Erfaringsoverføring og læring vedrørende helikopterdekk
Beskrivelse
Gjentakende observasjoner og mangelfull erfaringsoverføring fra prosjekter på helikopterdekk i Equinor.
Begrunnelse
Equinor har ikke i tilstrekkelig grad vurdert tilsyn og erfaringer fra andre innretninger på sokkelen, samt observasjoner i tilsynsrapporter gjort i prosjekt og på verft.
Aasta Hansteen helikopterdekk ble satt i drift på Stord, men under tilsynet om bord blir det allikevel funnet avvik og merknader på helikopterdekk som også er funnet på andre Equinor installasjoner. Eksempler på gjentakende observasjoner på helikopterdekk er:
- der hvor det er nedsenket gangveg og plattformer for adkomst til helikopterdekk er disse ofte prosjektert og bygget slik at de er bredere enn forskriftens krav og dermed utgjør hinder i hinderfri 180 gr. ut- og innflygingssektor,
- diverse strukturer som: antenner, høyttalere, lysarmaturer, kabinettskap/kontainere, rekkverk og slukkeapparater ofte monteres slik at de utgjør hinder i hinderfri 210 gr ut- og innflygingssektor.
Helikopterdekket på Aasta Hansteen er ikke vinterisert. Det ble i intervju opplyst at det i prosjektet ble gitt innspill til design om vinteriseringstiltak basert på erfaringer gjort på helikopterdekket til Åsgard B – som ligger lenger sør i Norskehavet. Det er nå på Aasta Hansteen gjort erfaringer med snø på dekk flere ganger. Det er ikke varmekabler på hverken helikopterdekk eller rømningsveier. Under tilsynet fikk vi opplyst om at det var utfordrende å måke helikopterdekk på grunn av landingsnettet. På grunn av lav temperatur var det heller ikke vurdert som trygt å spyle helikopterdekket.
Hjemmel
Styrende dokumenter for å sikre forsvarlige løfteoperasjoner
Beskrivelse
Styrende dokumenter for å sikre forsvarlige løfteoperasjoner var ikke utformet slik at de oppfylte sine tiltenkte funksjoner på Aasta Hansteen.
Begrunnelse
Det lokale tillegget for løfteoperasjoner «SO10660-Opr, Final ver. 1» for Aasta Hansteen hadde mangler og framstod som uferdig ut fra den driftserfaringen som forelå siden oppstart i april 2018. Noen mangler vi registrerte:
- Det kunne ikke redegjøres for om det var utført risikoanalyser eller vurderinger for hva som vil være realistiske lokale værbegrensninger om bord for å utføre sikre løfteoperasjoner etter driftserfaringen på innretningen siden oppstart:
- I det lokale tillegget var det angitt en maks bølgehøyde på 5 meter for kranoperasjoner, men det var vår forståelse at kranoperasjoner måtte stanses i god tid før denne bølgehøyden. Det kunne ikke forelegges oss en værbegrensning som anga realistiske grenser for løfteoperasjoner, ut fra det bevegelsesmønsteret som var erfart til nå på innretningen, for hverken internløft, sjøløft eller personelløft med offshorekranene.
- Det var i denne forbindelse heller ikke kommunisert ut i beredskapsorganisasjonen eventuelle konsekvenser dette ville kunne få for MOB-båt beredskap eller vurderinger i forhold til DFU 05 fallende last ifm med løfteoperasjoner.
- Det var ikke kjennskap om bord til om det var gjort vurderinger ved bruken av kranene når krengningen av innretningen ble mer enn 3 grader. Dette siden det var alarm i kranene ved denne krengningen. Denne begrensingen var heller ikke beskrevet i de lokale tilleggene for løfteoperasjoner.
- Rutiner, lokasjoner og ansvarsforhold for lagring og oppfølging av løst løfteutstyr var ikke beskrevet i kapittel 13, det var kun en overskrift. Det er også uklart for oss hvordan det sikres at løst løfteutstyr, som henger blant annet i truckgarasjen uten tilsyn, sikres å være klar for bruk i periodene mellom de årlige kontrollene. Utstyret henger fritt tilgjengelige for bruk uten at det ble forelagt oss noen inspeksjonsprogram imellom de årlige intervallene.
- Behov for sjøsikring i kapittel 16 bør revideres for å reflektere erfaringer med bevegelser med tanke på krav til sikring og plassering.
Det var heller ikke under tilsynet tilgjengelig dokumentasjon på at bevegelsene og akselerasjonene, som vi forstår er større enn forventet, er avklart med produsentene av dekkskranene og heisene for å sikre at de fortsatt er innenfor kriteriene de ble bygget i henhold til, eller om det er behov for operasjonelle begrensninger.
Equinor har valgt å bruke NORSOK R-003 om sikker bruk av løfteutstyr som norm i sitt styringssystem.
Hjemmel
Roller, ansvar og myndighet
Beskrivelse
Roller, ansvar og myndighet for å sikre forsvarlige løfteoperasjoner er ikke tilstrekkelig samordnet på Aasta Hansteen.
Begrunnelse
Vår oppfatning var at rolleforståelse, samspill og avklaringer mellom rollene som Teknisk Ansvarlig (TA) og Operasjonelt Ansvarlig (OA), og også D&V Leder når det gjaldt løfteutstyr var uklar. Dette inkluderte også landorganisasjonen sin rolle og oppfølging. Disse rollene er godt beskrevet både i NORSOK R-003 og Equinor sin egen beskrivelse i OMC01, og knytning til stilling er også definert i lokale tillegg for løfteoperasjoner for Aasta Hansteen.
Det kan imidlertid synes, ut fra våre observasjoner, som at det er usikkerhet om hvem som har ansvar for og skal følge opp for eksempel:
- Vedlikeholde og oppdatere materialhåndteringsplaner.
Det var ikke mulig for oss å få en beskrivelse av hvem som har ansvaret for å formidle behov for endringer i planene, og hvem disse skal formidles til. Under intervju kom det fram at dette også var ukjent om bord på Aasta Hansteen. Det kom også fram at det hadde vært nødvendig å detaljplanlegge løfteoperasjoner i forbindelse med materialhåndtering for jobber som var utført på grunn av at materialhåndteringsplanene var feilaktige eller uklare. Vi så at det var svakheter og mangler i planene, og flere behov for korreksjoner. Videre ser vi at planene kun foreligger på engelsk.
- Oppfølging og avklaring om kompenserende tiltak i forbindelse med feil på løfteutstyret, og oppfølging av dette.
Under intervju med OA og TA, fikk vi forståelse av at dette ikke var formalisert gjennom systemer om bord under intervju med OA og TA. Konkret vises til et eksempel med ståltau på Sørkran som var underkjent av FA Logistikk grunnet korrosjon dagen før vi kom ut på innretningen, uten at det var etablert bruksbegrensninger i påvente av en vurdering fra FAK (FagAnsvarlig Kontakt) i landorganisasjonen. Vi ble fortalt at det var innført forbud mot personelløft med denne kranen, men da vi forøkte å forstå hvordan dette var videreformidlet og dokumentert fant vi ingen systematikk som ivaretok avviket. Det var i denne forbindelse heller ikke kommunisert ut i beredskapsorganisasjonen konsekvenser dette fikk for MOB-båt beredskapen på det tidspunktet vi ble gjort oppmerksom på forholdet, eller innført kompenserende tiltak i forhold til beredskapen for dette.
- Krav til kompetanse og etablering av system for dette for å sikre at løfteoperasjoner utføres med tilstrekkelig kvalifisert personell.
Vi fikk se et kompetanseregister på et regneark som ble fulgt opp av D&V Leder, men denne oversikten var ikke kjent av OA og TA om bord når vi etterlyste den. Det er ut fra dette vår forståelse at disse stillingen ikke har tilstrekkelig kjennskap til personellets kompetanse både når det gjelder vedlikehold og løfteoperasjoner.
- Dokumentert utstyrsspesifikk opplæring på alt løfteutstyr.
Vi ble gjort oppmerksom på at det ikke finnes et register over hvem som har fått hvilken opplæring, men at det jobbes med en løsning. Det var også uklarhet omkring hva som faktisk skulle inngå i den utstyrsspesifikke opplæringen for det enkelte utstyret. Det kom også fram at D&V leder hadde et delansvar både for å følge opp kompetanse og utstyrsspesifikk opplæring i denne sammenhengen uten at dette kommer fram i de lokale tilleggene for løfteoperasjoner.
Equinor har valgt å bruke NORSOK R-003 om sikker bruk av løfteutstyr som norm i sitt styringssystem.
Hjemmel
Materialhåndtering
Beskrivelse
Mangelfull utforming for effektiv og forsvarlig materialhåndtering med offshorekraner og fastmontert løfteutstyr.
Begrunnelse
Vi har valgt å vurdere materialhåndtering som to hovedaktiviteter, henholdsvis:
- Tilrettelegging for materialhåndtering med bruk av offshorekranene
- Tilrettelegging for materialhåndtering i forbindelse med drift og vedlikehold av utstyr, systemer og anlegg på innretningen.
Tilrettelegging for materialhåndtering med bruk av offshorekranene: Det ble under tilsyn på Stord i byggefasen identifisert flere mangelfulle løsninger for materialhåndtering for å ivareta sikker bruk av offshorekranene. Dette var hovedsakelig relatert til manglende og utilstrekkelig bumper- guide- og beskyttelses-struktur for å få kontroll på lasten og/eller få den plassert i riktig posisjon uten bruk av styretau eller at dekkspersonell må berøre last.
Etter tilsynet på Stord, og i forbindelse med søknad om samtykke til å ta i bruk Aasta Hansteen tok Equinor initiativet til et møte, som ble avholdt 29.1.2018. Hensikten var å presentere løsninger for å tilrettelegge lagringsdekk for sikre løfteoperasjoner med offshorekranen. Arbeidet skulle igangsettes før innretningen ble slept ut til feltet. Eventuelle begrensninger skulle legges inn i operasjonelle prosedyrer inntil utbedring var utført.
Tilsynet nå avdekket at flere dekksarealer og områder planlagt for løfteoperasjoner med bruk av offshorekranene fremdeles var mangelfullt eller manglende utformet. Eksempler på dette var:
Dekksområde for helikopterdrivstoff-tanker: Dekksområdet for lagring av helikopterdrivstoff-tanker med bruk av sør-kranen, var utformet med en rammestruktur for helikopterdrivstofftanker. Rammen var installert mellom et trappetårn ved siden av helikopterdekk og en ventilasjonshette. Toppen av rammen lå betydelig lavere enn omkringliggende struktur og utstyr. Det var ingen bumper struktur, kun en underdimensjonert liten guide-struktur på toppen av rammen. Det var heller ikke bumper- guide- og beskyttelsesstruktur i omkringliggende områder. I tillegg skapte ventilasjonshetten delvis blindsone for kranoperatør. Området var heller ikke egnet for at dekkspersonell kunne gå inn i området under løfteoperasjoner for å hjelpe til med å få tankene i riktig posisjon for tilkopling av slanger. Vår vurdering var fremdeles at slik området og rammen var utformet, var dette området dårlig egnet for kranoperasjoner. Vi fant heller ikke kompenserende tiltak for å redusere risikoen under løfteoperasjoner for området i operasjonelle prosedyrer.
Kjemikaliedekk: Kjemikaliedekk var generelt godt utformet, men støtter/guider mellom tankene var underdimensjonert. Dette vistes ved at flere støttestrukturer var bøyd og hadde sveiser med sprekker.
Lastedekk mellom kjemikaliedekk og kjøkkendekk: Det var gjort noe arbeid med bumper-og guide-struktur på dette dekket, men det mangler fremdeles bumper- og beskyttelsesstruktur for veggen mot boligkvarter. For å kompensere ble det ved behov plassert kontainere mot denne veggen for å hindre at last traff og skadet den. Dette var en brannvegg med en del rør og utstyr. Operativt personell hadde etablert løsningen for å kunne utføre sikre kranoperasjoner i området. Beskyttelseskontainerne som også måtte løftes inn og plasseres nær veggen ved behov medfører også risiko under plassering. Dette må derfor være å anse som en absolutt temporær løsning.
Dekksarealer og områder var ikke planlagt for materialhåndtering og løfteoperasjoner med bruk av offshorekranene: Med referanse til vår rapport etter tilsyn på Stord, dater 8.-10.1.2018, kap 5.1.1. Her så vi flere dekk om bord som hadde store åpne dekksflater med direkte og god sikt fra offshorekranene. Dette gjaldt blant annet flere «future» dekk på installasjonens sør- og nordside, samt riser pull-in dekket. Det kom fram i tilsynet den gang at disse dekkene ikke var planlagt for bruk som lastedekk og materialhåndtering, selv om flere av dekkene på tidspunktet for tilsynet delvis var tatt i bruk, og det var allerede synlig skade på en brannvegg forårsaket av løfteoperasjoner.
I møtet 29.1.2018 ble det ikke framlagt planer for utforming av disse dekkene som framtidige lastedekk. Under tilsynet nå fikk vi opplyst at bl.a. riser-pull in dekket ble benyttet som laste- og lager-dekk under hele prosjektet uten at det var gjort utbedringer eller satt restriksjoner for bruk. Dekket ble også på tidspunktet for tilsynet fortsatt benyttet som laste-og lager-dekk pga. plassmangel. Det samme gjaldt for et av future dekkene. Vi ble informert at det periodevis planlegges for stor aktivitet ifm. brønnoverhalinger og løfting av kontainere og utstyr som skal benyttes. Siden det ikke var noen bumper- guide- og beskyttelses-struktur inn mot prosessanlegget, så operasjonelt personell også her som eneste løsning å plassere kontainere som beskyttelse for å kunne utføre sikre kranoperasjoner i området. Dette er kontainere som også må løftes inn og plasseres nær anlegget, hvilke også vil medføre risiko. Også her må dette derfor være å anse som en absolutt temporær løsning.
Det ble fremdeles observert manglende beskyttelse av utstyr som brannskap, elektriske installasjoner og ventiler som kan bli utsatt for treff av last under materialhåndtering på flere av dekkene.
For de lagerdekkene som fremdeles var mangelfullt eller manglende tilrettelagt var det ikke kjent om bord eller beskrevet i lokalt tillegg at disse dekkene ikke var laste- og lager-dekk og hadde restriksjoner. Heller ikke krav til kompenserende tiltak var beskrevet i noen operasjonelle prosedyrer vi ble forelagt, annet enn at lokalt tillegg beskriver at det må vurderes samtidig behov for både signalgiver og anhuker under visse værforhold. Dette gjelder generelt for hele innretningen pga. store bevegelser og trange landingsområder, og vi anser ikke dette som restriksjoner for mangelfull og manglende utforming av lagerdekk.
Vi observerte i vår tilsynsrapport fra januar 2018 at det ikke var fullstendig kartlegging av løftområdene. Equinor sin presentasjon i møtet 29.1.2018 tok for seg noen områder for utbedring. Vi så imidlertid under tilsynet nå at det ikke forelå en kartlegging eller vurdering om løfteområder som var tatt i bruk var utformet tilstrekkelig til å kunne utføre løfteoperasjoner og materialhåndtering på en sikker måte.
Tilrettelegging for materialhåndtering i forbindelse med drift og vedlikehold av utstyr, systemer og anlegg på innretningen: Det ble under tilsynet observert at traverskraner, en-baneskinner, løftebjelker og løfteører var plassert høyt over utstyret det skal brukes til. Noen steder var det anslagsvis 8 til 11 meter over utstyret. Løfteutstyret som løpekatter, taljer og lignende som skal monteres på disse ligger lagret på annet sted. Dette løfteutstyret er ofte tungt og vanskelig å håndtere. Observasjonen var at vi ikke kunne se at det er tilrettelagt for montering og demontering av dette utstyret, hverken med løfteører (svanehalser) på løftebjelker eller tilkomster. Dette er utstyr som i liten grad er tatt i bruk og derfor er det liten erfaring med det.
Vi observerte også at mange av løftebjelkene og løfteørene ikke var i korrekt posisjon i forhold til utstyret det skulle håndtere (ute av senter), hvilke medfører skjevtrekk og feilbelastning på løftepunktene.
Inn og ut løfting av PSV’er har allerede blitt utført og erfaringen med opphengspunktene for løfteutstyret var at dette ikke kunne benyttes som tiltenkt både fordi det var vanskelig å henge opp løfteutstyret som skulle løfte ventilene, men også fordi flere av opphengspunktene var utenfor senter. Mekanikere måtte derfor finne alternativer med bruk av stillas og midlertidig rigging. Ut fra intervjuer fikk vi forståelse av at det nå var opp til hver enkelt å avgjøre hvordan inn og ut løfting skulle gjennomføres.
Vår vurdering var at flere av de valgte løsningene er tungvinte, resurskrevende og ikke har en utforming som ivaretar sikre løfteoperasjoner.
Hjemmel
Materialhåndteringsplaner
Beskrivelse
Materialhåndteringsplaner for Aasta Hansteen var ikke utformet slik at materialhåndtering kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte.
Begrunnelse
Gjennomgang av materialhåndteringsplaner viste at disse ikke inneholdt beskrivelse av nødvendig løfteutstyr som skal brukes, selv for utstyr med vedlikeholdsintervaller kortere enn to år.
Vi valgte ut noen utstyrsenheter for å sjekke i materialhåndteringsplanen for utstyret om det var beskrevet hva slags løfteutstyr som skulle brukes og hvordan dette skulle monteres og demonteres. For de utvalgte enhetene fantes dette ikke. Operasjonelt personell innen materialhåndtering visste heller ikke, og antok muligens bruk av stillaser/hevbar plattform, men mente også at mange av løsningene trolig krevde spesialkompetanse innen rigging for å få montert utstyret. Bruk av høye stillaser eller hevbar plattform kunne også være et problem med de uforutsette bevegelsene om bord.
Flere av løsningene krevde løfteutstyr med eksempelvis kjettingtaljer med 8-11 meter løftehøyde, men det var vår forståelse at dette var utstyr som ikke inngikk i standard riggerutstyret om bord (rigge kontaineren) og følgelig ikke tilgjengelig.
Flere av utstyrspakkene, eksempelvis gasskompressor og andre tilsvarende utstyrspakker har vanligvis eget tilpassede løfteutstyr som løfteåk og lignende. Vi etterspurte om det var kontroll på slikt utstyr, men dette var ikke kjent for personellet om bord. Vi sjekket også et par enheter i materialhåndteringsplanene om dette var inkludert der, men kunne ikke finne det.
Equinor har valgt å bruke NORSOK R-002 om lifting equipment og NORSOK R-003 om sikker bruk av løfteutstyr som normer i sitt styringssystem.
Hjemmel
Enkle løfteinnretninger
Beskrivelse
Bruk av enkle løfteinnretninger var ikke risikovurdert for å redusere sannsynligheten for at det oppstår fare- og ulykkessituasjoner
Begrunnelse
Enkle løfteinnretninger var ikke tilstrekkelig risikovurdert. Enkle løfteinnretninger er løfteinnretninger der bruk er vurdert til ikke å medføre fare for liv og helse. For noen av disse stilles det blant annet lavere krav til kompetanse for å operere. I lokale prosedyrer for løfteoperasjoner er alle løfteinnretninger om bord, med følgende unntak, definert som enkle:
- dekkskraner
- riser pull in vinsj
- svingkraner i turbiner
- traverskraner og taljer som brukes gjennom luker
Vi ble under tilsynet ikke forelagt en risikovurdering for de løfteinnretningene som var klassifisert som enkle der det framgår at bruk er vurdert til ikke å medføre fare for liv og helse.
Hjemmel
Bemanning av livbåt
Beskrivelse
Bemanning av livbåtførerlaget er ikke tilstrekkelig for å kunne håndtere evakuering med livbåt på en effektiv måte.
Begrunnelse
I Sårbarhetsvurdering av beredskapsorganisasjonen på Aasta Hansteen står det beskrevet «Aasta Hansteen har imidlertid en båttype som krever 3 besetningsmedlemmer.».
I beredskapsrapporten vi mottok om bord, er livbåtlaget satt opp med et personell på 2, dette ble også bekreftet i intervju. Det ble i intervju uttrykt bekymring for hvordan oppgavene skulle fordeles med en bemanning på 2. De var blitt fortalt at de kunne peke ut en kollega til å hjelpe til, noe vi mener er lite robust.
Hjemmel
Kompetanse, opplæring og trening av personell
Beskrivelse
Den ansvarlige sikrer ikke tilstrekkelig innretningsspesifikk kompetanse, opplæring og trening av personell om bord.
Begrunnelse
Under dokumentgjennomgang, stikkprøver i DaWinci, samt i intervjuer med både ledelse og innsatslag, ble det observert mangler i innretningsspesifikk kompetanse, opplæring og trening av personell om bord. Noen eksempler er:
- Dokumentert utstyrsspesifikk opplæring på løfteutstyr for en del av utstyret om bord var ikke utført. Det er for oss ikke mulig å gi konkrete eksempler på utstyr og personer, da vi under intervju ble fortalt at det var gitt opplæring for noe utstyr til noen brukere, men at det ikke forelå en oversikt over brukere og det utstyret de hadde fått opplæring på.
- Gjennomgang i DaWinci avdekket at det ikke er dokumentert gjennomførte treninger for sikker rømning fra SPAR av S&R-lag eller førstehjelpslag om bord.
- Innretningen disponerer en personellkurv, FROG, som en mulighet for bruk til overføring av personell mellom innretningen og fartøy. Det er ingen beskrivelse av tiltenkt bruk i eksempelvis beredskapsplan eller i lokale prosedyrer. Det var ikke trening, eller planer om dette, for hverken kranfører og dekksoperatører eller beredskapspersonell.
- Det var ukjent for både plattformeledelse og innsatspersonell at beredskapsfartøyet Havila Troll kan ta både livbåt og MOB-båt om bord i hekken.
- Begrensninger (arbeidsoppgaver og oppholdsområder om bord) for MOB-båt personell ved arbeid over sjø er beskrevet i beredskapsanalyse, men i intervju ble det opplyst om at dette ikke var kjent for MOB-båt mannskapet.
- Det finnes ikke en formalisert sjekkliste for opplæring av personell i sentralt kontrollrom (SKR).
Det er vår vurdering at det ikke legges til rette for effektiv innretningsspesifikk opplæring og trening av personell om bord.
Hjemmel
Ytelseskrav til beredskap
Beskrivelse
Manglende kompenserende tiltak der ytelseskrav til beredskap enten ikke er verifisert eller møtt.
Begrunnelse
I søknad om samtykke står det beskrevet at Aasta Hansteen ivaretar tidskravet til medisinsk evakuering på 3 timer. I presentasjon gitt på land 23.mai 2019 ble det opplyst at av syv SAR-oppdrag i perioden 2018-2019, er det kun ett oppdrag som er innenfor tidskravet på 3 timer. Referer her også til vår referanse 2018/1495 Tilsynet med forutsetninger for områdeberedskap Halten Nordland, Avvik 5.1.1 Forhold til forutsetninger i søknad om samtykke.
Ved måling av ytelseskrav for personellkontroll (POB-kontroll) i forbindelse med mønstring til livbåt, er tidskravet 25 minutter i DaWinci, mens det i beredskapsanalysen står 12 minutter. Vi fikk opplyst at det er 17 minutter som skal være korrekt, her ble det henvist til DFU 16 Evakuering. Denne beskriver 12 minutter for mønstring og registrering, og 5 minutter til å gå om bord i livbåten. Slik vi ser det er 17 minutter da evakueringstiden og ikke personellkontroll.
Sårbarhetsanalyse anbefaler at MOB-båt sjøsettes en gang pr tur. I perioder der dette ikke er mulig anbefales alternativ trening. På Aasta Hansteen er ikke denne anbefalingen fulgt. De var heller ikke kjent med hva alternativ trening inneholder.
Under tilsynet fant vi ikke bevis på at det er utført MOB-båt øvelser, eller måling opp mot ytelseskrav på 8 minutter siden Aasta Hansteen ankom feltet i april 2018, ref. kommentar til ytelseskrav til DFU 7, R.YK-3, Beredskapsanalyse Aasta Hansteen. Det ble under tilsynet avholdt en MOB-båt øvelse, der ytelseskravet på 8 minutter ikke ble møtt. I beredskapsanalysen for Aasta Hansteen er utstyrs- og påkledningskontainer til MOB-båt laget anbefalt flyttet nærmere MOB-båten for å nettopp kunne innfri raskere påkledning for MOB-båt laget og implisitt møte kravet for å redde personell i sjø. Kontaineren er ikke tatt i bruk, og under tilsynet ble det ikke fremlagt noen tidsplan på når dette skal innføres.
Det ble utført test av skumslokningsanlegget (pop-up) for helikopterdekket mens vi var om bord. Det skal kunne dokumenteres at skumslokningsanlegget leverer skum innen 15 sek. etter at det er aktivert, mens det her ble målt at systemet hadde full spredning/dekning etter 18 sek.
Hjemmel