blant annet ikke vil være top-drive (draw-work) på testanlegget på Vagle. Endelig utprøving og samkjøring av de nye robotene implementert i innretningens boreanlegg offshore vil ikke kunne gjennomføres før utstyret er montert og installert på Valhall IP. Simulator for testing av robotene på land hos leverandør i et integrert boreanlegg som simulerer bruk av utstyret offshore var ikke påbegynt eller ferdigprogrammert ved årsskiftet 2019/2020.
Hjemmel