System for å sikre kompetanse til beredskapsorganisasjonen
Beskrivelse
Mangelfullt system for å sikre kompetanse til beredskapsorganisasjonen.
Begrunnelse
Ved dokumentgjennomgang, stikkprøver og i intervjuer ble det gjort følgende observasjoner relatert til system for å sikre tilstrekkelig kompetanse blant personell i beredskapsorganisasjonen:
- Det var ikke etablert et system som sikret familiarisering av nytt personell og personell som ikke hadde vært i arbeid på en stund, f.eks. i forbindelse med vinteropplag.
- Det eksisterte familiariseringslister for nytt personell, men disse var ikke benyttet på de stikkprøver som ble utført under tilsynet.
- Det var et krav i prosedyre «ERM 02», kapittel 6, at trening skulle skje innen 2 uker etter at nytt mannskap kom om bord. Det stod ingenting om begrensninger i hvilke beredskapsroller som kunne tas fram til gjennomført beredskapstrening.
- Stikkprøver i de personlige loggene for bl.a. MOB-båt lag, livbåtførerlag og førstehjelplag for gjennomført beredskapstrening, viste manglende gjennomførte treningsmoduler for flere tilfeller.
- Det var én person som ikke hadde opprettet en personlig logg over beredskapstrening. ROV-operatører hadde ikke personlig logg på gjennomført trening.
- I prosedyre ERM 02-02 “Emergency training – LWI” sto det at kapteinen skulle verifisere hver uke at beredskapspersonellet hadde gjennomført en trening per beredskapsfunksjon per offshoreperiode. Dette var ikke gjennomført i praksis.
- Det ble trent på rollen «redning i høyden» to ganger per år. Tilkomstteknikk og redning i høyden anses som en spesialisert oppgave i forhold til mannskapets ordinære arbeidsoppgaver. Det var medlemmer i innsatslaget som hadde oppgaven med å håndtere redning i høyden og i tanker, dette var ikke en del av familiariseringsprosedyren for innsatslag. Det var ikke laget en fagplan eller krav til innhold i treningene til fallredningslaget. Det var ingen utdannelses- og familiariseringskrav satt til denne rollen, f.eks. en eller annen form for kurs på land på lik linje med MOB-båt laget og livbåtførerlaget.
Hjemmel
Bruk av norsk språk
Beskrivelse
Så å si alle dokumenter og prosedyrer i selskapet var kun på engelsk selv om flertallet om bord var norsktalende. Selskapet kunne ikke dokumentere at det var gjort en vurdering av hvilke operasjonsmanualer, arbeidsinstrukser, beredskapsplaner eller andre styrende dokumenter som skulle være på norsk
Begrunnelse
Ved dokumentgjennomgang og befaring om bord ble det gjort følgende observasjoner:
- Aksjonsplaner på bro var fremdeles kun på engelsk (tilsvarende observasjon som Frontier-tilsyn, ref. 2015/195/EH, forbedringspunkt i avsnitt 5.2.1).
- Skilt med beskrivelse av metode for å løse ut sliskelivbåtene var med liten skrift og kun på engelsk («Release mehcanism Operative Introduction»). Vi vurderte at det ville være vanskelig å lese fra livbåtførers og pumpemanns posisjon under slipp av livbåter i mørke og ved en stresset situasjon.
- Prosedyrer for verneombud og AMU var kun på engelsk, selv om dette er et krav som kun gjelder på norsk sektor og alle valgte medlemmer var norske. Prosedyren om vernearbeid (Procedure for safetyand protection work duties) hadde en tittel og et språk som gjorde det vanskelig å forstå hvem som hadde ansvar og hvordan vernearbeidet skulle foregå i praksis.
Hjemmel
Vedlikehold av samsvarsuttalelse (SUT) innen arbeidsmiljø
Beskrivelse
Manglende vedlikehold av SUT innen arbeidsmiljø.
Begrunnelse
- Ved dokumentgjennomgang ble det avdekket at working environment area chart (WEAC) ikke var oppdatert siden 2013. Det var utført tekniske endringer etter 2013, blant annet installasjon av nytt loggekontrollrom for wireline.
- I selskapets prosedyre SOM 22-02 kapittel 7 punkt 6, sto det beskrevet at WEACene skulle oppdateres ved endringer og gjennomgås årlig.
- WEACene var lite kjent om bord og i kombinasjon med mangelfull oppdatering ble de ikke ble brukt for å vurdere samlet risiko for personellgrupper på Wellserver.
Hjemmel
Styring av arbeidsmiljø
Beskrivelse
Mangelfull styring av arbeidsmiljøet om bord på Island Wellserver.
Begrunnelse
Island Offshore kunne ikke vise til en oversikt over samlet risiko for personell om bord på Island Wellserver. Plan for arbeidsmiljøoppfølging var mangelfull og uklar og WEAC’er var ikke blitt oppdatert. Det var utført få kartlegginger av eksponering og det var mangelfull systematisk verifisering av tiltak. Dette ga et svakt grunnlag for å sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø og forebygge helserisiko for personell om bord på Island Wellserver.
- Selskapet hadde ikke i tilstrekkelig grad gjennomført systematiske kartlegginger eller risikovurderinger av arbeidsmiljøet som på sikt kunne medføre helseskader.
- Selskapet hadde en generell og overordnet HMS-plan som gjaldt for 3 ulike innretninger på norsk sokkel. Det var ikke tatt hensyn til lokale utfordringer på Island Wellserver. Det var svært vanskelig for Ptil å se hva planen innebar av konkrete aktiviteter innen arbeidsmiljøområdet. Det var under fanen arbeidsmiljø listet opp seks punkter, hvor to gjaldt fysiske og psykososiale forhold;
- Redusere arbeidsrelatert skade og sykefravær ved å sikre og god ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø.
- Ett punkt gjaldt arbeidstakermedvirkning og AMU spesifisert med møtefrekvens for VO møter og AMU.
- To punkter gjaldt ytre miljø.
- Ett punkt gjaldt å holde på nullvisjon av skader.
Personell ombord kunne ikke utdype eller forklare hva som var ventet av dem på punktene i planen om ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø.
- Det var hørselskadelig støy i flere av områdene på innretningen, blant annet i maskinrom og i trusterrom. Selskapet kunne ikke vise til at det var utført eller vurdert tekniske tiltak for å redusere støynivået i de mest støyende områdene.
- Det kom frem i intervju at det var høy støy fra kjøleradiator (HPU rom) ved kranoperasjoner. Det hadde vært skrevet stoppkort på dette en tid tilbake, men en kunne ikke finne frem til noe dokumentasjon angående dette tilfellet.
- Støykartene ble i liten grad brukt ved planlegging av jobber. Støykartene var vanskelige å tyde og gjenspeilte heller ikke det reelle støynivået blant annet som følge av at dører som skilte støyende områder fra ikke-støyende områder var åpne. Under befaringen og senere i intervju kom det frem at det var vanlig praksis at dørene var åpne.
- Under befaring observerte vi at det manglet støyskilt flere steder på innretningen, for eksempel i trusterrom, maskinrom og ASIPUL rom. Det var skiltet for enkelt hørselvern i områder med støynivå 100-105 dB som ifølge støykartet krevde dobbelt hørselvern.
- Det var ikke utført kartlegging eller vurdering av daglig støyeksponeringsnivå for de ulike arbeidstakergruppene om bord.
- Ved hovedutgangen til dekk var det sterk diesellukt fra avtrekk fra dieseltanker. Selskapet hadde ikke kartlagt eller risikovurdert forholdet.
- Under befaring observerte vi laminerte oppslag over kjemikalier som ikke lenger var i bruk på innretningen. Dette ble eksempelvis observert i maskinrom og kjemikalielager.
- Under befaring synes ikke avtrekket i lager/mikserom for maling å virke tilstrekkelig. Det hadde vært skrevet stoppkort på dette tilbake i 2012.
- Psykososialt arbeidsmiljø hadde ikke vært kartlagt siden 2010, og da var det inkludert i en generell spørreundersøkelse om arbeidsmiljø. I undersøkelsen hadde arbeidsbelastning, mangelfull opplæring og forstyrrende konflikter fått lav skår. I etterkant av undersøkelsen var det blant annet gitt anbefalinger om behov for mer eksponeringskartlegginger, samt å etablere åpne arenaer for å involvere de ansatte i større grad. Ptil kunne ikke se at dette var fulgt opp systematisk i selskapet eller vært tema i AMU.
- Det var ikke planlagt eller gjennomført kartlegginger for å se på totalbelastning for enkelte stillinger som følge av bemanningsreduksjon om bord.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Arbeidsmiljøloven kapittel 4 om krav til arbeidsmiljøet
Kompetanse
Beskrivelse
Mangelfull kompetanse om AMU og arbeidsmiljørisiko i Island Offshore sin landorganisasjon og hos ledere om bord på Island Wellserver.
Begrunnelse
- Det kom frem under intervju, oppstartsmøte og dokumentgjennomgang at det var mangelfull kunnskap om de formelle kravene til AMU og arbeidstakermedvirkning i selskapet. Se avvik 5.1.7.
- Det kom frem under intervju av linjeledere om bord at de hadde mangelfull kunnskap om enkeltvis og samlet arbeidsmiljørisiko for personell de hadde personalansvar for. Ledere hadde gjennomført lovpålagte kurs, men for flertallet var disse avlagt for omkring 10 år siden. Dette var også et funn i tilsynet med Island Frontier i 2015.
- I stillingsinstruks for linjeledere var det ikke satt krav til kompetanse eller ansvarsoppgaver innen arbeidsmiljø. Det var kun i stillingsinstrukser for sykepleier og sikkerhetsrådgiver om bord at arbeidsmiljø var nevnt spesifikt med ansvar for å blant annet assistere i kartlegginger og gi råd i saker knyttet til arbeidsmiljø.
- I Island Offshore sin prosedyre om vernearbeid var linjeleders rolle i oppfølging av arbeidsmiljø og samarbeid med vernetjenesten beskrevet. I kapitel 8 sto det at linjeledere skulle gjennomføre et møte med sine VO per tur og at dette skulle dokumenteres. Dette var ikke praksis om bord og ble ikke utført.
- Mangel på en innretningspesifikk plan for arbeidsmiljøoppfølging, få eksponeringskartlegginger, uklare AMU-agendaer og mangelfull kompetanse om helserisiko hos ledere gir svakt grunnlag for å jobbe forebyggende for de personellgrupper som er om bord.
Hjemmel
Oppfølging av arbeidsmiljø for entreprenører
Beskrivelse
Mangelfull kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø for entreprenører/3.part om bord.
Begrunnelse
Mangel på innretningsspesifikk HMS-plan for arbeidsmiljøoppfølging, få eksponeringskartlegginger, og utdaterte WEAC’er gir ikke tilstrekkelig grunnlag for entreprenøren å vurdere risiko for egne ansatte på Island Wellserver. Av HMS-planene for 2019 som var felles for flere selskap og Island Offshore sine innretninger kom det ikke frem hva som eventuelt ville omfatte eller ikke omfatte entreprenørers arbeidsforhold om bord. Mangel på formell struktur, deltagelse og møteavvikling i de ulike arbeidsmiljøutvalgene, vanskeliggjorde entreprenørselskapenes mulighet til systematisk og forebyggende arbeid med helserisiko for personellgrupper de har om bord.
Hjemmel
Arbeidsmiljøutvalg
Beskrivelse
Møter i arbeidsmiljøutvalg (AMU) hadde ikke vært gjennomført iht. regelverket
Begrunnelse
- AMU prosedyren fra 2015 beskrev at det skulle holdes 4-6 lokale AMU-møter per år på innretningene, og to møter per år for selskaps-AMU. Ifølge HMS-planen for 2019 som gjaldt for de tre innretningene selskapet hadde på norsk sokkel, var det oppgitt at det skulle gjennomføres fire AMU-møter per år på innretningene. Vi fikk ikke fremlagt dokumentasjon på at det var gjort en vurdering av partene om å redusere antall AMU-møter i forhold til regelverkets krav. Av de referatene Ptil har mottatt så det ut som at det var utført ett selskaps AMU pr år i perioden 2015 til 2019.
- Ved gjennomgang av møtereferat fra selskaps-AMU og lokalt AMU på Island Wellserver kom det frem at det hadde vært ulik representasjon fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på alle møtene. Ut fra referatene var det også vanskelig å se hvordan de ulike sidene hadde vært representert. OIM hadde i enkelte møter representert arbeidstakersiden og i andre møter arbeidsgiversiden. I flere møtereferat kom det også fram at det hadde vært flere observatører enn valgte representanter. I møtereferatene framgikk det også at BHT ikke alltid var representert. Ulik representasjon var også en observasjon i tilsyn med Island Frontier i 2015 (sak 15/7195). Funnet i årets tilsyn viser at selskapet ikke har fulgt opp den tidligere observasjonen i tråd med tilbakemeldingene de ga etter Ptils rapport i 2015.
- Leder for AMU vekslet ikke mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på årlig basis. Gjennom referatene så det ut til at arbeidsgiversiden ledet alle møtene. I ulike prosedyrer og dokumenter Ptil har fått fra selskapet sto det enkelte steder at ledervervet skulle følge regelen om årlig rullering, slik loven sier, og i andre dokumenter og referat at det skulle velges fra møte til møte. I oversikten over FS-AMU sto det at det i hvert møte kunne velges hvilket selskap som skulle ha ledervervet.
- I mottatt oversikt over medlemmer til FS-AMU fremkom det ikke ved navn hvem som var valgte medlemmer eller vara. I tilsynet fikk vi bekreftet at flere medlemmer rullerte på å sitte i AMU. Dette undergraver kontinuitet i AMU og vanskeligjør sikring av kompetansen til medlemmene i utvalget.
- Det var ikke avholdt FS-AMU på innretningen hvor de faste entreprenørene om bord er representert med arbeidstaker og arbeidsgiverrepresentanter. Operatøren og noen fra entreprenørene (uklart fra hvilken side) var representert i enkelte av møtene, men kategorisert som observatører.
- Referatene fra lokale AMU-møter var svært korte og det er vanskelig for personell som ikke hadde deltatt på møtene å se hvilke saker som hadde vært diskutert og hvilke aksjonspunkter sakene hadde resultert i. Referatene inneholdt i all hovedsak kun en agenda.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-3. om arbeidsmiljøutvalgets oppgaver,og kapittel 3. om valg, opplæring m.m. av verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Oppbevaring og håndtering av eksplosiver
Beskrivelse
Manglende merking av angitt sted for oppbevaring av eksplosiver
Begrunnelse
På tidspunktet for tilsynsaktiviteten kom det frem at sted for oppbevaring av eksplosiver ikke var fysisk merket. Selv om personellet som var om bord under tilsynsaktiviteten var klar over hvor en skal oppbevare eksplosiver bør stedet også fysisk merkes. Det viste seg også under verifikasjonsrunden at selve konteineren som inneholdt eksplosiver heller ikke var merket med det internasjonale tegnet for eksplosiver. Dette ble imidlertid rettet opp umiddelbart etter at dette ble påpekt. Det ble og hevdet at ved behov for å fjerne eksplosivene ved en fare og ulykkessituasjon vil en måtte bruke kran for å løfte eksplosivene over bord og videre at en er avhengig av å bruke ROV for å frikoble konteineren med eksplosiver fra krankrok.
Hjemmel
Sikt fra tårnbu
Beskrivelse
Mangelfull sikt fra tårnbu.
Begrunnelse
På tidspunkt for verifikasjonsrunden og ved besøk i tårnbua, viste det seg at vinduene med sikt ned mot dekksområdet var noe skitne. Det ble hevdet at dette skyldtes at vindusviskerne var defekte, men at nye var under bestilling. Det er svært viktig å ha god sikt over arbeidsområde nede på dekk og tårnstruktur under klargjøring og operasjon av ulike typer intervensjonsaktiviteter.
Hjemmel